Universitetet i Oslo får kritikk for håndtering av sak om forskningsetikk

Granskingsutvalget i De nasjonale, forskningsetiske komiteene har på eget initiativ gransket en meget betent og mangeårig konfliktsak ved Universitetet i Oslo. I en fersk rapport får både universitetet og professoren som er en del av konflikten, kritikk.

«...den ene parten har opptrådt kritikkverdig ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer for god opptreden i relasjonene som prosjektleder, veileder og kollega, men har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig. Utvalget påpeker også systemfeil ved organiseringen av det forskningsetiske arbeidet ved forskningsinstitusjonen, og gir en rekke anbefalinger til partene og til institusjonen», heter det i Granskingsutvalgets konklusjon.

To av partene i saken, professoren og en stipendiat har begge hyret advokat. Og på et tidspunkt varslet professoren erstatningssøksmål mot stipendiaten for ærekrenkelser etter det han oppfattet som påstand om mulig vitenskapelig uredelighet.

Begge parter - både professoren og stipendiaten som er involvert, kritiserer Universitetet i Oslo for dårlig håndtering av saken. Det samme gjør de forskningsetiske komiteenes granskingsutvalg.

Konflikten ved Det teologiske fakultet begynte som et spørsmål om forfatterskap, og endte med kritikk fra Granskingsutvalget for brudd på forskningetiske normer.

— Uryddig prosess og prinsipper

— Vi så at det var utfordringer ved universitetets behandling av saken. I tillegg tok den ene parten kontakt med De nasjonale forskningsetiske komiteene, fordi han opplevde at han ikke var renvasket. Vi mener det har vært en uryddig prosess, og den nye forskningsetikkloven legger stor vekt på institusjonens ansvar, sier Ragna Aarli, aom leder Granskinsutvalget (GU).

Denne saken valgte utvalget selv å gripe fatt i. Granskingsutvalget skriver i sin egen vurdering av saken at de mener saken reiser prinsipielle spørsmål om medforfatterskap til vitenskapelige kataloger og det relativt nye institusjonsansvaret etter Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (Forskningsetikkloven).

Utvalget har fått bistand fra sakkyndige i spørsmål om god forskningspraksis for vitenskapelige kataloger.

Les også: Hele uttalelsen til Granskingsutvalget

Stipendiaten: — Veileder har brutt forskningsetiske normer

Saken handler om en katalog, altså en oversikt, som skulle lages til et prosjekt ved Det teologiske fakultet. Prosjektet skulle ende opp i bokform, og katalogen skulle etter planen være en del av boken. Slik gikk det ikke. Boken er gitt ut — uten katalog.

— Hele grunnlaget for saken er at veileder over flere år har brutt forskningsetiske normer, noe Granskingsutvalget bekrefter. Slik oppførsel er uakseptabel, og jeg er glad for at Granskingsutvalget har behandlet saken grundig og at Universitetet i Oslo nå vil gjøre nødvendige endringer, skriver stipendiaten i en epost til Khrono.

Khrono har både snakket med og utvekslet epost med stipendiaten. Det samme gjelder den involverte professoren som har endt opp med å få kritikk fra Granskingsutvalget.

Stipendiaten: «Tyveri av immateriell eiendom»

For å forstå hele saken må vi tilbake til 2015. En daværende masterstudent ble spurt om å overta et påbegynt arbeid med en katalog, noe hun gjorde. Etter å ha levert masteroppgaven ble kvinnen ansatt som stipendiat. Hun fortsatte arbeidet med katalogen parallelt med at hun jobbet med egen avhandling. Arbeidet med katalogen var ikke lønnet, men stipendiaten fikk beskjed om at hun skulle skrive timer for det arbeidet hun gjorde, og deretter skulle stipendiatperioden hennes bli forlenget i tråd med dette.

Men så viste det seg at denne måten å organisere timer på ikke var lov.

Det kom fram på et ordinært møte stipendiaten hadde med ph.d.-koordinatoren ved fakultetet høsten 2017. Denne beskjeden videreformidlet koordinatoren til professoren.

