Her skårer landets største universitet for dårlig, mener departementet

Trondheim (Khrono): Onsdag møttes NTNUs nye styre til sitt aller første styremøte.

Bare tre av styrets 12 medlemmer er med videre fra forrige styreperiode: Aksel Tjora for de faste vitenskapelig ansatte, Kjersti Møller for de teknisk-vitenskapelig ansatte og Nina Refseth som er ekstern representant.

— Jeg er svært glad for dette mannskapet, hver enkelt kommer inn med ulike bakgrunner og synsvinkler, sier fersk styreleder, administrerende direktør i DNV GL Remi Eriksen.

Kunnskapsdepartementets «karakterbok»

Det var ikke et voldsomt innholdsrikt sakskart som lå på det ferske styrets bord denne gangen.

Men saker som NTNUs eierinteresser i aksjeselskaper, en statusoppdatering på NTNUs store campussamling-prosjekt og rammer og planer rundt universitetets budsjettfordeling for 2022 var saker styret var innom.

I sistnevnte sak fulgte også Kunnskapsdepartementets (KD) «karakterbok» for NTNUs ambisjoner og måloppnåelse.

Departementet er tilfreds med mye av det som foregår ved NTNU, men har visse forventninger som Norges største universitet ikke innfrir.

Blant annet forventer de at antallet søknader til og tildelinger fra Forskningsrådet øker i årene fremover.

Departementet forventer også at NTNU videreutvikler sitt tilbud om fleksible utdanninger, da «NTNU over tid har ligget under snittet i andel studenter i fleksibel utdanning».

I tillegg, presiserer departementet, har NTNU lav måloppnåelse i regjeringens inkluderingsdugnad. Det er nemlig et mål at 5 prosent av alle nyansettelser skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller med hull i CV-en. Her krever departementet at NTNU tar grep.

Investeringsplan kommer

Et annet grep NTNU er nødt til å ta innen året er omme, er å finne ut hvordan de skal bruke opp pengene de har fått tildelt. Dette vil trolig bli en viktig sak denne høsten for det nye styret.

korona-økonomi

Har én milliard mer på bok

For NTNU har såkalte avsetninger på hele 9,9 prosent av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet. En ny regel som trådte i kraft i år er at statlige universiteter og høgskoler ikke får ha mer enn 5 prosent på bok, med mindre de har en konkret plan for å få brukt opp pengene.

Klarer ikke NTNU å finne formål for å bruke rundt 350 millioner kroner innen utgangen av 2021, så vil disse dras tilbake til statskassa.

Les også

Varsler mulig milliardsmell: Krever penger tilbake

Det ble ikke store diskusjonen under møtet rundt Kunnskapsdepartementets karakterbok, da rektor Anne Borg tidlig da saken skulle behandles, presiserte at dette dokumentet ennå ikke var gjennomarbeidet.

Men avsetningene og hvordan disse skal brukes ble tatt opp av flere av styrets medlemmer, blant dem Nina Refseth og Aksel Tjora.

Tjora har kommet med flere forslag til hvordan NTNU kan bruke opp pengene. Blant annet 8 millioner til pizza til studentene og nå i senere tid, flere møtesteder til studenter. Dette gjentok han under møtet:

— Det er gull verdt for oss om vi kan videreutvikle det som kan være miljøskapende for studentene. Det vil være en fantastisk måte å bruke avsetningene på, for det vil ha en langsiktig effekt på studiemiljøet, sa Tjora.

Aksel Tjora til studentene

— Okkuper Campus!

Styret skal få ledelsens planer for hvordan de vil investere de 350 millioner kronene som må brukes opp, på sitt styremøte i desember.

Spørsmål om varslingssaker

Også forslag til hvordan internrevisjonen, som konsulentselskapet PwC er hyret inn for å gjøre, skal foregå i høst, var blant sakene på agendaen onsdag.

Der lurte nytt eksternt styremedlem, prorektor for utdanning ved Københavns universitet, Bente M. Stallknecht, på om ikke varslingssaker burde være på internrevisorenes blokk.

— Er det tema og saker som det varsles inn om som internrevisjonen bør beskjeftige seg med, spurte Stallknecht.

— Foreløpig er det ikke det. Dersom det kommer inn saker i varslingssystemet som er av den karakter, så er det selvfølgelig aktuelt, svarte rektor Anne Borg.

— Personalsaker håndteres av HR-avdelingen. I saker som dreier seg om økonomisk mislighet er det vanlig å koble på fagmiljøer man ikke har internt. Det er i allefall ikke kommet noen saker om dette til oss som internrevisor, svarte internrevisor i PwC, Jonas Gaudernack.

Ønsker å desentralisere myndighet

Aksel Tjora fikk også tatt opp en av sine kjepphester, da det ble diskusjon rundt hvor stor del av Kunnskapsdepartementets bevilgninger som bør gå til ph.d.-stillinger og postdok-stillinger.

Det er planlagt at 8 prosent av bevilgningene i 2022 skal gå til dette.

Ifølge prorektor for forskning, Tor Grande, går 2/3 av disse midlene direkte til fakultetene, som selv gjør hva de vil med disse midlene.

— Vi bør ha en diskusjon i styret om vi ikke skal desentralisere myndigheten for disse stillingene til instituttene. For det bør være frie midler til ph.d.- og postdok-stillinger helt nede i fagmiljøene. For har du en genial masterstudent bør det kunne være en frihetsgrad som gjør at vi kan gi denne studenten en ph.d, sa Tjora og la til:

— Problemet i forskningsnorge er at vi omtrent ikke har noen frie stipendiatstillinger, som kommer med gode prosjekter, utenfor de godt finansierte prosjektene. Som universitet bør vi være forsiktige med å styre hva forskningen skal dreie seg om.

Tjora sier til Khrono etter møtet at han kunne tenke seg et eksperiment i ett år hvor rektor eller styret bestemmer at disse midlene skal gå direkte til instituttene.

Rektor Anne Borg mente at Tjora med dette løftet en krevende og prinsipiell diskusjon.

— Skal NTNUs styre ha en mening om dette? Vi har også fakultetsstyrer som bør få ha en stemme inn i dette. For hva skal NTNU-styret bestemme og hvilke fullmakter skal fakultetsstyrene ha, spurte Borg.

— Spørsmålet er om man skulle tatt en runde, gjerne på møtet du (Anne Borg, journ. anm.) har med dekanene, om hvor mye administrasjonskrefter de bruker på å fordele disse midlene videre. For kanskje styrer de for mye, spurte Tjora til slutt.