UiT

Satte fyr på hatten under forelesning i protest mot kutt

Førsteamanuensis Peter Stuart Robinson mener UiT Norges arktiske universitet reduserer seg til en rent arktisk institusjon når det legger ned  disiplinfag.

Bilde av Peter Stuart Robinson med hatt.
Som en del av undervisningen i Global politisk økonomi valgte førsteamanuensis Peter Stuart Robinson å brenne en replika av den tradisjonelle hatten som gis til nyslåtte doktorer. Dette som en protest mot det han mener er en markedsretting av universitetet.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Grunnen til at jeg brente universitetshatten var for å symbolisere universitetets død. Gjennom nedleggingen av emner reduseres universitetet til en institusjon som er spesialisert på arktiske spørsmål og praktisk trening fremfor ordentlig utdanning på høyeste nivå, sier Peter Stuart Robinson, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Briten benyttet anledningen under en forelesning i siste utgave av emnet Global politisk økonomi, et emne med 85 studenter, til å protestere mot den varslede nedleggingen av det nevnte emnet, samt tidligere nedleggelser innen disiplinfagene ved universitetet.

— Det som skjer her illustrerer godt hvordan den globale politiske økonomien virker, sier Robinson.

Markedsretting

Førsteamanuensen drar parallellen til de store internasjonale selskapene som opererer over alt samtidig, og der avgjørelser kan tas sentralt uten at det tas hensyn til lokale forhold.

— Måten staten prøver å omstille universitetene på, viser at det er en næringslivsideologi som dominerer. Universitets studier må være direkte økonomisk lønnsomme, og universitetene må organiseres etter næringslivets modeller. Det fører til at den profesjonelle og kollegiale beslutningstakingen forsvinner, sier han.

Robinson viser til hvordan UiT tidligere har lagt ned bachelorutdanningene i litteratur, lingvistikk og klassiske studier. Ifølge ham er også filosofi blant fagene det snakkes om å fjerne fra universitetet.

Et bilde av en peis med en halvbrent hatt.
... og slik så hatten ut etterpå.

— Et ekte universitet trenger denne bredden i fagfelt, og programmene må være gode. En lett-versjon av statsvitenskap laget av byråkrater, for eksempel, vil ikke holde.

Han viser blant annet til at antallet emner som kan velges under bachelorgraden er skrenket kraftig inn.

— Målet, som ofte gjentas uoffisielt, men sjeldent i offisielle sammenhenger, er å effektivisere emnene, slik at en får så mange studenter som mulig per ansatt.

Toppstyrt avgjørelse

Robinson reagerer også på at ingen fra fagfeltet har vært involvert i saken.

— Bortsett fra noen små justeringer er det ingen hos oss som har vært involvert i det som fremstår som en overordnet poltikk politikk fra fakultetet. Jeg tviler på at ledelsen verken på institutt eller fakultet er kvalifiserte til å vurdere konsekvensene for dette får for oss på internasjonal poltikk, men samtidig er det bare de som har mulighet til å si imot forslagene. 

— Vi prøver å drive programmet vårt i statsvitenskap, men vi har ingen mulighet til å bestemme selv. Avgjørelsen om å legge ned emnet Global politisk økonomi viser akkurat hvor lite kontroll vi har. Det hele er som å se en krise utspille seg i sakte film.

— Involvering på alle nivå

Det er universitetsstyret som har tatt avgjørelsen om å begrense antallet emner per studieprogram, forteller Anne Britt Flemmen, dekan for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved universitetet.

— Det har vært en prosess for å videreutvikle og fornye studieporteføljen, og der har det vært involvering på alle nivå før beslutningen ble fattet av universitetsstyret. Ved UiT har vi mange emner og program i forhold til antallet studenter, og det er det viP her har prøvd å harmonisere, sier Flemmen.

— Derfor har universitetsstyret satt en ramme for hvor mange programfag hvert enkelt studieprogram kan tilby, og det gjelder alle disiplinfagene. Tanken er at det tvinger studentene til å velge en pakke på minst 60 studieprogram utenfor eget fag, nettopp for å sikre breddeuniversitetet. For å sikre at det ikke bare er de med flest studenter som overlever.

— Kunne ikke det vært løst med et krav om 60 studiepoeng i et annet fag?

— Det er et slikt grep vi tar nå.

Flemmen avviser at det er snakk om å legge ned filosofi. Når det gjelder lingvistikk, klassiske studier og litteratur, er dette bachelorgrader som er lagt ned for mange år siden, sier hun. 

— Det er en vurdering som gjøres hvert år av universitetsstyret hvilke studieprogram som tilbys, årsstudium, bachelorer eller mastergrader, og det avhenger blant annet av hva studentene etterspør, sier hun og påpeker at nedleggelsen av bachelorgrader  ikke betyr at de ikke tilbyr fagene som valgemner eller som årsstudier.

— Som vi ser det har vi prøvd å ivareta bredden med å ta disse grepene, sier dekanen.

statsvitenskap peter stuart robinson nyheter anne britt flemmen uit
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Opna kreativt hus

    Sveinung Engeland

    Nord universitet og Statsbygg markerte onsdag den offisielle opninga av «Kreativt bygg» i Levanger.

    Det nye signalbygget er på 1300 kvadratmeter og har ein prislapp på 100 millionar kroner. Det skal huse skodespelarutdanninga ved universitetet og rommar ein teatersal og tre øvingssalar.

    Tre kull med totalt 60 studenter er allereie i full gang med undervisninga i dei nye lokala.

    – Kreativt bygg er ei stjerne av eit bygg der arkitekturen gir ein naturnærleik og eit innslipp av lys som tek pusten frå deg, sa rektor Hanne Solheim Hansen under opninga.

    Med skodespelarutdanninga på plass i dei nye lokala er Nords mange kreative fagmiljø og kreative studentar samla på ein stad: Musikk, teater, drama, kunst- og handverk, film og TV, spel- og opplevingsteknologi og CG art and Animation. Til saman er det kreative fagmiljøet på om lag 60 vitskapelege tilsette og kring 500 studentar.

    Rektor Hanne Solheim Hansen held tale under opninga av Kreativt bygg
    – Eg gler meg til ei kreativ framtid med vitskapelege og kunstnarisk grensesprengjande felles prosjekt mellom fagmiljøa og studentane, sa rektor Hanne Solheim Hansen iunder opninga av Kreativt bygg

  • Regjeringa vil sletta studiegjeld

    Ragnhild Bjørge

    Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

    Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

    Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

    I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

    Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

    Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

  • Tromsøundersøkelsen fyller 50 år

    Espen Halvorsen Bjørgan

    I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

    Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

    Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

    50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

  • Skal samarbeide om utdannings­tilbud for flyktninger

    Sveinung Engeland

    Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

    Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

    Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

    – Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

    Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

    – Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

    Portrett av Svein Stølen
    Vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

  • Studenter har flere psykiske plager enn jevn­aldrende

    Sveinung Engeland

    Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

    Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

    Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

    — Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

    Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

    — Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

    Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, sier at de nye tallene ikke er overraskende, men at de gir grunn til bekymring.

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS