Håper på en «institusjonell vaksine» mot kanselleringskultur

Trondheim/Værnes (Khrono): — Det er ikke min plikt å skremme andre av banen, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad.

Det handler om ytringskultur og akademisk ytringsfrihet, og Haugstad advarer mot verbal gjørmebryting og etterlyser folkeskikk i den akademiske debatten.

Den tidligere statssekretæren i Kunnskapsdepartementet og ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementets avdeling for klima, industri og teknologi, har vel en måned bak seg i toppdirektørstolen ved landets største universitet.

Bjørn Haugstad langpendler mellom Oslo og den nye jobben ved NTNU, og vi møter han på Værnes, rett før innsjekking – på vei hjem til helgefri.

Akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet er viktig tema i akademia om dagen, og har vært det en stund.

Rapport utsatt

Vi kan minne om rektoravgangen ved Kunsthøgskolen i Oslo etter mangfolds- og avkoloniseringsforslag, tyskervitssaken ved Universitetet i Bergen, Hellestveit-debatten om internasjonalisering og debatten om ytringsfrihetens stilling ved NTNU i forbindelse med Eikrem-saken som noen eksempler. I det siste har det også vært en opphetet debatt mellom forskere om analyser av Russlands invasjon i Ukraina.

Mandag 21. mars skulle arbeidsgruppen ledet av jurist og førsteamanuensis Anine Kierulf ha lagt fram sine forslag til eventuelle endringer for å styrke og verne om den akademiske friheten og akademiske ytringsfriheten.

Rapportleveringen er imidlertid utsatt på grunn av koronasykdom, og nytt tidspunkt vil bli klart i løpet av mandag.

Naiv tro på norske tilstander

Bjørn Haugstad hadde selv et bidrag inn i ytringsfrihetsdebatten for noen år siden (2018) i en antologi om akademisk ytringsfrihet og akademisk frihet.

— Den gang trodde jeg i min naivitet at vi i Norge var ganske så immune mot debatten de sliter med i Storbritannia, USA og til dels Sverige, med kanselleringskultur og så videre. Men det har jo kommet en del her hjemme også, sier han.

— Hva venter du av Kierulf-utvalget?

— Jeg vet ikke helt hva jeg venter meg der. Det jeg håper kommer er en klargjøring av ytringsfrihetens rammer i akademia, og en form for «institusjonell vaksine» mot kanselleringskultur.

For Haugstad er kritisk til en del av ytringskulturen i akademia:

— Jeg ser ikke noe poeng i å bruke verken ytringsfrihet eller akademisk ytringsfrihet til å uttrykke seg som, unnskyld uttrykket; en drittsekk. Det må være mulig å utvise folkeskikk, også i akademia, sier Haugstad.

Må ikke degenereres til gjørmebryting

Han mener at det at folk tror på den akademiske ytringsfriheten ved universitetene er helt fundamentalt.

— Men da må de bruke ytringsfriheten sin?

— De må bruke den. Vi må bli flinkere til å diskutere krevende problemstillinger og saker hvor man står ganske så langt fra hverandre og har ulik verdensanskuelse, uten at det skal degenerer til en verbal gjørmebryting, mener Haugstad.

Han viser til at dette er velkjente problemstillinger ved universiteter verden over, selv om det er en mager trøst.

— Vi som universitet har som vår fordømte plikt å demonstrere for omverdenen at vi skal kunne diskutere krevende problemstillinger uten å henfalle til skjellsord.

Forsker er forsker verst?

Mange forskere opplever hets og ubehagelige kommentarer i offentligheten som følge av forskningen sin.

—Undersøkelser viser også at «forskere er forskere verst», de er ganske rå med hverandre? Når det gjelder hvem som oftest står bak ubehagelige kommentarer er dette «overraskende nok andre forskere og kolleger» heter det i en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning?.

— I den grad dette stemmer er det et problem som viser at akademisk ytringsfrihet ikke bare handler om å ha friheten til å si hva man vil om hvem man vil, men at det også handler om ytringskultur og debattkultur – det er ikke det samme som ytringsansvar som var en problemstilling en gang i tiden.

— Min frihet stopper et eller annet sted hvor den tramper langt inn på din. Det kan ikke være min rett å skremme andre av banen, sier Haugstad, og er klar på ansvaret når det gjelder vitenskapelig ansatte:

— Det må kunne stilles andre forventninger til vitenskapelig ansatte enn til hvermannsen når det gjelder ytringskultur.

— Og da tenker du på både kommentarfelt og offentlig ordskifte generelt?

– Ja. For all del: vi skal ha skarpe meningsytringer, gjerne «kle av hverandre» vitenskapelig, men uten å bruke invektiver som sjarlatan og dårlig menneske. Sånt kan skremme, og handler om å ta mannen heller enn ballen, eller «ad hominem», som det heter på fint.

Les Også

Styrelederen med sterk kritikk av NTNU-ledelsens konflikthåndtering

Ubehagelig å bli vridd og vrengt på

— Det er forbannet ubehagelig å bli vridd og vrengt på. Noen mener at Jürgen Habermas har løst dette med sin «herredømmefrie dialog». Men hvem skal demonstrere denne da, hvis det ikke er vi, spør Haugstad.

Flere store arbeidsmiljøkonflikter har herjet NTNU de siste årene, langvarige og krevende saker for alle involverte. Et inntrykk kan ha festet seg; at ytringsfriheten ikke står så sterkt på landets største universitet, selv om ledelsen.

— Et universitet er et arnested for krevende meningsutvekslinger. En del av den grunnleggende arbeidsmåten er kritikk.

— Etter konflikten ved Institutt for historiske studier og Steinnes-saken skulle «alle steiner snus» – så kom Eikremsaken, tidligere hadde dere Skeie-saken som gikk flere runder i rettssystemet. Hvor lærenem er NTNU som organisasjon?

— Det som har vært av konfliktsaker de siste årene skal vi trekke all den lærdommen av som vi er i stand til. Dette er saker som tar utrolig mye tid og ressurser og bringer verken NTNU eller enkeltpersoner noe som helst videre. De er ikke konstruktive, sier han,

— Eks-styreleder Svein Richard Brandtzæg har sagt i styremøte at NTNUs ledelse er dårlige på konflikthåndtering?

— Jeg la merke til det da det kom. Det jeg sier nå er ikke ment for å tone ned alvoret i sakene vi har vært igjennom, men forebyggingens forbannelse er at vi ikke ser den når den virker. Jeg er ikke sikker på om NTNU har hatt så mange saker, men de som har vært har vært svært krevende.

kronikk ● kristian gundersen

Ytringsfrihetens ringmurer

Vurderer faktagranskingene

— NTNU har som ett av få universitet rammeavtale med omstridte faktagranskere for å håndtere konflikter. Er dette noe du vil fortsette med?

— Jeg er ikke klar til å si verken det ene eller det andre om dette nå. Vi ser at faktagransking som metode har noen krevende sider ved seg, men de er delvis også forankret i noen viktige juridiske prinsipper – kontradiksjon. Jeg har ennå ikke gjort meg opp en mening. Men det kan synes som om når det blir faktagransking er sakene kommet så langt at de kan gi skam til skade. Vi skal definitiv vurdere om og når vi skal bruke faktagransking framover, men jeg har ikke på blokka å si at vi ikke skal bruke dem.

— Det har festet seg en oppfatning om NTNU at ytringsfriheten ikke står sterkt der, selv om ledelsen sier at den gjør det?

— Da må vi ta til oss uttrykket «perception is reality». I den grad det er en utbredt oppfatning så må vi demonstrere at ledelsen verner om ytringsfriheten. Ledelsen må si de riktige tingene, men vi er avhengige av å få demonstrere at det er slik i praksis også.

Faller på rankinger

— NTNU skårer høyt på omdømmemålinger, men faller på rankinger. Hva tenker du om det?

— NTNU har ambisjoner som gjør at hvis vi klarer å nå de faglige ambisjonene så vil vi åpenbart klatre på rankingene – det skal være en hyggelig bieffekt, sier Haugstad og viser til at metodene i enkelte rankinger kan være problematiske.

— Man spør akademikere i fire land om hvilke som er de viktigste universitetene, og da er det forskjell mellom NTNU som bare har hatt 26 år på å drive «merkevarebygging» – og Universitetet i Oslo over 200 år.

— Et samlet campus er en stor satsing, ryktene sier at det ikke blir så stort og bra som opprinnelig tenkt?

— Campussamlingen er det store prosjektet for NTNU. Vi skal bruke 11 milliarder på det, men prosjektet er trimmet ned et par ganger, ja – jeg har selv vært med på det, sier Haugstad og viser til tiden sin som statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Han oppfatter likevel at både regjering og Stortinget mener prosjektet er viktig ikke bare for NTNU, men for landet som sådan.

— Men jeg vet også at ingenting er helt i boks før prosjektet står oppført i statsbudsjettet, og hvis regjeringen vil at NTNU skal bidra med alle prosjektene de har listet opp i Hurdalserklæringen så må vi stå der, sier han og viser til det grønne skiftet, ny verdiskaping osv.

— Vi lykkes ikke uten å utnytte den faglig bredden ved NTNU enda bedre enn i dag. Vi må få mer ut av campusene på Dragvoll, Gløshaugen, Gjøvik og Ålesund enn det vi gjør i dag, sier han.

Men den aller største utfordringen hans er enda mer langsiktig.

— Det er å gjøre fire tidligere institusjoner, lokalisert på tre ulike steder til ett NTNU og et velintegrert universitet. Det tar tid, men er viktig, sier Bjørn Haugstad.

Skremmer forskere

– Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine. Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt. Denne ekspertgruppen skal se på om det er behov for å verne sterkere om den akademiske ytringsfriheten her hjemme, sa daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), og Haugstads partifelle, da han opprettet ekspertgruppen i juni i fjor.

Lederen i ekspertgruppen, Anine Kierulf ha tidligere uttalt til Khrono at nettopp «den kollegiale småligheten» ved landets universiteter og høgskoler er en trussel mot ytringsfriheten.

akademisk frihet

Kierulf: «Den kollegiale småligheten» er en trussel mot akademisk ytringsfrihet