I rapporten fra Granskingsutvalget er det så beskrevet at stipendiaten i desember 2017 oppdaget at det var gjort endringer i innledningen til boken, og at hennes arbeid med katalogen ikke var tilstrekkelig kreditert. Det er også beskrevet at hun fryktet at hun ikke skulle få noen uttelling for arbeidet hun hadde lagt ned. Stipendiaten tok kontakt med administrasjonen , og ble bedt om å sende en epost. Der benyttet hun begrepet «tyveri av immateriell eiendom» — et begrep ph.d.-koordinatoren ifølge rapporten hadde brukt.

Professoren varslet erstatningssøksmål

Det var etter dette saken ble en konflikt. Dekanen varslet ifølge rapporten både professor og stipendiat om at det var kommet inn en klage om mulig vitenskapelig uredelighet.

— Jeg rettet ikke en formell klage til Universitetet i Oslo. Da jeg tok kontakt med UiO hadde jeg ingen formening om regelverk eller prosedyre. Jeg ønsket å få hjelp til å løse en fastlåst situasjon, og å få kreditering for arbeidet jeg hadde gjort, skriver stipendiaten i en epost.

Professoren, Tarald Rasmussen, har en annen forklaring som han formidler i en epost til Khrono.

— Saken fikk plutselig et helt annet preg da stipendiaten, etter råd fra Det teologiske fakultet, klaget til UiO sentralt og beskyldte meg for «tyveri av immateriell eiendom». Dette er en anklage for en straffbar handling som ligger utenfor Forskningsetikklovens domene og skal behandles sivilrettslig, slik Granskingsutvalget også påpeker. Og det dreide seg dessuten om en beskyldning helt uten rot i virkeligheten, skriver Rasmussen.

Rasmussen skriver at denne anklagen gjorde at det var nødvendig for han å søke bistand, først hos Forskerforbundet og deretter hos advokat.

Professoren varslet erstatningssøksmål mot stipendiaten, fordi han har opplevd anklagen om uredelighet som ærekrenkende.

Granskingsutvalget skriver i sin rapport at de mener at dette viser mangel på forståelse for avhengighetsforholdet unge forskere står i til veiledere og prosjektledere og for det forskningsetiske systemet.

— Det er ikke vanlig med advokatbistand, og det er Granskingsutvalgets oppfatning at dette har gjort at saken ble mer tilspisset, sier Aarli i Granskingsutvalget.

Utvalget: Ikke uredelig

— Det var i utgangspunktet snakk om å løse et spørsmål om forfatterskap. Det er prosjektleder sitt ansvar å avklare dette så tidlig som mulig. Det er utrolig viktig for forskere å bli kreditert, og særlig viktig for unge forskere, sier Aarli.

Hun legger til:

— Her ble det sagt at stipendiaten skulle bli kreditert for arbeid hun hadde gjort, men så viser det seg seint i prosessen at prosjektleder og stipendiat hadde helt ulik forståelse av hva det skulle bety.

Granskingsutvalget er kritisk til både professoren og UiOs håndtering av saken. De konkluderer med at professoren har brutt anerkjente forskningsetiske normer i rollen som prosjektleder, veileder og kollega. Granskingsutvalget vurderer bruddene som kritikkverdige.

Men han har ikke vært vitenskapelig uredelig, slår utvalget fast.

«Etter Granskingsutvalgets syn har A (professoren, red.anm) også vært for lite bevisst asymmetrien som eksisterer i et veiledningsforhold», og videre at «samlet sett fremstår det for Granskingsutvalget som at Bs (stipendiaten, red.anm) interesser ikke ble tilstrekkelig ivaretatt av A», heter det.

Universitetet får kritikk

Universitetet i Oslo får kritikk for måten saken ble håndtert på.

...at det teologiske fakultet, der jeg har vært ansatt i mer enn 40 år, ikke gikk inn i samtaler med meg senhøstes 2017 for å få avklart misforståelsene som anklagen bygde på, men i stedet lot uenigheten ende opp i en slik meningsløs beskyldning, er kanskje den alvorligste siden ved denne saken.

