Amerikaneren kom til Norge for å forske på bjørn, og fant ut hvor avhengige de er av blåbær

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

FAKTA

Ashlee Jean Mikkelsen

• Har skrevet avhandlingen The effects of diet and metabolism on the life history of an omnivorous carnivore.
• Hun  disputerte ved Universitetet i Sørøst-Norge den 1. november.2024.

— Doktorgraden min ser på brunbjørnens energiforbruk sett opp mot kosthold, og hvordan bjørnen fordeler energiforbruket mellom vekst og reproduksjon. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Bjørner overvintrer og derfor har de et veldig interessant energibehov. De må få all mat de trenger på våren og sommeren for å overleve gjennom vinteren. De går i hi i fem til syv måneder. I science fiction går mennesker inn i en kunstig søvntilstand i flere år hvis de er med på romfart, uten at musklene deres forvitrer eller forsvinner. Det gjør jo bjørnen om vinteren, og likevel er det en evne forfattere skriver om i science fiction fordi det virker så usannsynlig for mennesker. Dyr gjør dette hele tiden og har gjort det i tusenvis av år. Det finnes mange løsninger i naturen for problemer mennesker har. 

— Hva har du gjort av metode?

— Doktorgraden min er del av det skandinaviske brunbjørnprosjektet som har pågått i 40 år. Der har man overvåket samme populasjon brunbjørn i Sverige i over 40 år. Forskerne fanger bjørnene og gir dem id-nummer, så de kan følge med over tid på når bjørnene kommer ut av hiet sitt, følge med på vekt, høyde og reproduksjon. 

— I prosjektet mitt hadde jeg estimater på brunbjørnens kosthold de siste 25 årene, og estimerte kalori- og næringsinnhold på den. Jeg sjekket dette mot hva slags tilstand bjørnens kropp var i, og om de hadde reprodusert seg eller ikke. Jeg har brukt kjemi, statistikk og ting som hormonekstraksjon. 

— Møtte du noen brunbjørner?

— Ja, jeg var med i felten to ganger. Jeg fikk være med på å fange bjørn og samle data. Jeg har ikke møtt noen bjørner i det fri, med tanke på at den blir bedøvet og sover.

— Ingen klapping?

— Nei, ingen klapping. 

— Hva finner du?

— Det største funnet er at i den svenske populasjonen er bjørnene veldig avhengige av blåbær. Generelt står bær for 89 prosent av kostholdet til bjørnene. Et annet hovedfunn er at kjøtt er ikke en stor del av kostholdet til bjørnene, som motsier hva vi har trodd før. 

— Da jeg først fikk resultatene så trodde jeg at jeg hadde gjort feil. Jeg sa det til kollegaene mine og de sa, nei, dette har vi mistenkt en stund. Det utfordrer bildet mange har av bjørner. De er ikke bare store, kjøttetende rovdyr. De foretrekker bær og er svært sunne. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg er jo ikke fra Norge, men USA, så det var mange nye ting å venne seg til. Jeg flyttet til Bø, som er ganske smått. I Oslo er det jo et litt større internasjonalt miljø. Det er noen internasjonale stipendiater her, men Bø er en liten by. Så det har vært utfordrende. I tillegg måtte jeg lære meg et nytt system, og kulturen på universitetene var ganske annerledes. 

— Hva liker du mest med Norge?

— Dette høres kanskje rart ut, men det jeg liker så godt å kunne reise og oppleve nye kulturer. Jeg har opplevd flere unike kulturer i Norge enn jeg har gjort i USA. Så jeg har likt å reise rundt i Norge. 

— Jeg er glad i Bergen. Det er en skjønn liten by og universitetet har en vakker hage. 

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Ikke i det hele tatt! Ikke engang litt. Det har selvfølgelig vært utfordrende, men i USA er det hard konkurranse om ph.d.-stillinger så jeg var forberedt. Jeg visste det ville bli tøft. Personlig så elsker jeg forskning, og det er hva jeg kom hit for å gjøre. Så selv om det var vanskelig, så vet jeg at jeg var forberedt. 

— Kom du i mål på normert tid?

— Ja, jeg var ferdig en måned før tiden, så nå jobber jeg videre med annen forskning til kontrakten min er ferdig. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg har en kort postdoktor-stilling i Berlin, så jeg flytter dit i januar og skal være der et par måneder. Målet mitt er å jobbe videre med veilederen min og fortsette arbeidet fra doktorgraden, gjerne med fokus på brunbjørner.