UiT

Satte fyr på hatten under forelesning i protest mot kutt

Førsteamanuensis Peter Stuart Robinson mener UiT Norges arktiske universitet reduserer seg til en rent arktisk institusjon når det legger ned  disiplinfag.

Bilde av Peter Stuart Robinson med hatt.
Som en del av undervisningen i Global politisk økonomi valgte førsteamanuensis Peter Stuart Robinson å brenne en replika av den tradisjonelle hatten som gis til nyslåtte doktorer. Dette som en protest mot det han mener er en markedsretting av universitetet.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Grunnen til at jeg brente universitetshatten var for å symbolisere universitetets død. Gjennom nedleggingen av emner reduseres universitetet til en institusjon som er spesialisert på arktiske spørsmål og praktisk trening fremfor ordentlig utdanning på høyeste nivå, sier Peter Stuart Robinson, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Briten benyttet anledningen under en forelesning i siste utgave av emnet Global politisk økonomi, et emne med 85 studenter, til å protestere mot den varslede nedleggingen av det nevnte emnet, samt tidligere nedleggelser innen disiplinfagene ved universitetet.

— Det som skjer her illustrerer godt hvordan den globale politiske økonomien virker, sier Robinson.

Hattebrenningen er tidligere omtalt i Nordlys.

Markedsretting

Førsteamanuensen drar parallellen til de store internasjonale selskapene som opererer over alt samtidig, og der avgjørelser kan tas sentralt uten at det tas hensyn til lokale forhold.

— Måten staten prøver å omstille universitetene på, viser at det er en næringslivsideologi som dominerer. Universitets studier må være direkte økonomisk lønnsomme, og universitetene må organiseres etter næringslivets modeller. Det fører til at den profesjonelle og kollegiale beslutningstakingen forsvinner, sier han.

Robinson viser til hvordan UiT tidligere har lagt ned bachelorutdanningene i litteratur, lingvistikk og klassiske studier. Ifølge ham er også filosofi blant fagene det snakkes om å fjerne fra universitetet.

Et bilde av en peis med en halvbrent hatt.
... og slik så hatten ut etterpå.

— Et ekte universitet trenger denne bredden i fagfelt, og programmene må være gode. En lett-versjon av statsvitenskap laget av byråkrater, for eksempel, vil ikke holde.

Han viser blant annet til at antallet emner som kan velges under bachelorgraden er skrenket kraftig inn.

— Målet, som ofte gjentas uoffisielt, men sjeldent i offisielle sammenhenger, er å effektivisere emnene, slik at en får så mange studenter som mulig per ansatt.

Toppstyrt avgjørelse

Robinson reagerer også på at ingen fra fagfeltet har vært involvert i saken.

— Bortsett fra noen små justeringer er det ingen hos oss som har vært involvert i det som fremstår som en overordnet poltikk politikk fra fakultetet. Jeg tviler på at ledelsen verken på institutt eller fakultet er kvalifiserte til å vurdere konsekvensene for dette får for oss på internasjonal poltikk, men samtidig er det bare de som har mulighet til å si imot forslagene. 

— Vi prøver å drive programmet vårt i statsvitenskap, men vi har ingen mulighet til å bestemme selv. Avgjørelsen om å legge ned emnet Global politisk økonomi viser akkurat hvor lite kontroll vi har. Det hele er som å se en krise utspille seg i sakte film.

— Involvering på alle nivå

Det er universitetsstyret som har tatt avgjørelsen om å begrense antallet emner per studieprogram, forteller Anne Britt Flemmen, dekan for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved universitetet.

— Det har vært en prosess for å videreutvikle og fornye studieporteføljen, og der har det vært involvering på alle nivå før beslutningen ble fattet av universitetsstyret. Ved UiT har vi mange emner og program i forhold til antallet studenter, og det er det viP her har prøvd å harmonisere, sier Flemmen.

— Derfor har universitetsstyret satt en ramme for hvor mange programfag hvert enkelt studieprogram kan tilby, og det gjelder alle disiplinfagene. Tanken er at det tvinger studentene til å velge en pakke på minst 60 studieprogram utenfor eget fag, nettopp for å sikre breddeuniversitetet. For å sikre at det ikke bare er de med flest studenter som overlever.

— Kunne ikke det vært løst med et krav om 60 studiepoeng i et annet fag?

— Det er et slikt grep vi tar nå.

Flemmen avviser at det er snakk om å legge ned filosofi. Når det gjelder lingvistikk, klassiske studier og litteratur, er dette bachelorgrader som er lagt ned for mange år siden, sier hun. 

— Det er en vurdering som gjøres hvert år av universitetsstyret hvilke studieprogram som tilbys, årsstudium, bachelorer eller mastergrader, og det avhenger blant annet av hva studentene etterspør, sier hun og påpeker at nedleggelsen av bachelorgrader  ikke betyr at de ikke tilbyr fagene som valgemner eller som årsstudier.

— Som vi ser det har vi prøvd å ivareta bredden med å ta disse grepene, sier dekanen.

Endringslogg: Saken er oppdatert 19. september klokken 14.42 med henvisning til avisen Nordlys, som først omtalte hattebrenningen.

statsvitenskap peter stuart robinson nyheter anne britt flemmen uit
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS