Debatt ● Gyda Elisa Sæter

Høna og egget - derfor vil ikke kvinner inn i IT

Vi vet at å snakke om kjønnsdiskrimineringene hjelper - så la oss snakke om det . Først da blir problemet med høna og egget mulig å løse, skriver informasjons­teknologi­student Gyda Elisa Sæter.

Gyda Elsa Sæter
Jeg går selv fjerde året på en master i informatikk på Universitetet i Oslo, hvor jeg forsker på likestilling i teknologi. Det er ikke før nå jeg har skjønt hvor vanskelig det er å være kvinne i et guttedominert fagfelt, skriver Gyda Elisa Sæter.
Gyda Elisa Sæter
Masterstudent, informatikk Gyda Elisa Sæter
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det mest frustrerende med å være kvinne innen teknologi er at jeg ikke blir trodd på når jeg sier at det er vanskeligere for oss kvinner. Ikke fordi vi ikke kan, men fordi miljøet ikke er laget for oss. Det er vanskeligere fordi man hver dag må kjempe en kamp om å bli sett på som like flink, kompetent og dyktig som sine mannlige kollegaer.

Det er ingen hemmelighet at teknologi er et guttedominert yrke og fagfelt. Derfor går debatten rundt likestilling og mangfold i bransjen ut på at vi må rekruttere flere jenter.

Kvinnene var ikke med på den industrielle revolusjonen, som førte til at verden vi lever i er tilpasset mannen og hans kropp. Vi ser eksempler som at bilulykker er dødeligere for kvinner, og at leger ikke kjenner igjen symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner - fordi det ble studert og utvikler rundt mannen. Nå som den teknologiske revolusjonen er i gang er det derfor viktig at kvinner blir med og representerer, slik at vi slipper å stå igjen på bussholdeplassen og se fremtidsbussen kjøre fra oss, uvitende om konsekvensene og hvor lang tid det tar før neste buss kommer. Problemet er at jenteandelen som søker seg til teknologistudier stagnerer. Derfor må vi, i stedet for å adressere behovet for flere jenter, begynne å snakke om hvorfor vi mangler jenter, og hvorfor det er et problem.

Jeg går selv fjerde året på en master i informatikk på Universitetet i Oslo, hvor jeg forsker på likestilling i teknologi. Det er ikke før nå jeg har skjønt hvor vanskelig det er å være kvinne i et guttedominert fagfelt.

Problemet er: Forskning viser at en av grunnene til at kvinner ikke velger teknologi er på grunn av kjønnsdiskriminering og mangel på støtte i bransjen. Men eneste måten å bli kvitt kjønnsdiskrimineringen og øke kvinnelig støtte, er jo ved å få flere kvinner inn i bransjen! Det er som en ondskapens sirkel av høna og egget! Vi trenger flere kvinner for å bli kvitt kjønnsdiskrimineringen, men for å få flere kvinner må vi bli kvitt kjønnsdiskrimineringen.

Da snakker vi ikke bare om de store åpenbare kjønnsdiskrimineringene, hvor gutter er fæle, bare for å være fæl. Jeg tenker på den ubevisste kjønnsdiskrimineringen.

«Man merker ikke kjønnsfordelingen» og «det spiller ingen rolle om man er gutt eller jente her, det er likt for alle» ble jeg fortalt da jeg møtte opp på studiet. Du hører det overalt i miljøet, både av jenter og gutter. Så når jeg først begynte å føle på at det var litt vanskeligere å bli hørt på når jeg ville ta ordet, at det var litt vanskeligere å bli trodd på når jeg sa at kompisene mine hadde gjort feil i oppgaven, føltes det som et meg-problem. Det skjer oftere og oftere at medstudenter stjeler ideene og løsningene mine og får skryt for noe jeg i utgangspunktet sa. Det skjer oftere og oftere at jeg må kjempe for at min løsning er god, ja til og med bedre enn hans.

«Det er ikke fordi du er jente, det er fordi du er du»

Gyda Elisa Sæter

Hver gang jeg tar opp disse opplevelsene med studiekompisene mine, avfeies det. «Det er ikke fordi du er jente, det er fordi du er du». Som om det er bedre å kalle meg en idiot enn å innrømme at det forskjellsbehandles mellom menn og kvinner? Nå viser det seg at det ikke bare er meg som sitter med disse opplevelsene. Faktisk opplever de fleste kvinnene i teknologi dette. Er det da slik at alle kvinnelige informatikkstudenter bare er idioter som må innse at «det er oss som er oss»? Eller ligger det faktisk noe bak opplevelsene våre?

Jeg har aldri blitt så glad og ulykkelig på samme tid som da jeg fant ut av at forskning bekrefter opplevelsene. Du er ikke alene - gratulerer og beklager på samme tid.

En studie sammenlignet hvor mye av koden kvinner og menn skriver som blir godkjent. Det interessante her er at kvinners kode blir oftere godkjent enn menns, frem til koden er identifiserbart skrevet kvinner. Med en gang kvinnen som sender inn kode kan gjenkjennes som kvinne, synker prosentandelen kode hun får godkjent.

Det kan til tider føles umulig å bli hørt. Vi har alle opplevd å bli avbrutt når du snakker. Hvor vondt det oppleves. Hvor flaut og nedverdigende det er. Er du kvinne på guttedominert arbeidsplass er det større sannsynlighet for at du opplever dette i hverdagen.

Sannsynligheten for at det skjer, øker jo større ubalansen blir. Er du eneste kvinne i rommet øker sannsynligheten for å bli avbrutt til det dobbelte! Det samme gjelder å bli frastjålet æren for egne ideer, og at folk betviler kompetansen din. Dette skjer fordi eneste kvinnen i rommet skiller seg tydelig ut i mengden. Om du har bedt det eller ei, blir du representanten for hele kjønnet ditt, og hver minste lille feil du gjør, blir fulgt nøye med på.

Det er ikke uvanlig for meg å være eneste jenta i rommet. En gang prøvde en fyr å sjekke meg opp ved å påpeke at jeg var eneste jenta i rommet, som om det er en fordel. Lite visste han hvilken ulempe det faktisk er.

Følelsen av at menn i IT har lavere terskel for å gjøre feil, er ikke bare en følelse, det er et studert fenomen.

Det er mindre spillerom for oss og vi må være mer på vakt. Vi må hele tiden bevise at ja, vi kan programmere vi og. Dette blir slitsomt i lengden. Selv er jeg sliten av å føle at jeg ikke kan spørre om hjelp, uten å skade ryktet mitt. Sliten av frykten og skammen for å svare feil på spørsmål i forelesning. Men mest av alt er jeg sliten av at ingen anerkjenner at jeg må jobbe hardere for å fremstå som like smart og kompetent som mine mannlige medstudenter.

Vi må begynne å anerkjenne denne kjønnsdiskrimineringen. Både den bevisste og ubevisste. Vi må begynne å anerkjenne at det faktisk er vanskeligere å kvinne innen teknologi, for først da kan det bli bedre. Jeg drømmer om dagen jeg kan legge inn halvparten av innsatsen jeg gjør nå, og fortsatt fremstå som like god.

Vi vet at å snakke om kjønnsdiskrimineringene hjelper - så la oss snakke om det. Først da blir problemet med høna og egget mulig å løse.

meninger kvinner og teknologi kjønnsdiskriminering kjønnsbalanse it informatikk universitetet i oslo gyda elise sæter debatt likestilling
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS