landsmøte i sv

SV har mistet «eierskapet» til utdanningspolitikken, mener valgforsker:
— Et voldsomt fall

Det overrasker professor og valgforsker Bernt Aardal at SV ikke snakker mer om utdanning i valgåret 2021.

— Utdanningspolitikk som sådan er ikke nødvendigvis det folk med høyere utdanning bryr seg mest om, sier professor i statsvitenskap, Bernt Aardal.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, peker på at SV siden valget i 2001 har mistet det store sakseierskapet de en gang hadde til skolepolitikken.

I 2001 svarte 27 prosent av velgerne at de mente at SV hadde den beste utdanningspolitikken. I 2017 mente bare 11 prosent det samme, viser oversikten fra Valgforskningsprogrammet 2001-2017.

Andelen velgere med universitets- eller høgskoleutdanning på høyere nivå er størst i partiene SV og Venstre — de to partiene som har landsmøte denne uken.

Aardal: — Et voldsomt fall

Men mens Venstre i år igjen har skolepolitikk som en av sine toppsaker inn mot valgkampen, har SV nedprioritert utdanningspolitikken.

— Det er nok ikke dette som skaper de store debattene, sa utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås nylig til Khrono.

Så hva har skjedd?

— Her har partiet hatt et voldsomt fall ved de to siste stortingsvalgene. Man skulle tro at det ville få SV til å løfte skole og utdanning igjen, og prøve å finne tilbake til eierskapet. Dette har tradisjonelt vært viktig for partiet, sier Bernt Aardal til Khrono.

Stuper på klima og miljø også

SVs tre viktigste saker i årets valgkamp er:

  • Et rettferdig Norge
  • Et rettferdig grønt skifte
  • Rødgrønn regjering

Mens i 2017, under forrige stortingsvalg var de tre prioriterte SV-sakene: Ulikhet, miljø og utdanning.

— Samtidig er det jo viktig å treffe på de sakene folk er mest opptatt av. Sosial ulikhet er et stort tema nå, og SV ser kanskje også en mulighet til å konkurrere om miljøvelgere ved å løfte dette temaet, sier Aardal.

Men ser en på sakseierskapet til klima/miljø så har SV hatt et enda større fall. Fra 36 prosent av velgerne som mente at SV var best på dette i 2001, til kun 10 prosent som mente det samme i 2017.

SV har i veldig stor grad blitt oppfattet som et skole- og utdanningsparti, så årets trend er overraskende

Professor og valgforsker, Bernt Aardal

Ikke rom for «elitisme»

Aardal forteller at i stortingsvalget i 2017 oppga 16 prosent av befolkningen at skole og utdanning var den viktigste saken for dem.

— Sammen med skatt- og avgifter var dette faktisk den tredje viktigste saken. For dem under 30 år, er dette ikke overraskende en enda viktigere sak. SV har i veldig stor grad blitt oppfattet som et skole- og utdanningsparti, så årets trend er overraskende, sier Aardal.

— Kan dette være et tegn på at SV ønsker å fjerne et elitestempel? Det har jo vært mye snakk om å være til for «vanlige folk» i det siste.

— Vi ser at partiene til dels bruker noen av de samme retoriske grepene. Dette tror jeg mest understreker en viktig historisk arv i Norge. Det har ikke vært mye rom for elitisme eller elitistiske partier. Snarere tvert imot! Man har et behov for å forankre seg hos såkalte vanlige folk og arbeiderklassen. SV har slitt litt med det. Sammenlignet med Arbeiderpartiet har partiet framstått mer som en utdanningsmessig elite, mens Arbeiderpartiets velgerprofil fortsatt skiller seg ut, med et større innslag av folk med lavere utdanning, sier han.

Bryr seg ikke nødvendigvis om utdanningspolitikk

Aardal tror likevel hovedforklaringen på SVs profil inn mot valgkampen er valgteknisk.

— Man må ikke ha for mange toppsaker — da kan budskapet vannes ut. Men det betyr jo at sånne som meg, som følger valgkampen tett, kan bli litt lei av å høre de samme talepunktene om igjen og om igjen. Det er en åpenbar svakhet hvis man i for liten grad klarer å breie ut profilen sin, sier han.

— Er det fare for at lite fokus på utdanning kan gjøre at SV mister velgere, eller er ikke temaet så viktig for partipreferanse?

— Utdanningsnivået til velgerne henger mer sammen med hvilke andre saksfelt en prioriterer, og hva man mener om klima og miljø og innvandring. Utdanningspolitikk som sådan er ikke nødvendigvis det folk med høyere utdanning bryr seg mest om.

— Det er ikke lett å gjøre forskning og høyere utdanningspolitikk til en kampsak for noen partier egentlig, fordi det tross alt bare appellerer til en avgrenset del av befolkningen, sier Aardal.

Temaet kan likevel bli aktuelt — men da hvis det egentlig handler om noe annet, som desentralisering eller privatisering.

— Utdanning på Nesna er et godt eksempel. Det handler ikke så mye om utdanningspolitikk som det handler om distriktspolitikk, sier han.

— Ikke nødvendigvis opptatt av å få mer selv

Arvid Ellingsen er bystyremedlem for SV i Oslo, har bakgrunn fra studentpolitikken og har jobbet med utdanningspolitikk i både Forskerforbundet og de siste årene i LO.

— Jeg har tenkt litt på dette selv, svarer han når Khrono spør han hva han tenker om at utdanning ikke står høyere på dagsorden i partiet hans lenger.

— Høyere utdanning, forskning og akademia har alltid vært kjerneområder for SV. Hvorfor er ikke dette så høyt oppe nå? Det har jeg egentlig ikke noe godt svar på, sier han.

Arvid Ellingsen (SV) og LO.

Han trekker fram at skole har vært viktig i kommune- og fylkestingsvalget i Oslo.

— I 2019 var dette den saken alle var opptatt av ute i gatene, sier han.

Han sier at hvis regjeringens plan om en foretaksmodell i akademia hadde blitt gjennomført, hadde nok dette vært en toppsak for SV å få snudd.

Vil ha faghøyskoler

— SV har alltid vært opptatt av samfunn, ideologi og globale perspektiver. Kjernegruppen i SV har høyere utdanning, men de er ikke nødvendigvis opptatt av å få mer selv. De vil heller jobbe for å forbedre samfunnet, sier han.

Ellingsen mener at SV har vært framoverlente med sin politikk om fagskoler. I programutkastet står det at SV «vil utrede opprykk fra fagskole til faghøyskole».

— Det er jo nesten ingen høgskoler igjen nå. Det er behov for å bygge opp en høyere yrkesfaglig utdanning, sier han.

valgkamp arvid ellingsen sv sosialistisk venstreparti nyheter bernt aardal forskning og høyere utdanning nyhetsvarsel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS