VitenskAPSOMBUD
Kritisk til OsloMet-ledelsen: — Jeg hadde en rolle langt utover eget fakultet
Vitenskapsombud Trine B. Haugen reagerer på ledelsens prioriteringer.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert.)
Siden februar 2017 har professor Trine B. Haugen fungert i en 25 prosent funksjon som vitenskapsombud ved Fakultet for helsevitenskap (HV-fakultetet) ved OsloMet.
Men faktum er at Haugen har fungert i rollen for ansatte langt utover hennes eget fakultetet. Selv om hovedvekten har vært saker fra HV-fakultetet, så har hun helt fra start fått henvendelser fra alle de andre fakultetene ved OsloMet.
— Det har ikke fantes noe vitenskapsombud sentralt, og de som har kontaktet meg fra andre fakulteter har vært relativt hjelpeløse og hørt at det er noen på helsefakultetet som de kan spørre. Så det har vært et markert behov også fra andre fakulteter, sier Haugen til Khrono.
Hun forklarer at flere av sakene har hatt et høyt konfliktnivå og vært utfordrende, mens andre har vært enklere fordi de i stor grad har skyldtes uvitenhet.
De første årene kom det også henvendelser fra forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, i en periode uten vitenskapsombud der.
— Jeg hadde en rolle langt utover eget fakultet, sier Haugen.
— Ble ikke prioritert av ledelsen
I 2017 hadde Haugen 13 saker på bordet. I 2018 hadde hun 22 saker fra HV-fakultetet, 6 saker fra andre fakulteter ved OsloMet og tre saker fra eksterne institusjoner.
I tillegg kom opplæringsoppgaver og foredrag om forskningsetikk, noe som gjorde at 2018 var et spesielt travelt år, forklarer Haugen.
Hun mente selv at antallet saker hun hadde på bordet både fra eget og andre fakulteter og institusjoner, var et tydelig tegn på at det var behov for et vitenskapsombud sentralt, og ikke bare et ved HV-fakultetet.
— Det var derfor litt frustrerende at det det ikke var vitenskapsombud for flere av fakultetene. I 2017 ble det foreslått av forskingsledelsen at det enten burde være et vitenskapsombud for hele OsloMet eller et for hvert fakultetet. En slik stilling burde lyses ut, noe jeg var helt enig i, sier Haugen og legger til:
— Men det forslaget ble ikke prioritert av ledelsen forøvrig.
Haugen tror det delvis handlet om misforståelser om hva et vitenskapsombud er, både i forhold til lovverket og de forskningsetiske komiteene som universitetene og høgskolene har.
Dessuten er det viktig for Haugen å få frem at i fasen hvor OsloMet gikk fra å være Høgskolen i Oslo og Akershus til å bli universitet, og det samtidig var stor oppbygging av phd-programmene, kunne det forventes at konflikter mellom stipendiat og veileder ville øke.
— Jeg tror det skyldes en del uvitenhet om hva forskningsetikk er. At dersom man tror at man har et forskningsetisk utvalg, så holder det. Samtidig ønsker man jo ikke at sakene skal havne der, men helst løses på lavere nivå. Og det er faktisk ganske viktig, sier Haugen, og påpeker at vitenskapsombudet har en meglerrolle, er ikke part i saken og holder informasjonen taushetsbelagt.
OsloMet-rektor: — Viktige momenter
Rektor på OsloMet, Curt Rice, trekker fram at for et nytt universitet som OsloMet er som holder på å bygge seg som en sterkere forskningsinstitusjon, er de momentene Trine B. Haugen trekker fram selvsagt veldig viktige.
— Derfor vil jeg be vår avdeling for forskning og utvikling se nærmere på disse momentene når de er tilbake på ferien, sier Rice til Khrono.
Tror 10 prosent vil bli for lite
I 2019 hadde Haugen kun fem saker på sitt bord, men de var alle krevende saker, forklarer hun.
Det lave antallet saker, sett i forhold til sakene i 2018, skyldtes blant annet at Haugen var mer opptatt da hun startet opp et stort tverrfaglig forskingsprosjekt etter å ha fått tildelt prosjektstøtte fra FRIMEDBIO-programmet i Forskingsrådet.
— Jeg merker at antall saker tar seg opp når det blir kjent at et vitenskapsombud finnes, og de går ned hvis det ikke ‘flagges’. En mulig forklaring til at det var færre saker i 2019, kan også være effekten av opplæring og informasjon fra de to årene før, sier Haugen.
Men ut i fra årsrapportene, driver Haugen også mye med oppsøkende virksomhet, hvor hun kurser stipendiater, veiledere eller masterstudenter i forskningsetikk. Noen ganger er hun invitert til å holde seminarerer også eksternt.
— Det er ikke alltid man skal fokusere på konfliktene heller, det kan være man kan gi gode råd og ha åpne diskusjoner før det kommer så langt at det blir en konflikt. Det er mange stadier man kan agere på, noe jeg synes er veldig viktig med rollen som vitenskapsombud, sier Haugen.
Siden nyåret er rollen hennes som vitenskapsombud redusert til en 10 prosent funksjon.
— Det kan tenkes at koronatid har gjort at det ikke har vært så problematisk, men det er klart at når det blir normale tilstander, så er nok 10 prosent for lite, sier Haugen.
Endringslogg:
Torsdag 16. juli klokken 11.35: Saken er oppdatert med kommentar fra rektor på OsloMet, Curt Rice.
