rasisme
— Sjokkert over den store mengden rasisme og sexisme jeg har opplevd
Dystre tall om rasisme og trakassering i akademia i Nature-rapport.
Det britiske naturvitenskapelige tidsskriftet Nature publiserte nylig den sjette og siste artikkelen om årets internasjonale undersøkelse blant avgangsstudenter i høyere utdanning.
I de fem første artiklene finner vi resultater som blant annet omhandler masterstudenter og doktorgradsstudenters tilfredshetsnivå og syn på karrieremuligheter. I den siste artikkelen som nå er publisert, er det rasisme og diskriminering det settes søkelys på.
Svar fra Norge
Resultatet er nedslående. 35 prosent av alle som definerer seg selv som del av en minoritetsgruppe i det landet de studerer i, forteller at de har opplevd diskriminering eller trakassering i forbindelse med utdanningen sin.
Til sammenligning forteller bare 15 prosent av de som ikke definerer seg som del av en minoritetsgruppe at de har opplevd det samme.
Totalt har 3253 avgangsstudenter over hele verden svart på Natures undersøkelse. Det har også kommet svar fra Norge, men det er ikke kjent hvor mange.
21 prosent av alle som har svart på undersøkelsen, definerer seg selv som del av en minoritetsgruppe.
Natures undersøkelse er både kvantitativ og kvalitativ, og respondentene har fått mulighet til å beskrive med ord og setninger hvordan de har opplevd å bli diskriminert eller trakassert.
— Jeg er sjokkert over den store mengden sexisme og rasisme jeg har opplevd mens jeg har tatt doktorgraden min, skriver en avgangsstudent fra USA.
64 prosent rasisme
Blant de 35 prosentene som svarer at de har opplevd diskriminering eller trakassering, melder hele 64 prosent at det dreier seg om rasisme basert på etnisitet. 34 prosent forteller at det handler om kjønnsdiskriminering, mens 11 prosent forteller at det handler om sextrakassering.
Når det gjelder hvem som er avsender for diskrimineringen, er dette relativt jevnt fordelt mellom andre studenter, veiledere og andre administrative ansatte.
En doktorgradsstudent fra Tyskland beskriver det hen har opplevd slik:
— Veilederen min var rasistisk mot meg og gjorde livet mitt til et helvete.
Vedkommende forteller så at hendelsene ble rapportert videre til institusjonen hun var ansatt ved. Der fortalte ledelsen at de var klar over at veilederen hadde problematisk oppførsel, men at de ikke kunne gjøre noe med det.
På spørsmål om hva de skulle ønske at de hadde visst før de begynte på masterutdanningen, svarte en afrikansk student som studerer i Kina ar hen skulle ønske at hen hadde visst hvor rasistiske og voldelige dekanene og resten av ledelsen er før hen begynte på studiet.
— Hadde jeg visst om dette, ville jeg gjort mer for å gjøre færre folk sinte, samt hatt en bedre strategi for hvordan jeg skulle kommet meg gjennom utdanningen, meldte vedkommende.
— Ser ut til å bli verre
Nature har sitert evolusjonsbiolog ved University of St. Andrew's, Kevin Lala, i forbindelse med publiseringen av artikkelen. Han formidler blant annet at til tross for en stor økning i diskusjoner om og fokus på likhet og mangfold på universiteter og høgskoler, så er det lite som tyder på at rasisme har blitt mindre utbredt i akademia med tiden.
— I Storbritannia ser trenden faktisk ut til å bli verre. Når det er sagt, er det fortsatt slik at rasistiske utsagn og andre åpenlyse rasistiske handlinger fortsatt er vanligere utenfor campus enn inne i selve klasserommene. Sammenlignet med resten av verden, er universiteter og høgskoler relativt godartede miljøer. Til tross for dette forblir rasisme dypt innvevd i akademia og institusjonene, særlig når det gjelder ansettelser, forfremmelser og ivaretagelse av studenter, sier Lala.
Han forteller også at fargede mennesker er ganske godt representert på tvers av høyere utdanning generelt, men at denne gruppen er sterkt underrepresentert når man ser på de beste og mest prestisjetunge universitetene.
Skapte reaksjoner
Også i Norge oppleves rasisme. I oktober gikk førsteamanuensis og sosiolog ved Universitetet i Agder, Ronald Mayora Synnes, ut og sa at det er lenge igjen til mangfold blir tatt på alvor i akademia.
— Når jeg bruker ordet rasisme, blir det dårlig stemning. Det er nesten ikke plass til å snakke om det, fortalte Mayora Synnes til Khrono.
Noen dager i forveien uttalte forsker Mona Abdel-Fadil til Khrono at fordommer og rasistiske ideer ofte eksisterer på ubevisst nivå, og at man ikke har fått nok hjelp til å jobbe med mangfold i praksis i akademia.
— Universiteter og høgskoler har et sterkt behov for opplæring, fastslo Abdel-Fadil blant annet.
I sommer skrev Khrono om forsker Christopher Bratt ved Høgskolen i Innlandet som har undersøkt om nordmenn flest er rasister.
Artikkelen hans satte virkelig fyr på kommentarfeltene, og resulterte blant annet i at en stortingsrepresentant varslet kutt i forskningsmidlene til høgskolen, mens Sløseriombudsmannen kalte det hele for «stinkende lapskaus».