Høna og egget - derfor vil ikke kvinner inn i IT

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det mest frustrerende med å være kvinne innen teknologi er at jeg ikke blir trodd på når jeg sier at det er vanskeligere for oss kvinner. Ikke fordi vi ikke kan, men fordi miljøet ikke er laget for oss. Det er vanskeligere fordi man hver dag må kjempe en kamp om å bli sett på som like flink, kompetent og dyktig som sine mannlige kollegaer.

Det er ingen hemmelighet at teknologi er et guttedominert yrke og fagfelt. Derfor går debatten rundt likestilling og mangfold i bransjen ut på at vi må rekruttere flere jenter.

Kvinnene var ikke med på den industrielle revolusjonen, som førte til at verden vi lever i er tilpasset mannen og hans kropp. Vi ser eksempler som at bilulykker er dødeligere for kvinner, og at leger ikke kjenner igjen symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner - fordi det ble studert og utvikler rundt mannen. Nå som den teknologiske revolusjonen er i gang er det derfor viktig at kvinner blir med og representerer, slik at vi slipper å stå igjen på bussholdeplassen og se fremtidsbussen kjøre fra oss, uvitende om konsekvensene og hvor lang tid det tar før neste buss kommer. Problemet er at jenteandelen som søker seg til teknologistudier stagnerer. Derfor må vi, i stedet for å adressere behovet for flere jenter, begynne å snakke om hvorfor vi mangler jenter, og hvorfor det er et problem.

Jeg går selv fjerde året på en master i informatikk på Universitetet i Oslo, hvor jeg forsker på likestilling i teknologi. Det er ikke før nå jeg har skjønt hvor vanskelig det er å være kvinne i et guttedominert fagfelt.

NTNU

Kvinnelig student forteller om «guttastemning» og diskriminering på filosofistudiet

Problemet er: Forskning viser at en av grunnene til at kvinner ikke velger teknologi er på grunn av kjønnsdiskriminering og mangel på støtte i bransjen. Men eneste måten å bli kvitt kjønnsdiskrimineringen og øke kvinnelig støtte, er jo ved å få flere kvinner inn i bransjen! Det er som en ondskapens sirkel av høna og egget! Vi trenger flere kvinner for å bli kvitt kjønnsdiskrimineringen, men for å få flere kvinner må vi bli kvitt kjønnsdiskrimineringen.

Da snakker vi ikke bare om de store åpenbare kjønnsdiskrimineringene, hvor gutter er fæle, bare for å være fæl. Jeg tenker på den ubevisste kjønnsdiskrimineringen.

«Man merker ikke kjønnsfordelingen» og «det spiller ingen rolle om man er gutt eller jente her, det er likt for alle» ble jeg fortalt da jeg møtte opp på studiet. Du hører det overalt i miljøet, både av jenter og gutter. Så når jeg først begynte å føle på at det var litt vanskeligere å bli hørt på når jeg ville ta ordet, at det var litt vanskeligere å bli trodd på når jeg sa at kompisene mine hadde gjort feil i oppgaven, føltes det som et meg-problem. Det skjer oftere og oftere at medstudenter stjeler ideene og løsningene mine og får skryt for noe jeg i utgangspunktet sa. Det skjer oftere og oftere at jeg må kjempe for at min løsning er god, ja til og med bedre enn hans.

Hver gang jeg tar opp disse opplevelsene med studiekompisene mine, avfeies det. «Det er ikke fordi du er jente, det er fordi du er du». Som om det er bedre å kalle meg en idiot enn å innrømme at det forskjellsbehandles mellom menn og kvinner? Nå viser det seg at det ikke bare er meg som sitter med disse opplevelsene. Faktisk opplever de fleste kvinnene i teknologi dette. Er det da slik at alle kvinnelige informatikkstudenter bare er idioter som må innse at «det er oss som er oss»? Eller ligger det faktisk noe bak opplevelsene våre?

Jeg har aldri blitt så glad og ulykkelig på samme tid som da jeg fant ut av at forskning bekrefter opplevelsene. Du er ikke alene - gratulerer og beklager på samme tid.

En studie sammenlignet hvor mye av koden kvinner og menn skriver som blir godkjent. Det interessante her er at kvinners kode blir oftere godkjent enn menns, frem til koden er identifiserbart skrevet kvinner. Med en gang kvinnen som sender inn kode kan gjenkjennes som kvinne, synker prosentandelen kode hun får godkjent.

Seksuell trakassering

— Må aldri tru at seksuell trakassering ikkje kan skje

Det kan til tider føles umulig å bli hørt. Vi har alle opplevd å bli avbrutt når du snakker. Hvor vondt det oppleves. Hvor flaut og nedverdigende det er. Er du kvinne på guttedominert arbeidsplass er det større sannsynlighet for at du opplever dette i hverdagen.

Sannsynligheten for at det skjer, øker jo større ubalansen blir. Er du eneste kvinne i rommet øker sannsynligheten for å bli avbrutt til det dobbelte! Det samme gjelder å bli frastjålet æren for egne ideer, og at folk betviler kompetansen din. Dette skjer fordi eneste kvinnen i rommet skiller seg tydelig ut i mengden. Om du har bedt det eller ei, blir du representanten for hele kjønnet ditt, og hver minste lille feil du gjør, blir fulgt nøye med på.

Det er ikke uvanlig for meg å være eneste jenta i rommet. En gang prøvde en fyr å sjekke meg opp ved å påpeke at jeg var eneste jenta i rommet, som om det er en fordel. Lite visste han hvilken ulempe det faktisk er.

Følelsen av at menn i IT har lavere terskel for å gjøre feil, er ikke bare en følelse, det er et studert fenomen.

Det er mindre spillerom for oss og vi må være mer på vakt. Vi må hele tiden bevise at ja, vi kan programmere vi og. Dette blir slitsomt i lengden. Selv er jeg sliten av å føle at jeg ikke kan spørre om hjelp, uten å skade ryktet mitt. Sliten av frykten og skammen for å svare feil på spørsmål i forelesning. Men mest av alt er jeg sliten av at ingen anerkjenner at jeg må jobbe hardere for å fremstå som like smart og kompetent som mine mannlige medstudenter.

Vi må begynne å anerkjenne denne kjønnsdiskrimineringen. Både den bevisste og ubevisste. Vi må begynne å anerkjenne at det faktisk er vanskeligere å kvinne innen teknologi, for først da kan det bli bedre. Jeg drømmer om dagen jeg kan legge inn halvparten av innsatsen jeg gjør nå, og fortsatt fremstå som like god.

Vi vet at å snakke om kjønnsdiskrimineringene hjelper - så la oss snakke om det. Først da blir problemet med høna og egget mulig å løse.

rasisme

— Gjorde livet mitt til et helvete