Langt færre studier med kjønnspoeng. Fra 123 til 42

Da Khrono talte opp våren 2021 var det 123 studietilbud der kvinner eller menn fikk kjønnspoeng. For menn har vi til våren 2023 sett en økning fra 10 til 11 studietilbud, for kvinnene er tallet redusert fra 112 i 2021 til 31 i 2023.

De 31 studiene for kvinner er alle ved NTNU og handler i stor grad om ulike ingeniørfag. Studiene som nå ikke lenger har kjønnspoeng er i all hovedsak ulike retninger innen ingeniørfag ved andre universiteter og høgskoler. Argumentet mot kjønnspoeng hos mange av disse har vært at alle søkere uansett har kommet inn.

kjønnsbalanse

123 studietilbud med kjønnspoeng. Det virker, men ikke overalt

For menn er det to kjønnspoeng å hente ved sju utdanninger: To ved veterinærhøgskolen, to sykepleieutdanninger, ved Lovisenberg og Universitetet i Agder, barnevernspedagogikk ved OsloMet, tollstudier ved Universitetet i Stavanger og bioingeniør ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

Menn får ett ekstra poeng hvis de søker profesjonsutdanning i psykologi ved NTNU, Universitet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT.

31 studieretninger ved NTNU

Det er bare NTNU som i vårens opptak tilbyr kjønnspoeng for kvinner. Kvinner får 2 kjønnspoeng hvis de søker en rekke studieretninger innen 3-årig bachelor i ingeniørfag, både i Trondheim, Ålesund og i Gjøvik.

En innvending tidligere fra utdanningene har vært at alle som har ønsket har kommet inn, og derfor har ikke kjønnspoengene hatt så stor verdi med tanke på rekruttering eller forfordeling av det underrepresenterte kjønn.

Bruken av kjønnspoeng er hjemlet i opptaksforskriften. I kjølvannet av Aune-utvalgets innstilling om ny universitets- og høgskole lov ble det fremmet en debatt om hvorvidt bruken av kjønnspoeng var i strid med EUs likestillingsdirektiv. I et rundskriv poengterer Kunnskapsdepartementet at de mener det ikke strider mot dette direktivet.

8. mars

Usikre på om kjønns­kvotering strider mot EU-direktiv

Nå har opptaksutvalget med Marianne Aasen i spissen foreslått å gå enda mer radikalt til verks. Utvalget vil ta bort kjønnspoeng, men innføre kjønnskvotering. Igjen blusser debatten om dette er i strid med EU-direktivet opp.

Over 60 prosent kvinner

Høsten 2022 var 60,6 prosent av landets drøyt 295.000 studenter kvinner. Se man på andelen ved master og profesjonsutdanninger viser den nær den samme fordelingen mellom kjønnene.

Ser man på doktorgradsavtalene, alle ulike finansieringstyper, var 54 prosent av de med avtaler kvinner høsten 2021. Ser man på antall avlagte doktorgrader i 2022 var 51,7 prosent av disse kvinner.

55 prosent av de ansatte ved de 21 statlige universiteter og høgskoler i 2022 var kvinner.

Det var i 2022 4743 årsverk som professorer, hvorav kvinneandelen var drøyt 35 prosent (professor II er ikke inkludert. red. anm.).

49 prosent av landets prorektorer og rektorer ved de statlige universiteter og høgskoler er kvinner, men ser vi på toppstillingen rektor er det våren 2023 seks kvinnelige rektorer og 15 menn i denne jobben.

De statlige universiteter og høgskoler som har kvinner i toppen er: Universitetet i Bergen med Margareth Hagen som rektor, NTNU med Anne Borg, Universitetet i Agder med Sunniva Whittaker, Nord universitet med Hanne Solheim Hansen, Norges musikkhøgskole med Astrid Kvalbein og Arkitektur og designhøgskolen i Oslo med Irene Alma Lønne som rektor.

Flertall for kjønnspoeng på Stortinget

Da Khrono sommeren 2022 spurte de politiske partiene hva de mente om bruk av noen ulike opptaksmetoder som loddtrekning, alderspoeng og kjønnspoeng viste svarene at et flertall på Stortinget er usikre på om loddtrekning er et lurt tiltak. Frp sier nei, og Arbeiderpartiet også går langt i å svare nei.

partiene og opptaksregler

Nei til alderspoeng, tja til loddtrekning og ja til kjønnspoeng

Et flertall på Stortinget sier ja til kjønnspoeng, her markerer Frp og Venstre seg tydelig med å si nei.

Flertallet på Stortinget er på den andre siden skeptisk til bruk av alderspoeng og de konsekvensene dette får. Frp og Venstre sier tydelig nei. Både Høyre og Arbeiderpartiet heller mot nei.

Har brukt kjønnspoeng siden 90-tallet

For ingeniørfag har bruk av kjønnspoeng vært nasjonale regler. Samtidig har mange av utdanningene trukket fram at kjønnspoeng har hatt svært liten betydning siden de fleste ingeniørutdanningene har gitt tilbud til alle kvalifiserte søkere.

De treårige ingeniørutdanningene har brukt kjønnspoeng til kvinner ved opptak siden før 1990-tallet. Dette har vært ingeniørfag innenfor fagområde som bygg og anlegg, elektro, maskin, energi, miljø, elkraft, automatisering og datasikkerhet, heter det i et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet.

Også for menn

Ved profesjonsutdanningene i psykologi ved Universitetet i Oslo og Bergen innførte man bruk av kjønnspoeng for menn første gang høsten 2019.

Det medførte ifølge tall fra Nifu at 17 flere menn kom inn på utdanningene. De hadde marginalt dårligere karakterer enn sine kvinnelige konkurrenter.

I dag gir alle de fire profesjonsutdanningene i psykologi ved UiB, UiO, NTNU og UiT ett kjønnspoeng til menn.

Både ved dyrepleie-og veterinærutdanningen ved NMBU er overvekten av kvinnelige studenter stor. I dag får menn 2 kjønnspoeng når de søker disse utdanningene.

— Kjønnspoeng har virket

Prorektor Marit Reitan ved NTNU forteller at de i mange år har hatt kjønnspoeng i en rekke studier. Dette har bidratt til å bedre kjønnsbalansen.

— I de tilfellene der vi ikke lenger har hatt lovhjemmel for å opprettholde kjønnspoeng, har vi også fjernet dem. Samtidig har vi erfart at kvinneandelen på en del studier har falt når kjønnspoengene er blitt fjernet. For enkelte studier har nedgangen vært stor, blant annet på en del ingeniørfagstudier. Der vi har innført kjønnspoeng har vi sett en klar økning i kvinneandelen, forteller Reitan.

Hun peker på at utviklingen av kjønnsbalanse er etter NTNUs syn noe som skjer over flere år, der det tar like lang tid å se om kjønnspoeng gir det ønskede resultatet.

— Derfor har vi også bedt Kunnskapsdepartementet om å få beholde ordningen i tre år for en del studier.

— Hva tenker NTNU om kjønnskvotering som en erstatter?

— NTNU er ellers enig i at man må ta i bruk de best mulige virkemidlene som kan bidra til bedre balanse på studier med svært skjev kjønnsfordeling. Det viktige for oss er at det i en eventuell kjønnskvote må beholdes regler og mekanismer som sikrer at det ikke blir for stor ubalanse i faglig nivå mellom studentene som kommer inn på kvoten, og andre studenter på studiet. Vi mener dagens ordning med kjønnspoeng ivaretar dette hensynet, sier Reitan.