Han er en av åtte menn på studiet. 70 er kvinner

Årets opptakstall viser at mange av ingeniørfagene har en svært lav kvinneandel, mens mange andre fag har svært få menn. Veterinærstudiet ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er en «versting». Der er det bare 8,5 prosent av de tilbudene som er sendt ut som går til menn.

Tannlege, psykologi og helsefag er også fagområder der andelen menn er lav, og godt under 30 prosent på flere fag (se faktaboks). 

Andelen kvinner totalt i høyere utdanning er over 61 prosent.

Den skjeve kjønnsfordelingen på mange studier bekymrer både universiteter og organisasjoner.

samordna opptak

109.498 har fått tilbud om studieplass

NMBU-student: 70 kvinner — 8 menn

Erik Lillebakken (24) har gått på veterinærutdanningen ved NMBU i tre år, og er halvveis i studieløpet for å bli veterinær. Han forteller at det i dag er 78 studenter på hans kull, åtte av disse er menn.

— Hvordan oppleves det å være så få gutter på en utdanning?

— Vi er jo et kraftig mindretall, og det merkes i hverdagen. Det er rett og slett færre likesinnede å dele erfaringer, kollokviegrupper og eksempelvis rom med på studietur, selv om det siste kan høres bagatellmessig ut, sier Lillebakken til Khrono. 

Men han skynder seg å legge til:

— Men jeg må ikke bli misforstått her. Våre kvinnelige medstudenter er kjempekompetente, og jeg har ikke noe vondt å si om dem. Men man merker på et læringsmiljø når kjønnsbalansen er så skjev som den er hos oss, og jeg er sikker på at det hadde gjort utdanninga godt med en langt bedre fordeling, sier Lillebakken. 

samordna opptak

Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite

Vil ha kjønnskvotering

— Hva syns du burde gjøres?

— Det nye opptakssystemet åpner jo opp for å bruke kjønnskvotering. Samtidig har regjeringen og Stortinget sagt at de er åpne for at man kan ta i bruk noen av de nye virkemidlene tidligere enn datoen for innføring av nytt system, sier Lillebakken og legger til:

— Jeg synes NMBU umiddelbart skal søke om å få ta i bruk kjønnskvotering på veterinærutdanningen. 

Lillebakken har hørt innvendinger som handler om at man dermed lar det underrepresenterte kjønn «snike i køen».

— Men her handler det om søkere med svært høyt karaktersnitt uansett, så marginene er små, sier han.

I tillegg mener han det må jobbes bedre og mer aktivt med profilering av mulighetene som ligger i kjølvannet av at man har tatt en veterinærutdanning.

— Det er mange yrkesmuligheter for en veterinær. Mulighetene i utdanningen og yrket må markedsføres bedre overfor gutter, sier Lillebakken.

Bekymret på NTNU

Ved NTNU er de bekymret etter at Kunnskapsdepartementet sa nei til bruk av kjønnspoeng på noen av de femårige teknologistudiene. 35 prosent av de som har fått tilbud om plass innenfor teknologi i årets hovedopptak ved NTNU, er kvinner. For lærer- og helseutdanninger er prosentandelen 66 og 82 prosent kvinner. 

NTNU trekker i en pressemelding fram at Kunnskapsdepartementet har vedtatt at NTNU ikke får bruke kjønnspoeng på noen av de femårige teknologistudiene. Det er også langt færre av de treårige ingeniørstudiene som har fått kjønnspoeng. Dette har gjennomgående ført til lavere kvinneandel i opptaket.

TILLEGGSPOENG

Fikk avslag på halvparten av søknadene om kjønnspoeng

— NTNU er bekymra for dette, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan. NTNU har opplevd tilsvarende tidligere: Kjønnspoeng har gitt flere kvinnelige søkere, mens når poengene blir borte, går kvinneandelen ned. 

— Vi ønsker at det fremdeles skal være mulig å bruke treffsikre virkemidler for å få økt kvinneandelen innenfor teknologiområdet. Vi ser fram til å diskutere dette med Kunnskapsdepartementet i prosessen med utforming av det nye opptakssystemet som kommer til høsten, sier Reitan.

Regjeringen har vedtatt å fjerne kjønnspoeng helt fra opptakssystemet og i stedet innføre muligheter for bruk av kjønnskvoter for det underrepresenterte kjønn i utvalgte utdanninger. Dette er i tråd med forslaget fra Aasen-utvalget, som utredet nytt opptakssystem for høyere utdanning.

Nye opptaksregler vil gjelde fra studieåret 2027/28.

8. mars

Langt færre studier med kjønnspoeng. Fra 123 til 42

— Behovet for kjønnskvotering av menn

— Den kjønnsdelte søkningen til enkelte studier viser behovet for kjønnskvotering i opptaket til høyere utdanning, men det er ikke nok, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg, i en pressemelding fra Akademikerne. 

Randeberg etterlyser tidlig innsats. Hun sier at Akademikerne har vært bekymret for de økende kjønnsforskjellene i høyere utdanning. 

— Tallene som ble lagt fram fra Samordna opptak, demper ikke bekymringen. De viser at 61 prosent av de som har fått plass er kvinner, 39 prosent menn. Men kjønnsfordelingen på flere profesjonsstudier er enda skjevere. Det bekymrer, sier Randeberg.

— Vi trenger flere menn i disse yrkene enn det som rekrutteres nå for å sikre mangfold. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper innen alle yrkesgrupper i arbeidslivet.

— Det handler om hvilke tjenester vi ønsker at samfunnet skal levere. Hvis et av kjønnene er kraftig underrepresentert i en yrkesgruppe går vi glipp av mange nyttige innspill og erfaringer, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Har tro på nye opptaksregler

Randebergs sier at hun har tro på at de nye opptaksreglene som skal innføres, vil hjelpe på kjønnsbalansen, men hun savner tidlig innsats.

— Det holder ikke med kjønnskvoter hvis det er få kvalifiserte søkere til studiene. Vi savner tiltak fra regjeringen som går på hvordan man rekrutterer og følger opp elever tidlig i skoleløpet, sier Lyngsnes Randeberg.

Hun er særlig bekymret for guttene som faller bakpå tidlig i skoleløpet.

— Mange gutter opplever å slite allerede tidlig i skoleløpet. Det bør ses på ordninger som kan følge opp disse elevene tidlig. Vi trenger også gode rådgivningstjenester og karriereveiledere, sier hun.