SV har mistet «eierskapet» til utdanningspolitikken, mener valgforsker:
— Et voldsomt fall

Valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, peker på at SV siden valget i 2001 har mistet det store sakseierskapet de en gang hadde til skolepolitikken.

I 2001 svarte 27 prosent av velgerne at de mente at SV hadde den beste utdanningspolitikken. I 2017 mente bare 11 prosent det samme, viser oversikten fra Valgforskningsprogrammet 2001-2017.

Andelen velgere med universitets- eller høgskoleutdanning på høyere nivå er størst i partiene SV og Venstre — de to partiene som har landsmøte denne uken.

Aardal: — Et voldsomt fall

Men mens Venstre i år igjen har skolepolitikk som en av sine toppsaker inn mot valgkampen, har SV nedprioritert utdanningspolitikken.

— Det er nok ikke dette som skaper de store debattene, sa utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås nylig til Khrono.

Så hva har skjedd?

— Her har partiet hatt et voldsomt fall ved de to siste stortingsvalgene. Man skulle tro at det ville få SV til å løfte skole og utdanning igjen, og prøve å finne tilbake til eierskapet. Dette har tradisjonelt vært viktig for partiet, sier Bernt Aardal til Khrono.

Stuper på klima og miljø også

SVs tre viktigste saker i årets valgkamp er:

• Et rettferdig Norge
• Et rettferdig grønt skifte
• Rødgrønn regjering

Mens i 2017, under forrige stortingsvalg var de tre prioriterte SV-sakene: Ulikhet, miljø og utdanning.

— Samtidig er det jo viktig å treffe på de sakene folk er mest opptatt av. Sosial ulikhet er et stort tema nå, og SV ser kanskje også en mulighet til å konkurrere om miljøvelgere ved å løfte dette temaet, sier Aardal.

Men ser en på sakseierskapet til klima/miljø så har SV hatt et enda større fall. Fra 36 prosent av velgerne som mente at SV var best på dette i 2001, til kun 10 prosent som mente det samme i 2017.

Ikke rom for «elitisme»

Aardal forteller at i stortingsvalget i 2017 oppga 16 prosent av befolkningen at skole og utdanning var den viktigste saken for dem.

— Sammen med skatt- og avgifter var dette faktisk den tredje viktigste saken. For dem under 30 år, er dette ikke overraskende en enda viktigere sak. SV har i veldig stor grad blitt oppfattet som et skole- og utdanningsparti, så årets trend er overraskende, sier Aardal.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Kan dette være et tegn på at SV ønsker å fjerne et elitestempel? Det har jo vært mye snakk om å være til for «vanlige folk» i det siste.

— Vi ser at partiene til dels bruker noen av de samme retoriske grepene. Dette tror jeg mest understreker en viktig historisk arv i Norge. Det har ikke vært mye rom for elitisme eller elitistiske partier. Snarere tvert imot! Man har et behov for å forankre seg hos såkalte vanlige folk og arbeiderklassen. SV har slitt litt med det. Sammenlignet med Arbeiderpartiet har partiet framstått mer som en utdanningsmessig elite, mens Arbeiderpartiets velgerprofil fortsatt skiller seg ut, med et større innslag av folk med lavere utdanning, sier han.

Bryr seg ikke nødvendigvis om utdanningspolitikk

Aardal tror likevel hovedforklaringen på SVs profil inn mot valgkampen er valgteknisk.

— Man må ikke ha for mange toppsaker — da kan budskapet vannes ut. Men det betyr jo at sånne som meg, som følger valgkampen tett, kan bli litt lei av å høre de samme talepunktene om igjen og om igjen. Det er en åpenbar svakhet hvis man i for liten grad klarer å breie ut profilen sin, sier han.

— Er det fare for at lite fokus på utdanning kan gjøre at SV mister velgere, eller er ikke temaet så viktig for partipreferanse?

— Utdanningsnivået til velgerne henger mer sammen med hvilke andre saksfelt en prioriterer, og hva man mener om klima og miljø og innvandring. Utdanningspolitikk som sådan er ikke nødvendigvis det folk med høyere utdanning bryr seg mest om.

— Det er ikke lett å gjøre forskning og høyere utdanningspolitikk til en kampsak for noen partier egentlig, fordi det tross alt bare appellerer til en avgrenset del av befolkningen, sier Aardal.

Temaet kan likevel bli aktuelt — men da hvis det egentlig handler om noe annet, som desentralisering eller privatisering.

— Utdanning på Nesna er et godt eksempel. Det handler ikke så mye om utdanningspolitikk som det handler om distriktspolitikk, sier han.

— Ikke nødvendigvis opptatt av å få mer selv

Arvid Ellingsen er bystyremedlem for SV i Oslo, har bakgrunn fra studentpolitikken og har jobbet med utdanningspolitikk i både Forskerforbundet og de siste årene i LO.

— Jeg har tenkt litt på dette selv, svarer han når Khrono spør han hva han tenker om at utdanning ikke står høyere på dagsorden i partiet hans lenger.

— Høyere utdanning, forskning og akademia har alltid vært kjerneområder for SV. Hvorfor er ikke dette så høyt oppe nå? Det har jeg egentlig ikke noe godt svar på, sier han.

Han trekker fram at skole har vært viktig i kommune- og fylkestingsvalget i Oslo.

— I 2019 var dette den saken alle var opptatt av ute i gatene, sier han.

Han sier at hvis regjeringens plan om en foretaksmodell i akademia hadde blitt gjennomført, hadde nok dette vært en toppsak for SV å få snudd.

Vil ha faghøyskoler

— SV har alltid vært opptatt av samfunn, ideologi og globale perspektiver. Kjernegruppen i SV har høyere utdanning, men de er ikke nødvendigvis opptatt av å få mer selv. De vil heller jobbe for å forbedre samfunnet, sier han.

Ellingsen mener at SV har vært framoverlente med sin politikk om fagskoler. I programutkastet står det at SV «vil utrede opprykk fra fagskole til faghøyskole».

— Det er jo nesten ingen høgskoler igjen nå. Det er behov for å bygge opp en høyere yrkesfaglig utdanning, sier han.

les også intervju med SV-leder Audun Lysbakken fra 2017

SV vil kutte 4-krav i matte og effektiviseringskutt