Satte fyr på hatten under forelesning i protest mot kutt

— Grunnen til at jeg brente universitetshatten var for å symbolisere universitetets død. Gjennom nedleggingen av emner reduseres universitetet til en institusjon som er spesialisert på arktiske spørsmål og praktisk trening fremfor ordentlig utdanning på høyeste nivå, sier Peter Stuart Robinson, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Briten benyttet anledningen under en forelesning i siste utgave av emnet Global politisk økonomi, et emne med 85 studenter, til å protestere mot den varslede nedleggingen av det nevnte emnet, samt tidligere nedleggelser innen disiplinfagene ved universitetet.

— Det som skjer her illustrerer godt hvordan den globale politiske økonomien virker, sier Robinson.

Hattebrenningen er tidligere omtalt i Nordlys.

studieportefølje

UiT innfører ny studiemodell basert på byggeklosser

Markedsretting

Førsteamanuensen drar parallellen til de store internasjonale selskapene som opererer over alt samtidig, og der avgjørelser kan tas sentralt uten at det tas hensyn til lokale forhold.

— Måten staten prøver å omstille universitetene på, viser at det er en næringslivsideologi som dominerer. Universitets studier må være direkte økonomisk lønnsomme, og universitetene må organiseres etter næringslivets modeller. Det fører til at den profesjonelle og kollegiale beslutningstakingen forsvinner, sier han.

Robinson viser til hvordan UiT tidligere har lagt ned bachelorutdanningene i litteratur, lingvistikk og klassiske studier. Ifølge ham er også filosofi blant fagene det snakkes om å fjerne fra universitetet.

— Et ekte universitet trenger denne bredden i fagfelt, og programmene må være gode. En lett-versjon av statsvitenskap laget av byråkrater, for eksempel, vil ikke holde.

Han viser blant annet til at antallet emner som kan velges under bachelorgraden er skrenket kraftig inn.

— Målet, som ofte gjentas uoffisielt, men sjeldent i offisielle sammenhenger, er å effektivisere emnene, slik at en får så mange studenter som mulig per ansatt.

økonomi

Skal utrede slankekur for studietilbudene

Toppstyrt avgjørelse

Robinson reagerer også på at ingen fra fagfeltet har vært involvert i saken.

— Bortsett fra noen små justeringer er det ingen hos oss som har vært involvert i det som fremstår som en overordnet poltikk politikk fra fakultetet. Jeg tviler på at ledelsen verken på institutt eller fakultet er kvalifiserte til å vurdere konsekvensene for dette får for oss på internasjonal poltikk, men samtidig er det bare de som har mulighet til å si imot forslagene. 

— Vi prøver å drive programmet vårt i statsvitenskap, men vi har ingen mulighet til å bestemme selv. Avgjørelsen om å legge ned emnet Global politisk økonomi viser akkurat hvor lite kontroll vi har. Det hele er som å se en krise utspille seg i sakte film.

humaniora

Kan bli nødt til å avgi studie­plasser ved ni av ti studieprogram

— Involvering på alle nivå

Det er universitetsstyret som har tatt avgjørelsen om å begrense antallet emner per studieprogram, forteller Anne Britt Flemmen, dekan for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved universitetet.

— Det har vært en prosess for å videreutvikle og fornye studieporteføljen, og der har det vært involvering på alle nivå før beslutningen ble fattet av universitetsstyret. Ved UiT har vi mange emner og program i forhold til antallet studenter, og det er det viP her har prøvd å harmonisere, sier Flemmen.

— Derfor har universitetsstyret satt en ramme for hvor mange programfag hvert enkelt studieprogram kan tilby, og det gjelder alle disiplinfagene. Tanken er at det tvinger studentene til å velge en pakke på minst 60 studieprogram utenfor eget fag, nettopp for å sikre breddeuniversitetet. For å sikre at det ikke bare er de med flest studenter som overlever.

— Kunne ikke det vært løst med et krav om 60 studiepoeng i et annet fag?

— Det er et slikt grep vi tar nå.

Flemmen avviser at det er snakk om å legge ned filosofi. Når det gjelder lingvistikk, klassiske studier og litteratur, er dette bachelorgrader som er lagt ned for mange år siden, sier hun. 

— Det er en vurdering som gjøres hvert år av universitetsstyret hvilke studieprogram som tilbys, årsstudium, bachelorer eller mastergrader, og det avhenger blant annet av hva studentene etterspør, sier hun og påpeker at nedleggelsen av bachelorgrader  ikke betyr at de ikke tilbyr fagene som valgemner eller som årsstudier.

— Som vi ser det har vi prøvd å ivareta bredden med å ta disse grepene, sier dekanen.

Endringslogg: Saken er oppdatert 19. september klokken 14.42 med henvisning til avisen Nordlys, som først omtalte hattebrenningen.