studiebarometeret

Vil bruke 8 millioner på pizza til studenter

— Vi trenger ikke mer digitalt nå, vi trenger mer fysisk. For det er faktisk lov å møtes, sier NTNU-professor Aksel Tjora, som foreslår pizzatiltak for studentene.

Aksel Tjora forelslo pizzatiltak for studenter i styremøtet torsdag — og markerte eget forslag med pizza til kveldsmat.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Vi må slutte å bare si hva som ikke er lov. Vi er nødt til å si fra hva som faktisk er lov å gjøre.

Det sa professor Aksel Tjora under NTNUs styremøte torsdag, etter å ha vært oppgitt lenge over budskapet som både kommer fra Kunnskapsdepartementet og internt ved NTNU om alt som ikke er lov for studentene.

Ordene falt etter at organisasjonsdirektør Ida Munkeby orienterte styret om at også campus og lesesaler i Trondheim nå stenger ned, på samme måte som campuser på Østlandet og i Bergen.

Prorektor Marit Reitan orienterte om hvordan de jobber psyskososialt for studentene nå og ba om innspill.

— Vi trenger ikke mer digitalt nå, vi trenger mer fysisk. For det er faktisk lov å møtes. Det er opne kaféer og man kan møte et visst antall personer for å opprettholde et sosialt liv, sa Tjora.

— Vi må gi dem tilbake gleden ved å studere

Han er av den oppfatning at studentene er dårlige til å ta initiativ selv. Derfor mener han at NTNU bør gå mer aktivt til verks for å få studentene til å faktisk møtes fysisk.

Tjora mener NTNU bør bruke av sin store andel ubrukte midler på et aktivt tiltak.

— Jeg foreslår at enhver student som inviterer sin kohort hjem får en gratis pizzabillett fra Pizzabakeren eller noe. Det vil koste NTNU rundt 8 millioner kroner. Har du en gruppe på fire studenter og fire pizzaer, så kan denne kollokviegruppen møtes to ganger, sa Tjora.

Tjora mener NTNU bør ta ansvar for å friste studentene til å møtes for å bøte på det som professoren mener er det de sliter mest med: at de sitter så mye alene.

— Vi må gi dem tilbake gleden ved å studere. Kan vi bruke noe av det overskuddet vi nå må bruke på et slikt artig tiltak, så hadde det vært genialt. Jeg mener det er veldig strategisk bruk av midlene sentralt, sa Tjora.

Prorektor Reitan tok med seg innspillet og sa at NTNU må ha en større forpliktelse for å sørge for at studentene møtes og blir kjent.

NSO: — Like nedslående som fryktet

Slike forslag kan være kjærkomne, kanskje spesielt etter å ha sett resultatene fra årets Studiebarometer.

Leder for Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell, mener resultatene er like nedslående som han fryktet.

Fakta

Dette er Studiebarometeret

  • Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for åttende gang høsten 2020.
  • Om lag 30.000 studenter svarte på undersøkelsen, nær 2000 færre enn i 2019. Dette utgjør ca 44 prosent av de spurte.
  • Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt.
  • Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, offentlige som private, og totalt inngår nesten over 1700 studieprogrammer.
  • Den nasjonale studentundersøkelsen og arbeidet med nettportalen www.studiebarometeret.no utføres av Nokut på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
  • På studiebarometeret.no kan du finne svar fra årets undersøkelse, men også historiske data.

Kilde: NOKUT

— At over 70 prosent av studentene sier de har lært mindre under koronapandemien er alvorlige tall. Vi må ta studentenes tilbakemelding på alvor, da vi som samfunn er avhengig av at studentene lærer det de trenger for å være klare for arbeidslivet, sier Trohjell, i en pressemelding.

Trohjell trekker også fram at studentene i Studiebarometeret blir spurt om sin arbeidssituasjon under pandemien. Kun 1 av 5 hadde tilgang på et egnet sted å studere. NSO mener det er viktig å ta studentenes bosituasjon inn i beslutningen om smitteverntiltak.

