Hagtvet: — Studenter må utfordres, ikke kjæles med

Seminardeltakerne var samlet i standsmessige lokaler tirsdag ettermiddag. I representasjonslokalene til regjeringa var det lysekrone i taket, tunge gardiner og hvite duker på de runde bordene. Omgivelsene borget for kvalitet og tradisjoner. Her var de samlet, mange av dem som mener noe om tilstanden ved universiteter og høgskoler. Alle klare til å diskutere kvalitet i høyere utdanning.

— Hvordan gjøre norske universiteter bedre? spurte professor Bernt Hagtvet. 

— Vi er uenige om fortida. Jeg mener vi har hatt et massivt kvalitetsfall. Jeg har en dyp, alvorlig bekymring. Hva skjer ved norske universiteter? Gir vi studenter stener for brød?

høyere utdanning

Flere får A, og færre stryker. Samtidig er det faglige nivået lavere enn før: ­— Reelt bekymret

— Vanhellig allianse

Det som blant annet bekymrer statsviter Hagtvet er det som skjer i Europa og i EU. I parlamentsvalget styrket en ekstrem høyreside seg. Hva vil skje med demokratiet? Hvordan skal vi møte endringene i verden? Selveste oppfinneren av boktrykkerkunsten, Johann Gutenberg, ble trukket fram for å illustrere de endringene vi står overfor. 

— Vi står overfor en gutenbergsk-liknende situasjon, med kunstig intelligens, globaliseringens effekt, oppløsning av sannhetsbegrepet og mistillit til det kognitive elementet. Dette er noe helt nytt. Og vi har fått en kjerkolifisering av språket og to statsråder er tatt i fusk. Dette er bare toppen av isfjellet, mente professoren. 

Hagtvet insisterte på at det var ikke fortida han var mest opptatt av, men hva som skal skje med høyere utdanning framover. Med stadig flere som vil ta høyere utdanning, som er et gode, hva skal de lære i det 21. århundret, spurte han.

Studentene skal lære samtidig som universitetene er utsatt for et ytre press. Bakteppet er Bologna-prosessen, byråkratisering, et insentivsystem som gjør det økonomisk uholdbart å stryke studenter. 

— Vi har fått en vanhellig allianse mellom studentene som vil raskt gjennom studiene og professorer som ikke vil undervise. Undervisning er systematisk nedprioritert. 

Juks, byråkratisering, jaget etter publiseringspoeng. Hvorfor er ikke protestene større, undret han. 

Kvalitet

En liten endring gjorde at snittet på master­oppgavene falt fra A til C

— Ikke kjæl med studentene

Bernt Hagtvet pekte på hva som måtte til for å bedre situasjonen. Første punktet på lista hans var fullstendig restaurasjon av ex.phil. Der kan de vanskelige spørsmålene stilles. Hva er kunnskap? Hvordan begrunnes moralen? Hva er et godt eller et dårlig argument? Der kan det skapes en kultur for saklighet. 

— Det ville gitt studentene en mulighet til å bli ført inn i en akademisk kultur. Examen philosophicum er i dag et regnskapskurs, i stedet bør det være på et halvt år. Jeg har ingen tro på akademisk frihet, det er ofte et annet ord for slapphet. Vi må stille større krav til studentene, de må utfordres og ikke kjæles med. 

Her la han til at dette kom til å bli overskrifter i media, og det fikk han rett i. 

— Studenter er turister i systemet. De forsvinner ut. Mine erfaringer er at studenter ikke er gode. De har ikke kvalitet som sitt fremste kjennemerke. 

profesjonsmeldingen

Nederlag for regjeringen om forskningskrav

— For slapt

Videre ønsket professoren at hjemmeeksamen blir kuttet ut, og han mener universitetseksamener bør være lange. Dessuten må seminarundervisninga tilbake. 20 studenter kan møtes en gang i uka rundt ei bok og reflektere over det de har lest. Deretter kan de bli hørt for å teste kunnskapen. Gjør de det dårlig, må de få spørsmål om de passer på et universitet. I dag er det for slapt, mente han. 

— Da tar vi studenter på alvor. De vet ikke alltid sitt eget beste. 

Et strengt blikk på studentene til tross. For Bernt Hagtvet er det også viktig å gjenreise heltidsstudenten. De må slippe å jobbe og få tid til å være studenter. 

Thomas Hylland Eriksen

— Internjustisen kan være nådeløs. Jeg er så gammel at jeg kan si hva jeg vil

— Stor dose hersketeknikker

Oline Sæther, leder av Norsk studentorganisasjon, fikk ikke ordet umiddelbart. Men seinere var det nettopp Bernt Hagtvets synspunkter hun tok for seg. Her kunne nok mange i salen tenke at hun ville gi ham kraftig motbør, men tvert imot var hun langt på vei enig med ham. 

— Kvalitet har engasjert meg i all min tid som studenttillitsvalgt. 

Sæther fortalte at en av de første kronikkene hun fikk publisert som studenttillitsvalgt, var i Khrono. Den handlet om kvaliteten i undervisningsmetodene på medisinutdanninga, som hun mente var gammeldagse. Da ble hun kalt illojal hos ledelsen ved fakultetet og holdt på å gi seg. 

