Rektor Aasen: Ap bommer

I sin tale til landsmøtet som åpnet torsdag 15. april lanserte Jonas Gahr Støre en ny plan for å sikre desentral utdanning i hele landet. Det skal etableres nye studiesentre betalt av staten og de skal eies av fylkeskommunen, og samarbeide med universiteter, høgskoler og fagskoler.

• Les også: Ap vil ha mer nasjonal styring og en «utdannings-politikk for hele landet»

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, har lite sans for den nye reformen fra Arbeiderpartiet, og mener tilgjengeligheten til høyere utdanning er stor nok.

— Bare de offentlige universitetene og høgskolene har allerede 70 studiesteder rundt om i landet – rundt 20 av dem ligger nord for Trondheim, trekker Aasen fram overfor Khrono.

I tillegg viser han til 17 ulike private utdanningsinstitusjoner som også har flere campuser.

— Universitetene vegrer seg

Helga Pedersen er i dag ordfører i Tana kommune. Pedersen har også deltatt i programarbeidet til Arbeiderpartiet, i Sandberg-utvalget om høyere utdanning og forskning, og gjennom flere innspill fra Tana Arbeiderparti.

I Tana kommune har de i svært mange år har hatt et studiesenter gjennom portalen studiesenter.no. Pedersen forteller at i senteret har de samarbeidet med ulike utdanningsinstitusjoner i hele landet.

— Vår erfaring er at universiteter og høgskoler vegrer seg for å opprette flere campus og studiesteder. Det folk som bor her trenger, er et sted der de kan komme å både få nettbasert, men også fysisk undervisning og veiledning, samt delta i et studiekollektiv, sier Pedersen.

Hun legger til at Tana i flere år har samarbeidet med Høgskolen i Innlandet om et et utdanningstilbud for helsesykepleiere i Tana.

— I dag må folk som har passert 30 og ønsker seg faglig påfyll i form av videre- eller etterutdanning mange steder i praksis flytte. Derfor kreves det mer tilrettelegging lokalt enn det universiteter og høgskoler får til. Vår erfaring er jo rett ut sagt at universitetene ikke ønsker eller har incentiver til å bidra her, sier Pedersen til Khrono.

Derfor mener Pedersen at den rette veien å gå er en modell der det er fylkeskommunen som eier og drifter disse nye studiesentrene.

— Vi i kommunene vet jo at vi trenger flere kvalifiserte lærere og sykepleiere, men også næringslivet roper etter mer kompetanse, sier Pedersen.

Tana-ordføreren understreker at de ikke mener at absolutt alle kommuner skal ha et slikt senter, men at her må kommunene samarbeid på tvers av sine grenser, og derfor er det naturlig at man peker på fylket som ansvarshavende.

— De har jo også gjennom kompetansereformen fått ansvaret for den regionale kompetanseutviklingen, så dette er en bra løsning, mener Pedersen.

Petter Aasen: Vi trenger ikke flere studiesteder

Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har ikke sansen for de nye reformplanene til Arbeiderpartiet.

— Vi trenger ikke flere studiesteder eller studiesentre som tilbyr høyere utdanning, sier han til Khrono og viser til 70 steder med høyere offentlig utdanning.

— I tillegg kommer 17 private institusjoner som mottar statlig tilskudd, som også har en rekke studiesteder rundt omkring i landet. Denne strukturen kombinert med nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud ivaretar tilgjengeligheten, mener Aasen.

Han legger til at det å etablere flere studiesteder og studiesentre; «nye velfungerende utdanningsinstitusjoner» som tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav, bare nettopp vil underbygge diagnosen av norsk høyere utdanning som lå til grunn da man gjennomførte strukturreformen.

— Vi trenger en politikk for hvordan vi kan styrke desentralisert høyere utdanning av høy kvalitet gjennom den strukturen vi allerede har. Her har ikke posisjonen levert – og nå heller ikke opposisjonen, sier Aasen til Khrono i en første rask kommentar.

små og store studiesteder

— Sats på de studiestedene vi allerede har etablert

Fylket helt sentralt i Kristiansund

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Roland Mauseth jobber i Møre og Romsdal fylkeskommune og hans hovedarbeidsoppgave er det som skal bli Campus Kristiansund.

