Har lagt om studietilbudet så mye at det tilsvarer 12-14 bachelor­program  

— UiT opprettholder i stor grad studieprogrammene, mens emneporteføljen er betraktelig redusert. Det å sikre studenter et bredere faglig fundament før de spesialiserer seg, ser vi på som en styrke, sier prorektor Kathrine Tveiterås til Khrono. 

Prorektoren har stått i spissen for de omfattende endringene av de disiplinfaglige bachelorprogrammene som skal ruste UiT Norges arktiske universitet for strammere økonomi, generelt lavere studentkull og et ønske om andre måter å organisere studietilbudene på. 

— Målet er å møte kompetansebehov og bruke ressursene mer hensiktsmessig, sier Tveiterås. 

Den nye modellen trer i kraft fra i høst og blir av universitetet kalt for byggeklossmodellen. 

— Mer faglig solid før

Universitetet anslår at studietilbudet blir redusert tilsvarende om lag 2.000 studiepoeng og opp mot 200 emner. Andre måter å se det på, er at det tilsvarer et kutt på 25-30 hele årsverk og nedlegging av 12-14 bachelorprogram. I tillegg ser UiT for seg å spare penger på administrasjon når antallet emner blir færre. 

Ikke alle er like fornøyde med slik det nye studietilbudet er bygd opp.

— Det er ingen tvil om at det forrige studieprogrammet vi hadde, var et mer faglig solid tilbud enn det vi kan gi framover. Vi er innenfor der vi skal være og har gode emner, men det studietilbudet vi har hatt fram til nå, hadde bedre studiekvalitet og ga større læringsutbytte, sier professor Gørill Nilsen, som har arkeologi som fagfelt. 

Khrono har ikke lykkes i å få tak i Forskerforbundets ledere ved universitetet for å høre hva de mener om den nye studiemodellen. 

studieportefølje

UiT innfører ny studiemodell basert på byggeklosser

Valgpakker og mikroemner

Endringene innebærer at 1-2 semestre vil gå til valgfag. Hvert studieprogram har anbefalinger om relevante valgpakker for studentene, som skal komme fra et annet programområde eller i form av utveksling. Men de står også fritt til å velge andre valgfag som universitetet tilbyr. 

— Dette gjør det mulig med fagkombinasjoner, der studentene selv kan være med og forme sin totalkompetanse. Dette vil også komme på vitnemålet, sier prorektor Tveiterås. 

Studentene kan ikke velge enkeltemner, men et faglig eller tematisk område hvor emnene som inngår er koordinert. 

I tillegg har de nye bachelorprogrammene fellesfag på 20 studiepoeng, der studentene skal ta 10 studiepoeng i ex.phil. og 10 studiepoeng i mikroemner. 

— Mikroemnene er ikke laget for å gi faglig dybde, men noe kjennskap til områder som utfyller programfaget.

UiTs prorektor nevner at dette for eksempel kan være ledelse, digital kompetanse og bærekraft. Dette er tilbud som ligger på nettet og er fulldigitale. 

— For studentene våre mener vi at dette vil styrke utviklinga av generiske ferdigheter og nysgjerrighet på andre fagområder. Nesten uansett hva studenter skal gjøre etter fullført utdanning, trenger de jo å samarbeide med folk som kan noe annet. 

Studiemodell

Vedtok omstridt studiemodell

Mange emner med få studenter

Kathrine Tveiterås sier at emneporteføljen før omlegginga var svært stor, emnene ble i liten grad brukt på tvers av studieprogram og de hadde langt flere emner med få studenter sammenliknet med de andre universitetene og høgskolene. Samtidig så ledelsen over tid at grunnutdanningene ble for faglig spesialiserte. Behovene for flerfaglighet og fleksibilitet ble i liten grad møtt.

— Færre emner gir også mer anledning til å arbeide med videreutvikling, og bedre tid til de andre kjerneoppgavene, som er forskning, innovasjon og formidling. 

Noen programmer som lå tett inntil hverandre tematisk, er slått sammen. Det gjelder for eksempel programmene i medie- og dokumentasjonsvitenskap og medieproduksjon. 

Universitetet har også samkjørt emner i programmer som i utgangspunktet er faglig like, for eksempel felles innføringsemner i realfagene. 

I tillegg er bachelor i kjemi lagt ned som eget program, men Tveiterås mener kjemiutdanninga er ivaretatt innenfor rammene av andre programmer. 

— Vi har lagt vinn på å fortsatt opprettholde den faglige bredden i vår studieportefølje, sier Tveiterås.

UiT

Satte fyr på hatten under forelesning i protest mot kutt

— Veldig ovenfra og ned

Gørill Nilsen har vært en av kritikerne til omlegginga. 

— Vi er ikke dumme. Vi skjønner at den økonomiske situasjonen er annerledes og at universitetet må ta grep, sier hun. 

Til tross for en forståelse for at noe må gjøres, har Nilsen innvendinger mot både hvordan prosessen har foregått og hva det betyr for det faglige innholdet innen eget fagfelt, som hun altså mener var mer solid før. 

 Nilsen sier også at hun ser at det er emnepakker der det ikke alltid er sammenheng mellom det emnene er kalt og hva det tilbys. I slike tilfeller blir et stort sprik i det faglige innholdet mellom emnene, mener hun. 

Professoren sier underviserne har vært lite involvert i de beslutningene som er tatt. 

— Det har vært veldig ovenfra og ned og lite involvering, også fra oss som underviser og som har gode ideer. I RUT-utvalget som skulle gi råd ved vårt fakultet, satt prodekan for utdanning og instituttledere. Hvor er stemmene til undervisere blitt hørt? Vi har også opplevd at det har vært vanskelig å få svar fra ledelsen. Alt skal tas i linja. Men når det har vært vanskelig å få svar på lavere nivåer, blir det vanskelig når toppledelse ikke svarer.

REKRUTTERING

Lanserer korte studier for å lokke nye lærerstudenter

— Burde skjedd trinnvis

Kathrine Tveiterås sier ledelsen blant annet har kartlagt alle programmer via et spørreskjema, der svarprosenten fra programledere med flere var på 90 prosent. Fem arbeidsgrupper med om lag 50 ansatte i tillegg til studenter, har vært involvert i å finne ut hvilke grep og retningsvalg som kunne tas. 

 Gørill Nilsen tror ikke det er bra at så mye skjer på en gang. 

— Det som bekymrer meg, er at alt rulles ut på samme tid. Det blir et stort trøkk på studieadministrasjonen. En programstudent må ta studiepoeng fra andre fag, det er etablert pakker og mikroemner. Dette burde vært rullet ut trinnvis og tatt det som gir størst effekt først. 

— Hvordan oppfatter du kollegers meninger om denne store omlegginga av studietilbudene?

— Jeg kjenner folk fra andre fagmiljøer, som er preget av et stort alvor. Organisasjonen er sliten. Det har vært mange prosesser og gjennomganger, der man er rammet på ulike måter, sier professoren.

Khrono har tidligere omtalt styrerepresentanter som har vært kritiske til omlegginga. Førsteamanuensis Peter Stuart Robinson protesterte mot en varslet nedlegging av eget emne Global politisk økonomi ved å sette fyr på sin egen hatt.

kontaktkonferansen

Vil legge om doktorgrads­utdanninger

— Må gjøre større inngrep

Kathrine Tveiterås sier hun hører flere fortellinger om at det var vanskelig mens det sto på, men at mange synes de reviderte programmene ble bedre enn hva de var. 

— Styret har vedtatt rammer, mens selve jobben gjøres i fagmiljøene. Det er klart det gjør vondt å redusere emner, særlig fordi det er gode emner. De blir jo ikke borte fordi kvaliteten er lav. Samtidig opplever jeg at organisasjonen i stort ser at vi var nødt til å gjøre større grep for å slippe å komme til en punkt med massive nedleggelser.

— Hva skjer med de ansatte når emner er lagt ned? 

— Den reviderte emneporteføljen utgjør en sentral faktor når fakulteter og institutter dimensjonerer og legger langsiktige bemanningsplaner. I disse planene blir det også tatt hensyn til fagmiljøets øvrige aktiviteter, som for eksempel forskningsaktivitet. 

— Vi har ønsket å unngå nedbemanning, men over tid vil noen fagmiljø kunne vokse mens andre reduseres. UiTs har i sum undervist for mye til for få, og våre ansatte opplever at de har knapt med tid til forskning og utvikling av utdanningstilbudene. Ønsket vårt er at de grepene vi gjør med porteføljen, skal endre på dette, sier prorektor Kathrine Tveiterås.