— Jeg er enig i det Hagtvet sa om at studenter er turister i systemet og ikke har kvalitet som sin fremste interesse. Særlig er jeg enig i det siste. Studenter har mange interesser, deriblant kvalitet, men det er ikke vår fremste interesse. 

NSO-lederen pekte på at de tenker på mye, de er interessert i om underviseren hilser på dem når de møter opp på forelesning, svarer han i en nysgjerrig eller belærende tone, er leseplassen god, har de et godt hjem, hvor mye av nattesøvnen blir forstyrret av bekymring for dårlig økonomi. 

— Studenter vet ikke sitt eget beste, men det er noe av greia. Vi er her for å lære, lære hva som funker og hva som er god kvalitet. Og som svar vil jeg peke på hva som er kvalitetsutviklingas verste fiende, det er hvordan våre innspill blir møtt. Avfeiing og en stor dose hersketeknikker har påvirket meg, og hindret mange studenter i å engasjere seg. 

Hundre prosent enig med Bernt Hagtvet var hun i hans oppfordring om å gjenreise heltidsstudenten. Bedre studiestøtte var ei investering, der Norge som stat og som demokrati ville vinne langt mer enn det økt studiestøtte ville koste. 

— Som heltidsstudenter får vi tid til å dyrke og fordype seg i kvalitet.

studentliv

Mener arbeidspresset på studiene er helseskadelig

— Uro blant ansatte

Mens professor Bernt Hagtvet kommer fra et av de «gamle» universitetene, Universitetet i Oslo, kommer professor Hilde Gunn Slottemo fra det relativt nye universitetet Nord universitet. Et barn av strukturreformen, der Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) ble slått sammen med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna. 

Selv arbeider Slottemo på Røstad i Levanger, der HiNT hadde sitt hovedsete. 

— Jeg er mye enig med det Hagtvet peker på. Mange i universitets- og høgskolesektoren er enig. Det er en uro for tida blant mange ansatte nå. 

Professoren viste til at både sykepleier- og lærerutdanninga på Levanger lå i flotte, nybygde lokaler. Profesjonsutdanningene ble hyllet for å være ledende i arbeidet med å utdanne folk til helse- og skolesektoren. 

— Så skjer det kvalitetsreformer med sammenslåinger og vi ble til Nord universitet. Et fornuftsekteskap, eller kanskje et tvangsekteskap, hva vet jeg? Mange internt ved universitetet sliter med å se hva gevinsten har vært. Våre ledere har blitt grå i ansiktet og håret gjennom alle reisene til de andre campusene. Jeg kan ikke se at kvaliteten har økt, verken for utdanning eller forskning. 

Selv mente hun da strukturreformen ble innført at det var nødvendig med en viss størrelse på institusjonene. 

— Selv om jeg var enig i at reformen var nødvendig, så var jeg uenig i måten det skjedde på, konstaterte Slottemo. 

Slo et slag for aktiv læring

Anders Malthe-Sørenssen er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. Han gikk konkret til verks og argumenterte for hvor viktig det er med aktiv læring ved hjelp av gjenkallingslæring: Lær studentene noe og aktiviser kunnskapen umiddelbart for at den skal feste seg i hukommelsen. 

— Det er veldig godt dokumentert at dette virker. Det stemmer med hvordan hjernen virker, den menneskelige psykologi og med utdanningsforskning. Men i stedet bruker vi tradisjonell undervisning, som har lite læringsutbytte. 

Malthe-Sørenssen hevdet at hvis studentene hadde gått på et realfagsstudium i USA, så ville aktiv læring vært dominerende undervisningsform. De ville fått ei bedre undervisning, mente han. Fra om lag år 2000 reformerte MIT hele utdanningsporteføljen i fysikk. De begynte med det de kaller for Technology Enhanced Active Learning (TEAL). De bygde store klasserom med plass til 100 studenter som hadde aktiv undervisning. Det var billigere enn tradisjonell undervisning, studentene lærte mer og måtte jobbe mer. 

— Dette har for lite utbredelse i Norge. Hvorfor og hva kan vi gjøre?

nasjonal deleksamen

Mer enn 1 av 5 strøk i anatomi

— Bruker ikke evidensbaserte former

I Norge har universitetet reformert hele bachelorutdanninga i fysikk, slik at studentene kan bruke programmering som del av fagene fra første semester. De mener de har lykkes med endringene. 

Malthe-Sørenssen var sentral i å få etablert Honours-programmet ved Universitetet i Oslo. Det var kontroversielt og mange mente det var et elitestudium, men han mener studentene er svært dyktige, de ønsker slike program og 1 av 3 ville i stedet tatt utdanning i utlandet. 

— Det er et slags tegn. De ønsker noe de ikke finner i Norge. Nå fant de noe som appellerte til dem, og som var ekstra utfordrende, sa han. 

— For å oppsummere: Vi har utfordring med kvalitet og vi bruker ikke evidensbaserte undervisningsformer. 

Seminaret varte i 3,5 timer tirsdag ettermiddag. Professor Aksel Tjora og Elisabeth Josefine Lackner holdt også innlegg. Deretter var det paneldebatt med samfunnsperspektiv på høyere utdanning — og avslutningsvis plenumsdebatt med Norsk studentorganisasjon, Universitets- og høgskolerådet, Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet. 

Hele denne seminardagen kan du få med deg ved å se på opptaket.