UiT innfører ny studiemodell basert på byggeklosser 

Etter en lang diskusjon vedtok styret ved UiT Norges arktiske universitet tirsdag å legge om studieporteføljen i disiplinfagene etter en byggeklossmodell.

Det innebærer at utdanningene skal bestå av byggeklossene programfag, valgfag og fellesfag. På bachelornivå skal programfag utgjøre 100 studiepoeng, mens 60 studiepoeng kan være valgfag og 20 studiepoeng fellesfag. Det er unntak for noen utdanninger som kan ha opptil 130 studiepoeng med programfag.

Hensikten er å redusere antall emner som tilbys og utnytte undervisningsressursene bedre. 

Antall emner på bachelornivå skal ned med 30 prosent og med 20 prosent på masternivå.

Fungerende styreleder Anders Malmberg kalte planen den viktigste saken denne styreperioden og kalte den «imponerende, gjennomgripende og ambisiøs.»

— Jeg synes byggeklossmodellen er genial som et rammeverk, sa han.

Omstridt omlegging

Men i styret er omleggingen omstridt, og det måtte en halvtime til på en bakkanal i det digitale møtet før et forslag som kunne godtas av hele styret kom på bordet. 

Da var rektor Dag Rune Olsens forslag om å gjennomføre endringene også på masternivå tatt ut og utsatt til neste gjennomgang av studieporteføljen. 

Rektor Olsen fikk også beskjed om å komme tilbake i februarmøtet med en revidert versjon av planen, der det er tas hensyn til en rekke kommentarer og konkretiseringer som ble etterlyst av styret.

— Det viktigste for oss er å få tilslutning til byggeklossmodellen og en prinsipiell tilslutning til at denne modellen også skal ligge til grunn på masternivå, sa Olsen.

styremøte uit

560 har signert opprop mot kutt på arkeologi ved UiT

Kritiske ansatte

Særlig ansatterepresentantene i styret var kritiske til mange sider av saken og etterlyste blant annet bedre konsekvensvurderinger.

Styremedlem Ketil Zachariassen kalte planen «ikke ferdigtygd».

— Det er vanskelig å få tak på hva konsekvensene blir og om dette er nok for å beholde UiT som et breddeuniversitet, sa han.

Han la fram et alternativt forslag som blant annet innebar å utsette masterdelen, noe Jonas Stein også støttet og som senere ble en del av det omforente vedtaket.

— Det ville vært en stor styrke for saken med en bedre utredning av konsekvensene. Jeg er likevel villig til å gå for en byggeklossmodell, men det kommer til å bli ekstremt krevende for organisasjonen, sa styremedlem Jonas Stein.

studieportefølje

Advarer mot å la markedet styre mer av studietilbudet

Ikke beroliget

På forhånd hadde arkeologimiljøet ved UiT gått ut med skarp kritikk av at arkeologi ikke er blant utdanningene som får unntak og kan ha opptil 130 studiepoeng programfag.

Tirsdag ettermiddag hadde over 600 signert et opprop mot færre programfag i arkeologi.

Prorektor Kathrine Tveiterås sa på styremøtet at fakultetet vil se på behovet for unntak for arkeologi på nytt og at saken derfor er uproblematisk.

Arkitekturprofessor Gørill Nilsen sier etter styremøtet at hun ikke er beroliget.

— Det eneste løftet vi får er at vi kan fremme en søknad. Vi blir ikke spesielt beroliget av det. I dag er det minimum 90 studiepoeng programfag på bachelorutdanningen, men i praksis har våre studenter tatt alle de 180 studiepoengene i arkeologi. Det nye er at nå blir det snakk om maksimum antall studiepoeng som kan tas i eget fag og det er dette som blir ille for oss, sier hun.