109.498 har fått tilbud om studieplass

Årets hovedopptak viser at av 126.250 kvalifiserte søkere har 109.498 fått tilbud om studieplass. Det er 4,7 prosent flere enn i fjor. Vanskeligst har det vært å komme inn på medisin, fulgt av psykologi ved Universitetet i Oslo og Industriell økonomi og teknologi ved NTNU (se faktabokser). 

Opptakstallene viser at det er en økende interesse for helse- og sosialfagutdanningene. I en pressemelding fra regjeringen heter det at 20.187 søkere har fått tilbud om studieplass på en slik utdanning, en vekst på 5,2 prosent fra i fjor.

Det er fremdeles en samlet nedgang i tallet på søkere som har fått tilbud om studieplass på en lærerutdanning. I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023. 

Nedgangen er særlig stor for grunnskolelærerutdanningen, der det foreløpig er mange ledige plasser.

— Vi har prioritert medisin

De siste årene har stadig flere fått tilbud om plass på en medisinutdanning. I år er det en vekst på hele 21 prosent som har fått tilbud om plass sammenlignet med 2023. Totalt har over 1200 personer kan starte på en medisinutdanning i Norge denne høsten.

— Siden 2021 har denne regjeringen prioritert medisinutdanningene høyt. Vi har hatt et tydelig mål om å utdanne flere leger i Norge, og å særlig styrke utdanningstilbudet i Nord-Norge, der legemangelen er størst. At vi nå får en tydelig vekst i medisinstudenter er jeg veldig glad for, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i pressemeldingen.

Det var over 1000 flere førstevalgssøkere til sykepleierutdanningen i år enn i fjor. 7217 søkere har fått tilbud om plass på ei sykepleierutdanning. I tillegg kommer ekstraopptaket med karakterfritak ved flere av utdanningene.

— Skuffende opptakstall

Kaspara Halkjelsvik, leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, er bekymret etter å ha sett opptakstallene.

— Dagens opptakstall viser at vi fortsatt går mot lærermangel, og den årelange nedgangen fortsetter. Regjeringen har gjort en rekke tiltak for å få flere til å velge lærerutdanningene, samtidig står det plasser ledige over hele landet. Med hele 6.8 prosent nedgang færre potensielle lærerstudenter som har fått tilbud i år enn i fjor viser det at tiltakene ikke er gode nok. Skal vi snu trenden er det viktigste å skape gode utdanninger og bedre arbeidshverdager for lærere. Her gjør regjeringen alt for lite, sier hun i en pressemelding.

Hun trekker også fram at det fortsatt er nedgang for de fleste lærerutdanningene, på tross av at regjeringen har gitt dispensasjon fra karakterkravet ved en rekke læresteder.

— Vi er bekymret for at regjeringen forsøker å løse problemet med et plaster, når vi trenger sterkere medisiner. Tiltakene svekker utdanningene på sikt for å få litt flere søkere i år, sier Halkjelsvik.

Halkjelsvik mener at regjeringen prøver å løse ett langsiktig problem med kortsiktige løsninger.

— Regjeringen har lempet på viktige krav som sørger for mer attraktive studier og mindre frafall i løpet av utdanningene, samtidig så er det fortsatt alt for få som vil bli lærere, sier Halkjelsvik.

NSO: Spent på ny opptaksmodell

Kaja Ingdal Hovdenak er leder av Norsk studentorganisasjon.

— Arbeidsvilkår har mye å si når vi velger studieretning. I flere studier ser vi få søkere eller en betydelig ubalanse i kjønn. Spesielt i disse studiene har studieinstitusjonene og arbeidslivet en vei å gå når det kommer til å rekruttere bredt. sier Hovdenak til Khrono.

— Vi er spente på hvordan den nye opptaksmodellen kan bidra til å dempe karakterinflasjonen/senke de kunstige høye poenggrensene. Det er viktig at motiverte studenter skal kunne komme raskt inn i høyere utdanning og ikke måtte bruke flere år på å samle opp poeng. Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, sier NSO-lederen.

Karakterfritak gir flere søkere

11 universiteter og høgskoler søkte om unntak fra karakterkravene på grunnskolelærerutdanningene, og de fikk unntak for karakterkrav, alle eller noen, for 35 ulike utdanningstilbud. 

Fem institusjoner hadde ledige plasser for sykepleiere og kunne lyse ut plasser uten karakterkrav. Universiteter og høgskoler melder om stor interesse for sykepleieplassene, og litt mindre respons for lærerutdanningene. Likevel hadde over 700 flere søkt seg til nettopp lærerutdanningene i løpet av de første dagene plasser uten karakterkrav var annonsert fra lørdag 20. juli klokken 09.00.

NTNU og OsloMet søkte ikke om frislipp på sine hovedutdanninger for lærere.

opptak

Over 700 har så langt søkt plass på lærerutdanninger der karakter­kravene er borte

I sin pressemelding trekker NTNU fram at de også er påvirket av den nasjonale trenden der færre vil bli lærere og lektorer. Det var 140 ledige studieplasser ved grunnskolelærerutdanningene ved årets opptak ved NTNU.

— Da er det svært positivt at de ledige studieplassene som ble lagt ut i grunnskolelærerutdanningene raskt ble fylt opp, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan, som samtidig presiserer at hun ikke vet om de nye søkerne faktisk er kvalifisert.

Fortsatt 36 steder med ledige plasser

Da ledige studieplasser ble offentlig fredag 19. juli, var det ledige plasser ved 36 ulike utdanninger for barnehagelærere. Etter seks dager er det fortsatt ledige plasser på alle disse utdanningene.

Søkningen til barnehagelærerutdanningene har de siste årene, på lik linje med de andre lærerutdanningene, opplevd dramatisk fall i førstevalgssøkere.

Toppåret var 2019 da barnehagelærerutdanningene hadde 4542 førstevalgssøkere, Dette sank til 2557 våren 2024, og det var planlagt 2695 studieplasser. 

De to siste årene har det årlig vært en nedgang i antallet tilbud om studieplasser på godt over 20 prosent.

samordna opptak

36 steder med ledige studie­plasser for barnehagelærere

— Landet trenger flere, ikke færre, i dette viktige barnehagelæreryrket. Derfor gjør de lave søkertallene meg bekymret, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, i en pressemelding. Han etterlyser grep fra regjeringen for å bedre bemanningen i barnehagene.

Røsvoll mener arbeidssituasjonen til barnehagelærerne må bedres for at flere skal søke seg til yrket. 

— Rekrutteringen til utdanningen er avhengig både av hvilke ressurser man legger i selve studiet, og hvordan yrket framstår for søkerne. Regjeringen må sikre god kvalitet i utdanningen og også gjøre det som er nødvendig for at yrket skal bli mer attraktivt, sier Røsvoll.

Han legger til at mangel på folk gjør at flere ser seg nødt til å redusere tilbudet til barn og foreldre. Noen har redusert åpningstid og andre velger å slå sammen avdelinger for å få ansatt-kabalen til å gå opp.

Røsvoll mener at nøkkelen til å få flere søkere til barnehagelærerutdanningen er bedre arbeidsforhold, mulighet til faglig arbeid og flere ansatte på jobb i barnehagen.

Lange køer på sykepleie i Trondheim

NTNU forteller om høye karakterkrav og lang venteliste for å studere sykepleie i Trondheim. 

I Gjøvik og Ålesund ble det lagt ut ledige studieplasser innen sykepleie. Her har man også fått nok søkere, men man har ikke rukket å sjekke ut om de faktisk er kvalifisert. Ellers er det venteliste på alle helse- og sosialfagutdanningene ved NTNU.

Nytt av året er medisinutdanning med delt studiestad mellom Trondheim og Gjøvik.

— Det er svært mange kvalifiserte søkere til alle våre studiesteder innen medisin. Vi er særlig fornøyde med stor interesse for medisinstudiet med studiested i Gjøvik, sier Reitan.

603 på venteliste til 25 nye plasser

Det nyoppretta flyingeniørstudiet ved NTNU med 25 studieplasser er svært populært, og her står hele 603 håpefulle søkere på venteliste.

— Studiet ble opprettet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for å fylle et viktig samfunnsbehov, og vi er glad for å se så stor interesse for dette programmet, sier Reitan.