Tarald Rasmussen

Institusjonen viser ifølge rapporten til at stipendiaten visste at UiO behandlet saken som mulig vitenskapelig uredelighet uten å protestere.

Men utvalget viser til at det er en betydelig ubalanse i kunnskap og ressurser mellom stipendiaten og institusjonen, og at stipendiaten ikke hadde grunn til å tvile på at universitetet behandlet saken på korrekt måte.

«Uttalelsen fra Granskningsutvalget taler for seg, og jeg er svært fornøyd med konklusjonen. Denne saken har ikke bare handlet om manglende kreditering av de personene som faktisk har gjort et arbeid, men også om hvordan ledelsen og ledende personer ved UiO har behandlet en student. Jeg forutsetter at både UiO og prosjektlederen involvert tar lærdom av saken slik at ingen andre får oppleve det jeg har gjort», kommenterer stipendiaten.

Professoren kritiserer UiO

Rasmussen er sterkt kritisk til UiOs håndtering av saken.

— Høsten 2017 var jeg ikke tilgjengelig nok for stipendiatene mine. Det beklager jeg, men slik kan det av og til være i denne bransjen. Saken bygde seg opp senhøstes 2017 i samtaler mellom stipendiaten og fakultetet til en anklage uten at jeg ante noe. Ingen fra fakultetet tok i denne fasen kontakt med meg. Det anser jeg som det verste i denne historien. En mer korrekt og offensiv styring her kunne spart oss alle for hele elendigheten, sier han til Khrono.

I en epost skriver han at saken burde vært løst ved videre mekling og samtaler om forfatterskap - noe han sier han også insisterte på rett etter at den var anmeldt, men som fakultetet ikke klarte å gjennomføre. Videre skriver han «at det teologiske fakultet, der jeg har vært ansatt i mer enn 40 år, ikke gikk inn i samtaler med meg senhøstes 2017 for å få avklart misforståelsene som anklagen bygde på, men i stedet lot uenigheten ende opp i en slik meningsløs beskyldning, er kanskje den alvorligste siden ved denne saken».

— Hva tenker du om det som blir sagt om asymmetri?

— Jeg skjønner at det blir tatt opp. Hovedgrunnen til at jeg ikke gikk med på stipendiatens krav, var at jeg fant det urimelig sett i forhold til den innsatsen andre yngre forskere hadde gjort. Granskingsutvalget anbefaler nå også en løsning på spørsmålet om forfatterskap som er i tråd med det jeg har foreslått.

Han sier samtidig at det sikkert er riktig at det hadde vært bra om han hadde vært mer proaktiv når det gjaldt avklaring av spørsmål om kreditering og forfatterskap til katalogen etter hvert som man så at denne oppgaven vokste.

Sakkyndige: Skulle vært kreditert

Professor Rasmussen sier at det viktige for han er at han nok en gang, og helt uten forbehold, er frikjent av Granskingsutvalget for enhver beskyldning om vitenskapelig uredelighet.

— Dette er i tråd med det UiO sa da hele saken begynte: at de ikke mistenkte meg for vitenskapelig uredelighet. Ikke desto mindre har det nå gjennom to år vært ført en sak nettopp om vitenskapelig uredelighet som har vært svært opprivende for meg både personlig og profesjonelt, og utvilsomt også for stipendiaten.

Men stipendiaten skulle vært kreditert, mener Granskingsutvalget. De har hatt inne sakkyndige som sier at det er god skikk å kreditere enkeltpersoner for arbeid med vitenskapelige kataloger, og at kreditering i fotnoter ikke er i samsvar med god praksis.

Også stipendiatens biveileder, Kristin Bliksrud Aavitsland, mener at stipendiaten skulle vært kreditert. Aavitsland er ansatt ved MF Vitenskapelig høyskole og underviste på et kurs stipendiaten tok da hun var masterstudent. Hun var den som foreslo at stipendiaten skulle gjøre katalogarbeidet.

— Et slikt arbeid er ikke forskning, men innsamling og dokumentasjon av forskningsdata. Men samtidig trenger man en spesiell type kompetanse for å gjøre dette arbeidet. For meg var det fullstendig rimelig at det var stipendiaten som skulle stå som forfatter på katalogen. Det var andre som hadde bidratt, og de skulle takkes skikkelig, sier Aavitsland til Khrono.

Dekanen vil ikke svare

Ragna Aarli i Granskinsgutvalget sier at stipendiaten tok kontakt med UiO med et spørsmål om forfatterskap.

— Det var et forskningsetisk spørsmål som gjaldt et arbeid som ikke var publisert. Da kan det vanskelig handle om vitenskapelig uredelighet, sier Aarli.

Granskingsutvalget mener UiO burde lagt ned større innsats i å avklare innholdet i stipendiatens henvendelse før det ble åpnet sak om vitenskapelig uredelighet. Utvalget mener UiO ikke gjorde egne undersøkelser før saken ble behandlet som en sak om mulig uredelighet, og det mener også at institusjonens utydelighet i saksbehandlingen kan ha bidratt til at konflikten eskalerte.

Khrono har vært i kontakt med Aud Tønnessen, som er dekan ved Det teologiske fakultet. Hun ba om å få spørsmål på epost. Det fikk hun, og Khrono spurte blant annet om når dekanen ble klar over konflikten, og hvorfor saken ble behandlet som en sak om vitenskapelig uredelighet. Tønnessen svarer følgende:

«Ja dette har vært krevende for alle involverte. Vi har i behandlingen fulgt UiOs retningslinjer for saksbehandling av forskningsetiske saker, men skal selvsagt se om det er noe vi i etterkant kan lære. Jeg ber ellers om forståelse for at jeg ikke kan diskutere saken i media. Det er viktig for meg å ivareta alle ansatte fremover».

Ble ikke behandlet i UiO-utvalg

I rapporten fra utvalget går det fram at saken ikke var behandlet i UiOs forskningsetiske utvalg. Den ble behandlet i et forskningsetisk utvalg på det aktuelle fakultetet. I tillegg har dekanen ved fakultetet uttalt seg.

Professor Bjørn Torgrim Ramberg leder det forskningsetiske utvalget ved UiO. Han sier at utvalget nå går gjennom uttalelsen fra Granskingsutvalget.

— Jeg vet at UiO har vært i dialog med utvalget, men ser at man ikke har hørt på det som ble anført fra universitetets side, sier Ramberg.

Han legger til:

— Vi vil først se på sakene vi får inn, vi vil ikke tidlig klistre på dem en merkelapp. Vi mener også at systemet vårt er synlig. Slike saker behandles i linjen, men vi har også et system for komplekse eller alvorlige forskningsetiske saker som går utenfor linjen.

Maktposisjoner

I rapporten fra utvalget blir det pekt på at det på den ene siden står en professor, som man må kunne forvente at kjenner til regler og praksis. På den andre siden står det en stipendiat. Ramberg sier at maktposisjoner kan være viktig også i en sak om forskningsetikk.

— Vi forstår at for dem som er i en vanskelig situasjon vil det kunne være vanskelig å finne de rette forskningsetiske begrepene. Vi er derfor ikke opptatt av ordvalg, men av å gå inn i saken.

Stipendiaten er fremdeles stipendiat ved det samme fakultetet, men har fått ny veileder. Hun sier at saken har vært en stor belastning for henne og hennes nærmeste, og Khrono har derfor ikke brukt navnet hennes i denne saken.

«Som student er det tungt å bli utsatt for oppførsel av den typen som jeg har blitt møtt med fra en av universitetets eldste professorer. Det er utrolig at han har fått holde på slik i så mange år uten å bli stoppet», skriver hun i en epost.

Fem institusjoner har fått kritikk

Det er ikke hverdagskost at Granskingsutvalget kommer med en uttalelse. Siden 2011 har de uttalt seg i sju saker, dette er den åttende. Og det er bare femte gang en institusjon får kritikk for dårlig håndtering eller systemfeil i behandling av forskningsetiske saker.

De andre institusjonene som har fått kritikk fra Granskingsutvalget er BI, NLA Høgskolen, Universitetet i Agder og Institutt for energiteknikk (IFE).