Her får flest A: — Motivasjon og læring henger sammen

— Vi er glade for at studentene våre leverer gode resultater, sier prorektor for utdanning ved NMBU, Elin Kubberød, til Khrono.

Tirsdag inviterte Kunnskapsdepartementet til kvalitetsdiskusjon for å sette søkelys på hvilke utfordringer som finnes i norsk høyere utdanning.

I forkant av diskusjonen skrev Khrono at langt flere får A og at færre stryker i dag enn det som var tilfelle på begynnelsen av årtusenet. Flere undervisere melder samtidig at de opplever at dagens studenter er svakere faglig sett enn tidligere.

— Altfor mange har et for dårlig kunnskapsgrunnlag idet de tar fatt på høyere utdanning, uttalte blant annet professor ved Institutt for språk og litteratur, Kristin Melum Eide.

kvalitet

Hagtvet: — Studenter må utfordres, ikke kjæles med

Enklere før?

Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at 14,6 prosent fikk karakteren A ved norske høyere utdanningsinstitusjoner i 2023. 20 år tidligere var det tilsvarende tallet 10,8 prosent.

Karakterene det vises til, er tilknyttet alt fra årsstudium til enkeltoppgaver og bachelor- og mastergradsoppgaver.

Så, var det enklere å få toppkarakter i 2023 enn 2004? Det universitetet som hadde høyest prosentandel A-studenter å vise til i 2023 var Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med 16,3 prosent.

Elin Kubberød peker på at tall fra årets studiebarometer viser at NMBU-studentene er blant de mest tilfredse universitetsstudentene i landet.

— Vi har ikke noe belegg for å si at studentene våre er flinkere enn andre studenter i Norge, men vi vet at motivasjon og læring henger sammen, sier prorektoren.

Hun mener at dagens karaktersystem er modent for å bli diskutert ytterligere.

— Vurderingsdebatten har for så vidt pågått en stund. Jeg synes det er betimelig at vi på nytt diskuterer om dagens karaktersystem fungerer godt nok som vurdering av studentenes kompetanse, sier Kubberød.

høyere utdanning

Flere får A, og færre stryker: ­— Reelt bekymret

— Stor konkurranse

På plassen bak NMBU finner vi Universitetet i Oslo (UiO) med 16,1 prosent.

Prorektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker, sier til Khrono at han er trygg på at UiO har god kvalitetssikring av de karakterene som gis.

— Andelen A-karakterer har gått noe opp de siste ti årene, men fremdeles er det slik at den gjennomsnittlige karakteren ved Universitetet i Oslo er C, som gis til rundt 30 prosent av studentene, sier Stensaker.

— Vi rekrutterer mange motiverte og svært dyktige studenter. UiO har mange førsteprioritetssøkere og stor konkurranse om studieplassene på mange av våre tilbud, noe som gjør at karaktersnittet for å komme inn drives oppover.

Han peker videre på at høy inngangskvalitet er en faktor som også kan bidra til gode karakterer.

— Hardere kamp

Universitetet som har tredje nest høyest andel A-er etter NMBU og UiO er NTNU med 15,7 prosent. NTNU er i tillegg den institusjonen der forskjellen i strykkarakter, altså F, er størst fra 2004 til 2023.

— Noe av forklaringen er nok at det er blitt hardere kamp om studieplassene innenfor mange felt på de 20 årene som er gått siden 2004, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan, til Khrono.

For 20 år siden strøk 14 prosent av NTNUs studenter. I fjor var stryktallet redusert til 7 prosent.

— Det er mange som starter med høyt kunnskapsnivå og god motivasjon. Det har i tillegg skjedd mye med undervisningsformene og måten kunnskap formidles på de siste årene som gjør læringsmiljøet bedre, påpeker Reitan.

Hun legger til at hun har registrert bekymringen fra enkelte fagmiljø, der undervisere mener at mange av studentene har et for dårlig kunnskapsgrunnlag når de tar fatt på høyere utdanning.

— Det har nok alltid vært slik at det er en viss andel som starter på høyere utdanning uten å ha den faglige ballasten og motivasjonen til å stå løpet ut.

— Som institusjon har vi plikt til å veilede de det gjelder med underveisvurderinger som forteller dem hvor de står faglig. Og karaktersettingen under eksamen skal gi et korrekt bilde, sier Reitan.

— Er det enklere å unngå stryk i dag enn før?

— Endringen i strykprosent viser at det er tilfelle, ja.

Bevissthet

— Burde de høyere utdanningsinstitusjonene begynne å stryke flere?

— Jeg tror som sagt motivasjonen for å starte på høyere utdanning er større hos mange studenter i dag, og at det er vanskeligere å komme inn på mange studier. Studentene investerer mye av sitt liv ved å starte på universitetet, svarer Reitan.

Hun tror at bevisstheten rundt hva det koster av tid penger og hardt arbeid å studere, er ganske stor hos de fleste.

— Da blir det for de fleste et nederlag ikke å fullføre eller stryke på eksamen. Verken studenten eller vi som universitet ønsker høy strykprosent, sier prorektoren.

— Det handler ikke om å presentere en høyest mulig gjennomføringsprosent utad, men om å ta samfunnsoppdraget vårt på største alvor. Samtidig vil det alltid være noen som stryker, avslutter Marit Reitan.

Kvalitet

Endring gjorde at snittet på master­oppgavene falt fra A til C

81 prosent ved KHiO

Den observante faktaboks-leser legger nok merke til at det spesielt er én institusjon som skiller seg ut i positiv forstand, nemlig Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) der 81 prosent av studentene fikk A.

Ved Kunsthøgskolen benyttes nesten utelukkende vurderingsformen bestått/ikke bestått. Ved et svært begrenset antall emner benyttes karakteruttrykket A-F.

— Statistikken Khrono viser til, gjelder disse svært få emnene, sier KHiO-rektor Marianne Skjulhaug til Khrono.

— Vi har opptaksprøver til alle studieprogram og vi rekrutterer svært motiverte og dedikerte studenter. Som rektor er jeg stolt over våre høyt kvalifiserte fagansatte og våre motiverte og dedikerte studenter, samt at Kunsthøgskolen har høy gjennomstrømning, påpeker hun avslutningsvis.