Høyre «eier» utdannings­politikken. — Har hele tiden vært tydelige

Ved stortingsvalget i 2001 hadde SV og Høyre omtrent like stort sakseierskap på politikkområdet utdanning/skole. Det viser oversikten fra Valgforskningsprogrammet 2001-2017. 27 prosent mente SV hadde best politikk her, mens 28 prosent mente Høyre hadde best politikk.

Mye har skjedd siden den gang. Som professor i statsvitenskap, Bernt Aardal nylig sa til Khrono har SV hatt et voldsomt fall ved de to siste stortingsvalgene når det gjelder sakseierskap til dette feltet.

Høyre på topp

Ved stortingsvalget i 2017 var det bare 11 prosent av velgerne som mente SV hadde den beste utdanningspolitikken, mens 30 prosent mente Høyre hadde den beste utdanningspolitikken.

For tiden skiller dermed Høyre seg ut som partiet med størst eierskap til dette politikkområdet. Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, mener dette handler om at Høyre i utdanningspolitikken er gjenkjennelige og konsekvente.

— Vi har sagt at det viktigste er å ha en god lærer, og har brukt de store kreftene på en satsing på videreutdanning og et lærerløft. Vi har sagt at det er avgjørende med med gode grunnleggende ferdigheter. Dette kom inn med Kunnskapsløftet. Vi har konsekvent prioritering av de store pengene til mer intensivopplæring for de elevene som ligger etter, sier hun til Khrono.

— Mens andre partier har byttet standpunkt og hovedsaker annethvert år, har Høyre hele tiden vært tydelige på hva vi prioriterer i norsk skole, sier hun.

Høyre har også stått bak noen av de store reformene innen høyere utdanning, som kvalitetsreformen og strukturreformen.

les også:

SV har mistet «eierskapet» til utdanningspolitikken, mener valgforsker:— Et voldsomt fall

— Er ingenting som engasjerer Høyre-medlemmer mer

— Så er det en annen ting, som er litt mindre håndfast, men som er viktig. Det er ingenting som engasjerer Høyre-medlemmer mer enn å diskutere skolepolitikk. Det ligger i blodårene til Høyre-folk. Jonas Gahr Støre nevnte skole med ett ord i sin landsmøtetale. Det hadde vært helt uhørt om Erna Solberg holdt en landsmøtetale uten å framheve skole, og det er uaktuelt for oss å gå til valg uten at dette er en toppsak, sier hun.

Tybring-Gjedde mener det er viktig å jobbe med politikkutvikling innenfor dette feltet.

— Det er slik man skaper debatt. Da må man prioritere. Det er ikke rart at det blir lite debatt om dette i SV. De lover jo å bruke nesten 20 milliarder på gratis SFO, heldagsskole og skolemat. Da er pengene brukt opp, sier hun.

Klassisk høyre-venstre-akse

Utdanning som politikkfelt handler ikke om for eller mot, men om hvilke virkemidler man mener er best.

— Men det er ikke alltid så lett å skille partiene, sier valgforsker og statsvitenskap-professor, Bernt Aardal.

Likevel kan klare skiller vise seg innenfor den klassiske høyre-venstre-aksen.

— For eksempel: Skal man satse på en offentlig enhetsskole eller åpne mer for private aktører? I den tiden da SV hadde høyt eierskap til utdanning var nettopp dette temaet viktig — og SV var den tydeligste motpolen til Høyre, sier Aardal.

Han sier at man til en viss grad ser det samme skillet nå — men at det nå er Arbeiderpartiet som målbærer venstreside-synet.

— Hvis vi legger sammen sakseierskapet på utdanning for SV og Ap de siste valgene, er det på høyde med Høyre. Høyre har blitt en tydelig motstander. Det gjør også at Venstre, som alltid har vært et skole- og lærerparti, ikke helt klarer å markere seg nok her, sammenlignet med de andre, sier han.

les også:

SV vil endre opptaksreglene. — Dagens system fører til et enormt karakterpress

Utdanning som utjevning?

Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam, tror at noen utdannings-temaer kan bli aktuelle i årets valgkamp: Inntakssystemet til videregående skole og debatten om fritt skolevalg, kompensasjon for tapt undervisning i forbindelse med pandemien, og høyere utdanningstilbud over hele landet.

— Hvorfor tror du SV har tatt vekk utdanning som en toppsak denne valgkampen?

— Det er vanskelig å si. De har nok prøvd å spisse budskapet sitt. De har gått litt bort fra en rendyrking av heldagsskolen. Nå snakker de heller om gratis skolefritidsordning (SFO) til alle. Dette er å dra utjevningsperspektivet inn i skolestrukturen. SV mener nok at ulikhet er et tema som brenner såpass mye nå, at det er der de først og fremst må legge inn støtet, sier Takvam til Khrono.

— Hvorfor tror du Høyre har klart å få den tydeligste rollen som utdanningsparti?

— De har tradisjonelt hatt eierskap til dette temaet, med en tankegang rundt den såkalte kunnskapsskolen. De har hatt en helhetlig tilnærming til utdanningspolitikk — både pedagogisk, kunnskapsmessig og ideologisk. Høyre argumenterer for at utdanning er svaret på ulikhet. Mange har nok hatt sansen for dette, sier han.

Utjevning

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Høyre-politiker, Mathilde Tybring-Gjedde er enig i at Høyre ser på utdanning som en utjevnende faktor.

— God undervisning kan faktisk løfte elever som har foreldre med lav utdanning eller inntekt. Her er det en reell konfliktlinje. Det framstår ikke som om Arbeiderpartiet og SV ser på utdanning på denne måten. De snakker om tilgang til SFO. Vi snakker kvalitet i utdanningen. Venstresiden er raskere ute med å forsvare skoler som får dårlige resultater. Vi i Høyre mener ikke det er elevens skyld om skolen ikke har klart å løfte dem. Det er viktig å ha høye ambisjoner på vegne av elevene, sier Tybring-Gjedde.

De gamle konfliktlinjene i skolepolitikken fra 90-tallet er nå tilbake, mener Mathilde Tybring-Gjedde.

— Senterpartiet, SV og deler av Arbeiderpartiet ønsker å fjerne nasjonale prøver. Noen går til valg på å fjerne kompetansekrav til lærere, og vi har igjen fått en diskusjon om hvorvidt man trenger mindre lese- og regneopplæring i 1. klasse, sier hun.

les også:

Venstre har skolepolitikk som en av tre fanesaker foran valget

Viktig med en overordnet fortelling

For å klare å få eierskap til et saksområde er det ifølge Aardal viktig at enkeltsakene knyttes til mer overordnede, ideologiske perspektiver.

— Når vi studerer velgeradferd, ser vi at det er en tendens for mange å se politikk som summen av enkeltsaker. Men det er vanskelig for velgerne å forholde seg til det. De trenger litt hjelp til å se ideologiske mønstre.

Aardal trekker fram Senterpartiet som et parti som har lyktes godt med dette i det siste.

— De lager en fortelling rundt det som skjer i politikken, som er preget av en felles fortelling om sentralisering og distriktsfiendtlighet. Dermed klarer de å plassere temaene inn i en større fortelling, uansett hva de snakker om. Dette er litt vanskeligere for en del andre partier, sier han.

Bredde i sakseierskap

— Arbeiderpartiet hadde også et relativt høyt sakseierskap til utdanning i 2017, på 22 prosent. Men, som Høyre, har de sakseierskap til ganske mye, sammenlignet med de mindre partiene. Hva handler dette om?

— Vi kaller det for «sakseierskapsbredde». De to største partiene har en mye større bredde i sakseierskap enn nesten noen av de andre partiene. Det er på mange måter en fordel for dem, men hvis en enkeltsak plutselig blir dominerende, kan de få sterk konkurranse fra mindre partier med en tydelig profil på akkurat det — som Senterpartiet med distriktspolitikk, sier han.

les også:

Slik stemmer studentene ved valget