Mauseth forteller at i dag er det to høgskoler som har utdanninger i Kristiansund; Høgskolen i Molde, og Dronning Mauds Minnes Høgskole (DMMH). Utdanningene tilbys i dag ved Høgskolesenteret i Kristiansund fram til Campus Kristiansund står ferdig. Fagskolen i Møre og Romsdal flytter også sitt tilbud i Kristiansund inn på campus.

Det er særlig Høgskolen i Molde som har vært aktive med å spesialsy unike utdanninger for Kristiansund, og som står for størstedelen av tilbudet. Høgskulen på Vestlandet (HVL) har også vært her med en ingeniørutdanning, men den er foreløpig stilt i bero på grunn av for få søkere.

Mauseth forteller om en god utvikling og et nær doblet antall studenter i byen på fem år. I dag er det snakk om 600 studenter, målet er 1000.

— Men for oss er ikke campusprosjektet bare ren utdanning, det handler også om å bygge et felles kunnskapsnettverk med forskning, innovasjon og utdanning, forteller han.

Blant annet er Møreforsking og Helseinnovasjonssenteret viktige FoU-aktører sammen med Høgskolen i Molde. Næringslivet og kommunen er tungt inne i prosjektet, og planene er klare for et nybygg. I neste uke skal Fylkestinget diskutere om fylkeskommunen skal leie nær 4000 m2 i nybygget til fagskole og andre funksjoner.

Fylkeskommunen ønsker også å gå inn med kapital i driftsselskapet for Campus Kristiansund.

— Helt avgjørende for prosjektet har det vært at høgskoler og FoU-miljø, og spesielt Høgskolen i Molde, bygger opp sitt stedlige fagmiljø i Kristiansund. Gjennom campusprosjektet ønsker vi å sikre arbeidslivet tilgang til forskningskompetanse og ikke minst nyutdannede kandidater. Da er et stedlig og tilgjengelig fagmiljø veldig viktig, legger Mauseth til.

— Mange hull

Torstein Solberg Tvedt er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget.

— Hvorfor er det fylkene og ikke universiteter og høgskoler som skal stå i spissen for de nye studiesentrene?

— Det er et veldig godt spørsmål, og hvor en legger hovedansvaret er viktig. Det vi ønsker er utdanningssentre der universiteter og høgskoler i dag ikke har tilbud. Vi skjeler også til regionreformen som nettopp legger det regionale kompetanseansvaret på fylkeskommunen, svarer Tvedt Solberg.

Han legger også vekt på at forslaget er inspirert av dagens studiesentre.

— Det vi ønsker er utdanningsentre i Kristiansund, Egersund og Tana, som i samarbeid med ett eller flere universiteter, høgskoler, fagskoler og videregående skoler tilbyr utdanning en har behov for lokalt. Staten stiller med finansiering, fylket får ansvar for å eie. Universiteter og høgskoler kan stå for studieplasser som de får gjennom sin finansiering, forklarer Tvedt.

— Det er mange hull, eller områder i vårt langstrakte land som ikke har et tilbud om høyere utdanning innenfor rekkevidde for innbyggerne. Studiesentrene skal ikke konkurrere med eksisterende tilbud innen fagutdanning eller høyere utdanning, men være et supplement, understreker Tvedt.

— Ikke gode nok

Han legger til at mange universiteter ikke er gode nok til å satse på desentral utdanning.

— Dette er derfor også et tydelig signal fra oss om hvor viktig vi syntes at det er å få på plass et bedre desentralt utdanningstilbud er, sier Tvedt. Han trekker fram rapporten fra Distriktsnæringsutvalget som jo nettopp også pekte på den samme betydningen.

Les også: Ønsker flere små studiesteder

— Jeg er stolt over den reformen vi her har kommet fram til. Dette er ikke bare ord, men vil være konkret handling og vil få betydning for å få et bedre desentralt utdanningstilbud. Vi er ærlige på å ta det første skrittet her, og hvor vi vil og at vi har ambisjoner om at vi vil ha utdanning der folk bor, understreker Tvedt.