Har én milliard mer på bok

Blant de 21 offentlige universitetene og høgskolene har 16 av dem fått mer penger på bok etter koronaåret 2020 enn de hadde ved utgangen av 2019.

Summen er målt etter bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Ved utgangen av 2019 hadde universiteter og høgskoler 2,48 milliarder totalt i avsetninger knyttet til den bevilgning de hadde fått fra Kunnskapsdepartementet. Ved utgangen av 2020 var summen 3,47 milliarder kroner.

Tilbakebetale fra 2022

Regjeringen har innført en ny regel som tilsier at universiteter og høgskoler skal tilbakebetale alt de har på bok over 5 prosent av inntekten sin, hvis de ikke kan dokumentere og ikke minst legge på bordet godkjente planer for de oppsparte midlene.

Ordningen innføres ikke før fra 2022, og noe av begrunnelsen fra statsråd Henrik Asheim var nettopp at man forventet seg et stort pandemirelatert underforbruk i 2020.

Tallene går fram av årsregnskapene til universiteter og høgskoler som nylig ble rapportert inn til Database for statistikk om høgre utdanning hos NSD - Norsk senter for forskningsdata.

slutt med mye penger på bok

Varsler mulig milliardsmell: Krever penger tilbake

Noen har likevel klart å bruke mer enn de fikk

De som på tross av koronanedstengning har klart å spise av sine sparepenger er Universitetet i Agder (UiA), UiT Norges arktiske universitet, Samisk høgskole, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen.

På det meste de siste fire årene hadde UiA 468 ubrukte millioner. Dette var i 2017. Siden den gang har beløpet blitt redusert hvert år, i 2020 er det nede i 119 millioner kroner.

Økonomidrektør ved UiA Kjetil Hellang forklarer UiAs avsetninger reduseres på bakgrunn av en langsiktig plan.

— Som de fleste vet ble UiA etter 2017 trukket frem som en av «verstingene» på å ha store avsetninger. Vi fikk da meget tydelige signaler fra departementet på at avsetningene måtte reduseres. UiA la da frem sin langsiktige plan på hvordan avsetningene skulle reduseres på en forsvarlig måte, forklarer Hellang.

Han trekker fram disse hovedpunktene:

• Vi har «lånt» av avsatte midler til forskuttering av byggeprosjekter og rekrutteringsstillinger
• Vi har redusert interne «potter» som skal gå til utdeling i løpet av året
• I tildelingsprosesser fra KD og andre har vi hatt et realistisk blikk på hva vi kunne gjennomføre fremover, for eksempel i tildeling av studieplasser og prosjektmidler
• Vi har også hatt et generelt fokus på reduksjon av avsetningene i hele organisasjonen, med jevnlige møter med fakultetene og administrasjonen med fokus på avsetninger.

Hellang legger til at departementet jo nå som kjent har satt krav til at avsetningene skal være under 5 prosent av bevilgningen.

— Når man følger departementets beregning av frie midler, ligger nå vår avsetning på 4,6 prosent av bevilgningen. Vi er dermed på det nivået som departementet ønsker. Men når dette er sagt så må universitetet fortsatt ha et fokus på å holde avsetningene lave, understreker Hellang.

NTNU

Har 351 millioner kroner mer enn tillatt på bok

NTNU og UiO på topp

Universitetet i Oslo har nesten firedoblet sparebøssa si fra 2019 til 2020, mens OsloMet nesten har doblet den.

Det er likevel NTNU som topper lista over de som har lagret opp flest millioner på bok i løpet av 2020, og sånn sett har hatt det største underforbruket av bevilgningen fra departementet.

473 millioner kroner putta NTNU på bok ved utgangen av 2020, og sparebøssa deres har da nesten 708 millioner kroner. Dette gir en andel oppsparte midler som utgjør 10 prosent av bevilgningen fra departementet.

Og i teorien kunne NTNU da ha risikert at 351 millioner ble inndratt.

Saken var til debatt på styremøte torsdag.

I tillegg til Aksel Tjoras kreative forslag om å bruke noe av overskuddet på pizza til studentene, uttrykte styret ellers tilfredshet med Frank Arntzens investeringsplaner knyttet til de ubrukte midlene.

penger på bok

NTNU-rektoren reagerer på 5-prosentregel fra Asheim

UiO: — Vi har investeringsplaner

Universitetet i Oslo har firedoblet sine avsetninger fra 2019 til 2020. Fra 108 millioner til 433 millioner. Økonomidirektør Arne Benjaminsen er på ingen måte bekymret likevel, og forklarer tallene til Universitetet i Oslo på følgende måte:

— 321 millioner kroner av våre avsetninger knytter seg til vedtatte og igangsatte investeringsprosjekter. Flere av byggeprosjektene har blitt forsinket i 2020 – delvis som følge av korona-situasjonen, skriver han til Khrono.

Han legger til at ved utgangen av 2020 når man trekker fra universitetets investeringsplaner er størrelsen på UiOs oppsparte midler av bevilgning fra departementet 84 millioner kroner, eller 1,4 prosent av bevilgning og ligger dermed godt innenfor grensen på 5 prosent.

pandemi og reisevaner

Én milliard ubrukt på reiser: «Vil aldri reise som i 2019»

Oppe i 13 prosent av bevilgning

Høgskolen i Innlandet hadde ved utgangen avsetninger som utgjør 13 prosent av bevilgning fra departementet, eller drøyt 160 millioner kroner, det er 30 millioner mer enn ved utgangen av 2019.

