sosiale møteplasser

Ønsker flere møtesteder for studenter og ansatte

— Flere undervurderer viktigheten av å ha noe som føles som sitt sted, sier Aksel Tjora.

Det er en grunn til at Studentersamfundet har vært drevet i hundre år av studenter. Det eierskapet har så mye å si. Under hver eneste UKA bygger man en del av Samfundet - noe en bestemmer som et kollektiv. Det er det helt umulig på campusene, sier Aksel Tjora
Publisert

Det var under NTNUs styremøte 5. mai at Aksel Tjora først lansere ideen om å lage et nytt studenthus i Trondheim. Da pekte han på eiendommen NTNU nylig besluttet å selge som en mulig kandidat.

— NTNU kan bruke noe av pengene til å pusse opp bygningsmassen og vente noen år med å selge gården. Vi har penger på bok og må ikke selge. Den har også et fint uteområde, sa han den gang.

Men Tjora ønsker ikke å snakke om spesifikke eiendommer når Khrono tar kontakt for å høre hva tanken bak forslaget var. Han vil heller snakke om hvorfor et slikt alternativ er viktig å få til. Både for studentene, men også for NTNU som læringsarena.

— NTNU er ganske svake på å tilrettelegge for aktivitet på «tvers av to dimensjoner». Det ene er på tvers av det faglige og sosiale, og det andre er på tvers av studenter og ansatte. Som regel er det mye «enten eller», sier Tjora.

«Folk går og tråkker litt for seg selv»

For det Tjora ønsker å fokusere på, er behovet for faglig-sosiale tredjeplasser. Hvor disse plassene befinner seg, om det er i den 230 år gamle herregården eller på campus, er ikke så viktig. Det viktige?

— Vi må skape en hjemmebane for studenter og ansatte. En arena som gir nye spillerom mellom faglig, sosialt og student og ansatt.

NTNU har de siste årene pusset opp flere områder rundt om på campus, og laget flere «soner» hvor en kan slappe av eller samle kollokvien. Men fancy sofaer i lysende farger vekker ikke det engasjementet som mangler, mener Tjora.

— Det er viktig med et nivå av eierskap. Å kunne flytte på ting, henge opp plakater. Få det til å føles ut som noe eget. De er fine de sofaene som sikkert koster 50.000 kroner stykket, men det inspirerer jo ikke studentene til å lage noe nytt, sier Tjora og humrer.

Når salget av Øvre Stokkan gård kom opp, var det både en tydelig mulighet og et godt eksempel på NTNUs mangel på kreativitet, mener han.

— Sånn som tidene har vært i det siste, folk går å tråkker litt for seg selv, er det desto viktigere med løsninger som kan puste litt liv inn i noe, sier Tjora

— Sånn som tidene har vært i det siste, når folk går og tråkker litt for seg selv, er det desto viktigere med løsninger som kan puste litt liv inn i noe, sier Tjora og legger til:

— Når sånne ting kommer opp i styret er det egentlig bare en «ja/nei»-sak for oss. De er kanskje litt lite kreative, de på eiendomsavdelinga. Om du kommer inn i et hus eller bolig eller næringslokale, er det noe med rom som kan generere ideer om hva dette kan brukes til. Det er der jeg tenker vi må være litt mer kreative og åpne. Kan det her brukes til noe? Hvorfor ikke slippe til noen krefter for å la studenter og ansatte få lov til å tenke etter om det her har en anvendelse?

Ønsker et nytt «mini-Samfundet»

Studentersamfundet i Trondheim er et soleklart bevis på den tilhørigheten Tjora mener mangler ved NTNU. Der får flere frivillige boltre seg rundt, sette sitt preg på huset og være med på å bygge noe eget. Krysspunktet mellom faglig og sosialt som han savner, har eksistert i Trondheim før. AVH-brygga ble drevet fra 1993-2000, som et slags mini-Samfundet, med mulighet til å ta seg en øl mens en diskuterte fag. Nå er det på tide å lansere noe lignende, mener Tjora.

— Blindern har SV-kjelleren, og vi har jo også linjeforeninger ved NTNU som har noe lignende. Det er litt den der tanken om å skape litt flere sånne «hjemmebaner» for ulike typer grupperinger. Det er litt det jeg er ute etter, at vi blir flinkere til det.

Han startet selv Sosiologisk Poliklinikk i 2014. Gjennom arbeidet med poliklinikken har han sett viktigheten av at noe føles «eget», også for studentene. Viktigheten av å se utafor campus er betydelig.

— Jeg luftet dette for egen instituttleder Toril Aalberg og SU-dekan Tine Arntzen Hestbek som også tente på idéen, men NTNUs eiendomsavdeling er skeptiske og peker på at «Linjeforeningene har kontor på Idrettsbygget». Det er jo det minst inspirerende bygget en kan tenke på! Lokaler har noe å si.

Det er en grunn til at Studentersamfundet har vært drevet i 100 år av studenter. Det eierskapet har så mye å si. Under hver eneste UKA bygger man om en del av Samfundet - noe en bestemmer som et kollektiv. Det er det helt umulig på campusene, sier han.

— Sånt som gjør livet litt okay å leve

Samtidig har han en oppfordring til den som synes campus kan være grå og uinspirerende til tider.

— Okkuper lokalet! Okkuper deler av campus. Gjør det til deres eget! Studentene fortjener også OK steder på campus. Steder en kan mingle på. Nå har jo det med mingling vært litt forbudssone. Men etter hvert må det gå an.

— Men om vi bruker denne herregården som studenthus. Vil ikke det være mest for «dragvollingene»? Hvordan kan alle studentene ved NTNU føle denne tilhørigheten?

— Det er jo et tusenkronersspørsmål. Stokkangården vil selvsagt være mest for dragvollinger. Behovet er nok veldig stort på Dragvoll, for våre studenter på disiplinfag har litt mer tomme timeplaner. Men, det er bare én av mange muligheter akkurat det bygget. Tanken er nok viktigere.

Han trekker frem SHoT-undersøkelsen, som i år viste at flere og flere studenter sliter med depresjon og lite motivasjon i studieløpet. Tjora mener undersøkelsen preges av at man har det alt for lite morsomt.

Sånn som tidene har vært i det siste, når folk går og tråkker litt for seg selv, er det desto viktigere med løsninger som kan puste litt liv inn i noe, mener Tjora

— En del av å være ung og fri og student er å ha en del fine hverdager og helger, at det skjer artige ting som gir litt energi. Det er jo sånt som gjør livet litt okay å leve, sier han og utdyper

— Som student har en mange usikkerheter. Økonomisk usikkerhet, man er usikker på om man har valgt rette studiet, og mange usikkerheter som er knyttet til alderen og studentrollen, jakten på venner, kjæreste, samtidig som man har friheten til å ta seg en fest midt i uka, droppe studiet dagen etterpå hvis den festen virkelig tar av. Når den siste delen der er borte, har man fortsatt bekymringene, men man har mistet det morsomme. Det er trist. Det er for få lyspunkter.

Ikke en festforening

Om NTNU bestemmer seg for å jobbe videre med Tjoras forslag, å lage en ny arena for studentene, tror han det vil løfte studentmiljøet, men også det faglige.

— Mitt største ønske er at at studenter skal ha noe å brenne for, at flere studenter skal bruke hverdagen sin på det de brenner for. Samtidig er en engasjert student en som også lettere står gjennom hele løpet.

Han understreker at Trondheim og NTNU har mye gode tilbud for studenter - men mangler det lille ekstra.

— Linjeforeninger blir gjerne litt festforening. Man trenger det, men man mangler det som går på tvers av det faglige og sosiale. Det er derfor jeg tenker at noen ansatte involvert vil være en fordel for å gi en kobling til studiene. Jeg synes vi har for lite av det. Innimellom har vi hatt diskusjoner med linjeforeninger om å få til faglig innhold i fadderukene, men de er jo innstilt på to ukers fest.

Tjora ler.

— Det er jo artig det, men om man i fadderukene blir opplært til at studiet er en konstant fest tror jeg mange blir skuffa når fadderuka er ferdig. Universitetet skal preges av både faglige og hyggelige sammenkomster, ikke bare rent party 24/7, men jeg liker for eksempel sånne debattmøter på pub, symposier med debatt , engasjement og mye liv, gjerne med mulighet til å ta en øl eller vin, eller kaffe og brus for den sakens skyld. Landets største universitet er besatt av innovasjon, men må også ta sjansen på nye spennende sosiale formater på tvers av det faglige og sosiale, på tvers av ansatte og studenter, og på tvers av campus og alt utenom, avslutter Aksel Tjora.

Powered by Labrador CMS