Trangt i den svenske meningskorridoren
Kritiske til korona-strategi, men tør ikke si det åpent
Kritikere av Sveriges koronastrategi møter sterke reaksjoner, og flere rømmer landet. Sverige har en konsensuskultur som gjør at all kritikk potensielt blir farlig, mener Hilde Sandvik.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med en presisering av når Dewans reiser fant sted)
Annonse
BLI VARSLET OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
«Å kritisere strategien har blitt sett på som det samme som å kritisere staten og Sverige som land. En slik defensiv holdning bidrar til å opprettholde sterk tillit til statlige institusjoner, mens man beholder et bilde av svensk eksepsjonalisme,» skriver Camelia Dewan, i et åpenhjertig essay på bloggen coronatimes.net, der hun undrer seg over hvordan to så like land som Norge og Sverige, har valgt to så forskjellige måter å takle koronaviruset på.
Camelia Dewan er ansatt som postdoktor ved sosialantropoligisk institutt ved Universitetet i Oslo, men bor i Stockholm.
— Jeg har jobbet mye med forskning og bistand i Sør-Asia, og er opptatt av kunnskapsproduksjon, politiske prosesser og hvilke narrativer som er ledende, sier hun i et intervju med Khrono.
Hun har bodd i Storbritannia i ti år og har grader fra både University of Edinburgh, London School of Economics og University of London.
Hun forteller at hun tidlig begynte å stusse over den manglende offentlige debatten om koronastrategien i Sverige. Opplevelsene det siste året, med å være en outsider, som ytrer upopulære meninger, har endret hennes syn på både Sverige og hvor høyt under taket det egentlig er.
En ny variant av «åsiktskorridoren»?
«Åsiktskorridoren» er en metafor for grensene for hvilke meninger som anses som akseptable å fremme i offentlig debatt. Begrepet viser til hva som regnes som allment aksepterte meninger, og hvilke ytringer som fører til at en risikerer å fordømmes og støtes ut av «det gode selskap».
— Jeg stemmer på venstresiden, er feminist og antirasist. Den gjeldende åsiktskorridoren har sånn sett alltid passet meg. Men jeg er også et tenkende menneske, og leser kritisk, sier Dewan og fortsetter:
— Når det gjelder covid burde åsiktskorridoren vært å erkjenne at covid er noe annet enn influensa og gå bort fra ideen om en flat kurve. Man har funnet ut at viruset kan smitte uten symptomer, at noen må leve med langsiktige symptomer og at man kan få reinfeksjoner og dermed er flokkimmunitet via infeksjon ikke mulig. Isteden peker man på dem som er kritiske til myndighetenes somling med å gjøre som våre naboland, som landsforrædere og imot demokratiet, sier hun.
Jeg driver også til en viss grad med selvsensur.
Camelia Dewan, postdoktor UiO, bosatt i Sverige
Dewan sier at situasjonen har åpnet øynene hennes.
— Man pleier jo å ha en confirmation bias om det som handler om ens eget verdensbilde. Når jeg selv nå blir utsatt for dette, lurer jeg jo på hvor langt det strekker seg? Hva har jeg tidligere mistolket fordi jeg selv var en del av åsiktskorridoren?
Flere akademikere driver med selvsensur
Ifølge Dewan sto Folkhälsomyndigheten våren 2020 for det eneste akseptable synet. Hun forteller at ledende forskere, epidemiologer og virologer med et annet syn har blitt kalt alarmister. Etterhvert har det blitt færre og færre som er åpent uenige, og mange akademikere har trukket seg vekk fra sosiale medier.
Mange av kritikerne flykter nå bokstavelig talt fra landet, etter grove trusler, skriver NRK. Khrono har tidligere skrevet om at en klinisk epidemiolog ved Karolinska Institutet i Stockholm, Nele Brusselaers, valgte å forlate Sverige fordi hun ikke følte seg trygg, og på grunn av «fiendtlig stemning».
— Mange forsøkte å få meg og andre til å holde kjeft, vi skulle ikke stille spørsmål, de sa ting som «du jobber på Karolinska, du burde følge folkehelsemyndighetene, ikke stille spørsmål ved dem, de vet hva de gjør», sa Brusselaers til Khrono i fjor høst.
Flere av kritikerne har, ifølge Camelia Dewan, blitt sosialt utfrosset.
— Mange sender private meldinger til meg og sier at de er helt enige, men at de ikke tør å mene dette åpent. Det er naturlig at mange verner om sine profesjonelle og sosiale muligheter. Jeg driver også til en viss grad med selvsensur, sier hun.
Fulgte rådene til Folkhälsomyndigheten, fikk lang-covid
Dewan ble selv smittet av koronaviruset i midten av mars 2020, etter to utenlandsreiser før 12. mars.
— Jeg fulgte rådene fra Folkhälsomyndigheten, dro på konferanser, traff venner, dro på middager og lesegrupper. Da jeg kom hjem fra reiser ble jeg verken bedt om å teste meg, gå i karantene eller være oppmerksom på symptomer. Jeg levde som vanlig, og hadde en datter i barnehagen, sier hun.
Dewans koronasymptomer varte helt til juni. Samtidig som Dewan opplevde Sveriges koronahåndtering på nært hold, var hun ansatt ved UiO, og hadde mange internasjonale kolleger på Facebook.
— Jeg leste artikler i britiske aviser om at viruset kan spre seg, også hos dem som ikke har symptomer, og om hvordan viruset sprer seg via aerosoler. Jeg fikk epost fra UiO om at universitetet stengte ned, og at alle måtte ha hjemmekontor. Når skal dette skje i Sverige, tenkte jeg.
Noen uker etter kom det flere tiltak, men skoler og barnehager forble åpne.
Hun fulgte også med på forskningslitteraturen om covid-19, og ble mer og mer urolig.
— Jeg har to foreldre i risikogruppen. Pappa har kreft, og mamma har mange underliggende sykdommer. De trenger begge hjemmetjeneste, men samtidig anbefalte ikke Folkhälsomyndigheten munnbind. Jeg skrev til dem og spurte hvordan de hadde tenkt å beskytte de eldre, når personalet som skal ta vare på dem, lever som normalt, det ikke brukes munnbind, og vi vet at viruset kan smitte uten symptomer. Jeg fikk aldri noe svar, sier hun.
Urolig for behandlingen av de eldre
Dewan mener at målet om å ikke overbelaste sykehusene fikk perverse effekter i Sverige. Hun mener man endte opp med å ofre de gamle i kampen mot viruset, og sier hun ikke kan sitte stille å se på det som skjer.
I blogginnlegget på coronatimes.net skriver hun at:
«eldre pasienter med covid-19 generelt ikke ble lagt inn på sykehus, mens sykehjem manglet oksygen-fasiliteter. Leger ble fortalt at de ikke skulle besøke pasienter i sykehjem, og endte opp med å gi instruksjoner over telefonen for palliativ behandling — en protokoll for å lindre smerte for terminalt syke pasienter som forventes å dø, ikke for pasienter det er mulig å redde. Mange pasienter ble gitt morfin heller enn oksygen, noe som i praksis var å gi dem aktiv dødshjelp, heller enn å prøve å redde livene deres.»
Omstridt Facebook-gruppe
Dewan har vært medlem av Facebook-gruppen Media Watchdogs of Sweden. Her har flere engasjerte medborgere og en del akademikere samlet seg for å kunne diskutere åpent. Gruppen har blant annet tatt kontakt med utenlandske journalister i respons til hva de anså som misvisende rapportering. Hovedbudskap til medier i andre land var at de ikke måtte gjøre den samme feilen som Sverige.
Svenske medier har på sin side vært kritiske til Facebook-gruppen, og Sveriges Radio laget en reportasje der gruppens innhold ble framstilt som aggressivt. Flere medier framstilte det som om gruppen hovedsakelig bestod av opinionsdannere, leger og forskere. Det ble også hevdet at gruppen forsøkte å spre et negativt budskap om Sverige i andre land, blant annet i Norge.
— Jeg er med i flere Facebook-grupper om covid. Jeg vet ikke hvorfor man har reagert på akkurat denne, sier hun.
Ifølge Dewan er Media Watchdogs of Sweden et samlingspunkt for de som er kritiske til ideen om flokkimmunitet via infleksjon og en utflating av kurven. Et sted der de kan diskutere fritt og der innhold fra utenlandsk media deles. Mange er vanlige medborgere med barn i skolen, familie i risikogruppen, har selv blitt syke eller har mistet jobben sin fordi de ville bruke munnbind.
Kritiske til skoleplikt
Kritikerne av den svenske strategien har blant annet reagert på den strenge praktiseringen av skoleplikten under pandemien, som består.
Skolene har stort sett vært åpne, og Dewan sier at det ikke er noe lignende system som i Norge med grønn, gul og rød kode.
— De stenger kun skolene når lærerne er syke og de ikke har personale. Vår familie får nå informasjon hvis det er koronasmitte på skolen, fordi vi har personer i risikogruppen i familien. I fjor vår var retorikken at vanlige familier, uten personer i risikogruppen, liksom skulle akseptere at de kunne bli smittet. Den svenske professoren Johan Giesecke kalte det for «the invisible pandemic» at vi alle skulle bli syke. Ideen om flokkimmunitet via infeksjon med covid-19 er ganske syk, sier Dewan.
Manglende vitenskapelig innfallsvinkel
Fredag rundet Sverige 13 000 koronadødsfall, siden pandemien brøt ut. I Norge er tallet 632.
Dewan mener makten burde vært spredd på flere personer i håndteringen av koronaviruset, og at det burde vært mer transparens fra myndighetenes side.
— I andre land har lederne gått av når strategien har mislyktes. I Sverige kunne vi gjort flere tiltak, og vi kunne gjort dem tidligere. Færre kunne dødd, sier hun.
— Det å stole på stat og myndigheter er veldig nordisk. I de andre nordiske landene følger man også folkehelsemyndighetenes råd, men der har det også kunnet vært en diskusjon om strategien! Hvis man hadde hatt en vitenskapelig innfallsvinkel ville man tatt til seg nye fakta underveis, ikke bare holdt fast på det man først tenkte om at dette var som et influensavirus, sier hun.
Sandvik: — Tung oppslutning om at den svenske strategien var rett
Journalist og produsent av radioprogrammet «Norsken, svensken og dansken», Hilde Sandvik, er godt orientert om det svenske debattklimaet.
Hennes inntrykk er at det tidlig kom en slags konsensus om koronastrategien i Sverige.
— Svenskene kjennetegnes av høy tillit til myndighetene. Det er det historiske grunner til. Det ble tidlig gjort et poeng ut av at det stort sett var utenlandske journalister som stilte kritiske spørsmål under de svenske korona-pressekonferansene. Det ble en veldig tung oppslutning om at den svenske strategien var rett, sier hun.
Hun sier at det har vært debatt, men at diskusjonene har handlet mer om eldreomsorgen og strukturelle problemer i samfunnet.
— I Sverige har de ikke en fastlegeordning, som i Norge. De har ikke en tilsvarende førstelinjetjeneste som en buffer før sykehuset, sier hun.
Veldig opptatt av «Sverige-bildet»
Når det gjelder den voldsomme kritikken som har kommet av Facebook-gruppen Media Watchdogs of Sweden trekker Sandvik fram at man i Sverige er veldig opptatt av det utenlandske bildet av Sverige.
— «Sverige-bildet» er høyt oppe på agendaen, og det finnes til og med et eget forskningsprosjekt som monitorerer det, sier hun.
Sandvik understreker at Sverige fortsatt bare er på 23. plass av de 31 landene i Europa med høyest overdødelighet.
— Vi må ikke overdrive hvor ille den svenske strategien har vært, sier hun.
Sandvik forteller at «svensken» i «Norsken, svensken og dansken», Åsa Lindeborg har sagt at noe hun har lært er at Sverige ikke blir sett i et så positivt lys hos dansker og nordmenn som hun trodde.
— Tanken om at svenskene vet best står generelt sterkt. Jeg har hørt så mange debatter der svenskene sier «Men det er jo så. Vi har jo rett». Det er en sterk tro på «svensk eksepsjonalisme». Den har fått seg et skudd for baugen nå, og det går nok utover selvtilliten, sier hun.
— At kritikk mot myndighetenes korona-strategi blir slått sånn ned på — kan ikke det være en annen versjon av åsiktskorridoren?
— Ja, det tror jeg absolutt. Det interessante med Sverige er at når pendelen svinger, kan den svinge veldig. Det er en konsensuskultur som gjør at all kritikk potensielt kan bli farlig. Systemet er bygget på tillit til myndighetene. Myndighetspersonene har generelt stor makt. Da oppleves det som skadelig hvor noen kommer og mener noe helt annet. Det rokker med hele den svenske modellen.