Høgskolen skriver til Khrono at økningen i avsetningene i 2020 har sammenheng med forsinkelser i aktivitet i forbindelse med korona-situasjonen.

For 2021 har Høgskolen i Innlandet budsjettert med å bruke 71,7 mill. av de avsatte midlene og de er således ikke bekymret for at avsetningene vil øke.

— Avsetningsnivået er likevel noe som vil følges opp spesielt i forbindelse med arbeidet med langtidsplan for perioden 2022-2024, hvor styret vil bli forelagt en plan for bruk av avsetningene. HINN søker universitetsstatus og prioriterer kompetansebygging, både ved nyansettelser og utvikling av våre ansatte, understreker rektor Kathrine Skretting til Khrono.

— En forventet situasjon

Økonomidirektør ved Universitetet i Stavanger, Eli Løvaas Kolstø, opplyser til Khrono at universitetet har hatt tett oppfølging av rapporterte avsetninger de senere år, noe som synliggjøres i utviklingen i avsetninger knyttet til departementets bevilgningen i perioden 2017 – 2019.

— En økning i avsetning for 2020 var forventet som følge av covid 19 situasjonen, skriver Kolstø til Khrono. Hun legger til:.

— Universitetet er ikke bekymret for økning i avsetninger. Styret ved universitetet vedtok høsten 2020 både ny Strategi 2030 og ny Campusplan som begge medfører behov for store investeringer de kommende årene.

Ved utgangen av 2020 hadde UiS drøyt 185 millioner kroner på bok. det utgjør 8,3 prosent av bevilgningen, og ligger 47,5 millioner over fjorårets situasjon. Også styret ved UiS drøftet situasjonen torsdag.

Volda: — Plan om å være nede i 5 prosent i 2022

Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda forteller at de har hatt fokus på de oppsparte midlene ved høgskolen de siste fem årene, og for tre år siden innførte de et internreglement for å unngå at pengebingen øker mer.

I 2019 hadde de 74 millioner, dette økte til drøyt 82 millioner ved utgangen av 2020.

— Det klarte vi ikke i 2020 på grunn av korona. Men i 2021 bruker vi av avsetningene for å finansiere inventar og medieteknisk utstyr til mediehuset og i 2021-2022 vil vi benytte midler til oppussing av Hans Strøm-huset og til å gjennomføre noen av tiltakene prioritert i campusutviklingsplanen fra 2020, forteller Roppen og legger til:

— Vi har også lyst ut 17 stipendiatstillinger og arbeider med planer om et eget doktorgradsstudium, så pengene vil komme godt med. I løpet av 2022 er målet å være nede på 5 prosent.

NHH har gode planer

Rektor Øystein Thøgersen ved Norges handelshøyskole (NHH) forteller at de oppsparte midlene ved NHH etter 2020 utgjør hele 19 prosent av deres bevilgning. Ved utgangen av 2020 var summen 144,5 millioner. Dette er 21 millioner mer enn ved utgangen av 2019.

Thøgersen skriver til Khrono at NHH nettopp har gjennomført et omfattende rehabiliteringsprosjekt av deler av vår eiendomsmasse, og det var avsatt et betydelig beløp til investering i brukerutstyr i forbindelse med innflytting i rehabiliterte lokaler. På grunn av forsinkelser i noen av anskaffelsene, er ubrukte midler avsatt til dette formålet overført til 2021.

Han legger til at øvrige avvik er relatert til koronasituasjonen. Reise-, kurs- og konferanseaktivitet er betydelig redusert og påløpt kostnad i 2020 utgjorde kun 40-45 prosent.

Lønn- og reisekostnader knyttet til eksamensavvikling er ikke påløpt som følge av at ingen skole-eksamener er gjennomført

I tillegg nevner Thøgersen at ansatte i noen av forskningsprosjektene er blitt forsinket, og det har medført kostnadsreduksjon knyttet til både lønn og til kjøp av forskningstjenester

— NHH har høye ambisjoner og et mål om styrket satsing på viktige områder i 2021 og videre fremover. Dette innebærer høy aktivitet, og en planlegger å benytte de midlene vi har til disposisjon, understreker NHH-rektoren til Khrono.

Ikke bekymra i Ås

NMBU (Norges miljø og biovitenskaplie universitet) hadde drøyt 170 millioner kroner på bok ved utgangen av 2020. Det er 35 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2019.

NMBU-rektor Sjur Baardsen forteller at han overhode ikke er bekymra for nivået som avsetningene har nå.

— Avsetningene i 2020 øker på grunn av den helt spesielle situasjonen vi og hele samfunnet står i. Nesten halvparten av avsetningene er knytta til investeringer i vitenskapelig utstyr og oppgraderinger og vedlikehold av bygningsmassen. Vi investerer for å oppfylle målene vi har satt oss i vår plan for campusutvikling, og vi trenger derfor handlingsrommet som de ubrukte midlene gir oss, forteller Baardsen, og legger til:

— Så har vi i tillegg fått særtildelinger for eksempel til å etablere det nasjonale senteret for vann- og avløpsteknologi. Hvis vi trekker ut disse investeringene, utgjør ubrukte midler rundt 5,5 prosent av årets tildeling.

Kilde: Resultat- og balanseregnskap fra DBH/NSD