— Mange studenter bor i små kollektiv eller trange hybler, og har ikke de samme forutsetningene som andre til å jobbe hjemmefra. Lesesaler og biblioteker på studiestedet bør derfor prioriteres å holdes åpne, selv under strenge tiltak, fortsetter Trohjell.

Det samme mener studentrepresentant i styret ved NTNU, Mathilde Eiksund, som under styremøtet torsdag uttrykte samme frustrasjon og fortvilelse som sine medstudenter i Oslo, Halden over at bibliotekene og lesesalene stenges ned i Trondheim, slik som i Oslo, Halden, Sarpsborg, Bergen, Ås og Lillestrøm.

Den ordinære delen av Studiebarometeret viser at tilbakemelding og veiledning er et av de områdene hvor studentene er minst fornøyd. Her viser tallene at studentene er minst fornøyd når det gjelder antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte, faglig veiledning og diskusjon med faglig ansatte.

— For åttende år på rad er studentene misfornøyd med tilbakemelding og veiledning. At vi ser en ytterligere negativ utvikling for 2020 er svært kritikkverdig. Helt sentralt i læringsprosessen står tilbakemeldinger og veiledning, og dette må institusjonene ta på alvor, poengterer Trohjell.

— Lesesaler og biblioteker på studiestedet bør derfor prioriteres å holdes åpne, selv under strenge tiltak, sier NSO-leder Andreas Trohjell. Det er han ikke alene om å mene.

— Lesesal og campus betyr mer enn man trodde

Forsker ved NIFI (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Elisabeth Hovdhaugen har bidratt med analyser inn i årets Studiebarometer. Hun var også med da årets tall ble presentert torsdag morgen.

Hovdhaugen trakk blant annet fram at 77 prosent av studentene svarer at de er helt enig eller enig i at de savner studentmiljøet sitt, og hele 57 prosent er helt enig i dette.

— Det er et høyt tall og beskrivende for situasjonen studentene opplever, trakk Hovdhaugen fram.

Hun trakk også fram at 65 prosent svarer at de synes det er vanskelig å strukturere hverdagen og 61 prosent sier at de sliter med studiemotivasjon.

— Nedstengning av campus har kanskje hatt større konsekvenser enn man trodde. Og videre: Lesesalen betyr mer enn man kanskje visste, trakk Hovdhaugen fram.

— Studentene står i kø ved Deichmanske bibliotek

Gro Bjørnerud Mo er prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.

Hun er på samme måte som Hovdenakk, og nå etterhvert også Folkehelseinstituttet og Nokuts direktør, Kristin Vinje, opptatt av at man må se på flere tiltak for studentene.

Vinje vil at studentene skal kategoriseres på lik linje med barn og unge og sikres mer tilgang til universiteter og høgskoler enn de har i dag.

Folkehelseinstituttet har også spilt inn det samme.

— Vi ser at studentene våre står i kø nede i Oslo ved Deichmanske bibliotek. Bibliotekene våre er selve hjertet av universitetet. Vi må få åpne opp noe for studentene våre, sier Mo.

Prorektor UiO, Gro Bjørnerud Mo.

Samtidig trakk hun fram at svarene i Studiebarometeret kommer fra studentene som tross alt har opplevd endel fysisk undervisning og kontakt med medstudenter og forelesere.

— Men hva med de unge studentene som startet høsten 2020. De har ikke møtt foreleserne sine, de har ikke møtt medstudentene, de har ikke funnet kroken sin på biblioteket sitt. Langtidseffekter for denne studentgruppen kan være betydelige. Dette har vært en beintøff periode for våre ansatte, men enda enda tøffere for studentene

Mo avsluttet sitt innlegg under dagens presentasjon av Studiebaromteret med å takke Henrik Asheim for de nye studentstillingene de nå fiansierer, både på det faglige, men også det sosiale området. Hun ba ham instendig om å åpne bibliotekene, og til slutt:

— Snakk pent om studentene. De har tatt hensyn. De fortjener respekt og anerkjennelse og støtte, sa Mo til Asheim.

Se presentasjon i opptak

Se lanseringen av Studiebaromteret i opptak her.

Powered by Labrador CMS