Debatt ● tvedt solberg og sandberg

APs storsatsing for utdanning der folk bor

Arbeiderpartiet lanserer en storsatsing for lokale utdanningssentre over hele landet, skriver Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg.

Arbeiderpartiet vil forsterke innsatsen der regjeringen har sviktet, skriver Aps to utdanningspolitiske talspersoner. Bildet viser Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre på årets landsmøte.
Torstein Tvedt Solberg
Utdanningspolitisk talsperson Torstein Tvedt Solberg
Nina Sandberg
Talsperson for høyere utdanning og forskning Nina Sandberg
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De skal få et utvidet og særlig ansvar for å tilby desentralisert utdanning, basert på lokale kompetansebehov. Det vil gi vanlige folk mulighet til å ta en utdanning der de bor, men også hindre oppdeling av de gode fagmiljøene våre.

Den økende sentraliseringen i Norge kan på sikt få dramatiske konsekvenser. For Arbeiderpartiet er dette et spørsmål om hvilket land vi vil være i årene som kommer.

Sentralisering er ingen naturlov. Nylig framhevet både distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget desentralisert utdanning som et vern mot fraflytting og kompetanseflukt fra regionene. Få steder merkes sykepleierunderskuddet, lærermangelen, og mangelen på fagfolk til næringsliv og offentlig sektor generelt, tydeligere enn i distriktene.

Det trengs politisk vilje for å møte dette, og skape nye muligheter. Derfor var «en utdanningspolitikk for hele landet» helt sentralt i partileder Jonas Gahr Støre sin landsmøtetale.

Tidligere reformer for livslang læring har ofte strandet av to grunner: For det første er det helt urealistisk å basere livslang læring på at vanlige folk som er etablerte med familie, barn, hus og lån, skal reise inn til storbyene eller regionsentrene for å ta utdanning.

Det er en klar forskjell på behovene til unge førstegangsstudenter på grunnutdanningene, og eldre, ofte etablerte arbeidstakere. For det andre er det ikke alle som bare kan «ta en utdanning» på PC-en på kvelden for seg selv etter at ungene er lagt. Det trengs nærhet til fagfolkene, et faglig opplegg og tettere oppfølging.

Arbeiderpartiet vil forsterke innsatsen der regjeringen har sviktet. Vi mener alvor med at folk skal kunne bo og utvikle seg over hele landet. Da må også utdanningssystemet legge til rette for det. Lik tilgang til utdanning handler om muligheten til å forme egne livsbetingelser, om du bor i Kirkenes eller i Øystre Slidre. Utdanning der folk bor betyr sterkere bedrifter og bedre lokalsamfunn. Arbeiderpartiets ser desentralisert utdanning som et viktig grep for utviklingen av Norge utover på 2020-tallet.

Vår reform for utdanning der folk bor har flere elementer:

1. Vi vil styrke grunnutdanningene med flere studieplasser over hele landet, for å dekke kompetansebehov og møte søkervekst. Gjennom opptrappingsplaner for nye studieplasser på universiteter, høyskoler og fagskoler vil vi særlig prioritere utdanninger der det er stor mangel på arbeidskraft.

2. Vi vil gi universitet og høgskoler et tydeligere regionalt ansvar, ved at regionale kompetansebehov blir del av oppdragsbrevene. Universitetsstyrene må ta hensyn til dette i planleggingen av sine utdanningstilbud, og bidra med faglige ressurser inn i lokale utdanningssentra der dette passer med institusjonenes faglige profiler.

3. Vi vil garantere praksisplasser, og gi kommunene og helseforetakene en plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfag som sykepleier og lærer. Kommunene har også en klar egeninteresse i å rekruttere, kvalifisere og beholde arbeidskraft.

4. Vi vil innføre lokale utdanningssentre i hele landet. Dagens studiesentre fungerer mange steder godt, i tett kontakt med arbeidsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Nye utdanningssentre bør etableres der universitet og høgskoler ikke dekker det lokale og regionale behovet. Sentrene vil få en nøkkelrolle i å tilby utdanning utenom etablerte campus, både etter- og videreutdanning, fagutdanning for voksne og utdanning av flere lærere og sykepleiere.

Utdanningssentrene skal få statlig finansiering, og i hovedsak eies av fylkene eller inngå partnerskapsavtaler med etablerte studiesentre. De skal ha dialog med partene i arbeidslivet lokalt, og kunne operere fritt ved å kjøpe eller selv etablere utdanningstilbud. Sentrene skal slik tilby tilpassede utdanningsløp som drives lokalt, med faglig kvalitetssikring av etablerte utdanningsinstitusjoner.

5. Vi vil endre finansieringssystemet for å fjerne hindringer i finansieringssystemet for høgskoler og universiteter, og gjøre det mer attraktivt å satse på kortere studietilbud som etter- og videreutdanning.

Forslaget forutsetter at dagens universiteter og høgskoler bidrar inn i utdanningssentrene med faglige krefter, mot at de får økonomisk uttelling. Fagmiljøene kobles på utdanningssentrene gjennom utviklingsavtaler med departementet, tydelige oppdragsdokumenter og etatsstyring.

Arbeiderpartiet vil endre finansieringssystemet i høyere utdanning, slik at det legger bedre til rette for desentraliserte studier og livslang læring. Norge trenger både de verdensledende forskningsmiljøene, de sterke profesjonsutdanningene og læresteder som leder an i regional utvikling. Styring og finansiering bør fremme lærestedenes brede samfunnsoppdrag, respektere egenarten ved lærestedene og belønne mangfold i sektoren.

Da må vi tørre å stille ulike krav til institusjonene. Vår modell gir utdanningsinstitusjonene vesentlig bedre muligheter til å være med å utdanne og utvikle lokalsamfunn over hele landet – og få økonomisk uttelling for de. Og – ikke minst – det hindrer en oppdeling av fagmiljøer man politisk har brukt mange år på å samle i større enheter.

Med dette foreslår Arbeiderpartiet altså ikke å etablere nye studiesteder som konkurrerer med, eller undergraver, den etablerte flercampusstrukturen, som rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge betimelig advarer mot (12. april). Vårt forslag står følgelig heller ikke i veien for NTNU-rektor Anne Borgs ønske om at desentralisering ikke må innebære at eksisterende fagmiljø stykkes opp (9. april).

Vi legger tvert imot opp til å ta i bruk landets samlede kunnskaps- og forskningsmiljøer for at folk skal kunne bo og utvikle seg over hele landet.

arbeiderpartiet ap meninger debatt nina sandberg utdanningsreform sentralisering torstein tvedt solberg
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS