sverige og metoo

Halvparten av kvinnelige stipendiater svarer at de er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet

Viserektor og professor ved Kungliga Tekniska Högskolan, Anna Wahl, tror det ikke snakkes nok om trakasseringskulturen i akademia.

Viserektor og professor ved Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige, Anna Wahl, sier de ønsker å skape et kunnskapsgrunnlag for å motvirke seksuell trakassering og mobbing i universitets- og høgskolesektoren.
Viserektor og professor ved Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige, Anna Wahl, sier de ønsker å skape et kunnskapsgrunnlag for å motvirke seksuell trakassering og mobbing i universitets- og høgskolesektoren.
Publisert

Brussel/Oslo (Khrono): I en svensk undersøkelse svarer 4 prosent av ansatte, doktorgradsstudenter, og studenter at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb eller studiested det siste året.

Når de samme respondentene blir spurt om de noen gang, uavhengig av tid, har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet (flere ulike spørsmål) i jobb eller i studietiden, svarer 38 prosent ja på minst ett av spørsmålene. Når disse tallene fordeles ned på grupper viser undersøkelsen at det 53 prosent av de kvinnelige stipendiatene svarer bekreftende.

38.918 personer er spurt

Fakta

Om undersøkelsen

Om undersøkelsen
  • Gjennomført ved 38 læresteder i Sverige.
  • Totalt 38.918 respondenter (svarfrekvens på 31,9 prosent)
  • Herunder: 18.582 studenter, 5256 doktorgradsstudenter og 15.080 ansatte.
  • Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med det svenske Statistiska centralbyrån (SCB).

Undersøkelsen ble gjennomført i 2021 ved 38 læresteder som er medlem av Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF). Totalt har 38.918 personer svart.

— Vi ønsker å øke kunnskapen om utbredelsen av kjønnsbasert sårbarhet og seksuell trakassering i høgskolesektoren, analysere de underliggende årsakene og dermed skape bedre mulighet for å motvirke trakassering, mobbing og annen uønsket og upassende atferd, sier professor og viserektor for kjønnslikestilling ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Anna Wahl på deres nettsider.

Dette er første gang det gjøres en slik studie i hele den svenske forskningssektoren. I et intervju med Kifinfo fastholder Fredrik Bondestam, som leder Nationella sekretariatet för genusforskning, dessuten at det er den største undersøkelsen om seksuell trakassering i sektoren globalt.

Prosjektet er et samarbeid mellom Karolinska institutet, KTH, Malmö universitet og Nationella sekretariatet for genusforskning ved Göteborgs universitet.

Kvinnelige studenter mest utsatt

4 prosent svarer altså at de er blitt utsatt for seksuell trakassering de siste tolv månedene. Men som figuren under viser er noen mer utsatt enn andre. Kvinner er mer utsatt enn menn, og mest utsatt er kvinnelige studenter.

5 prosent av kvinner svarer de har opplevd det siste året. 3 prosent av menn svarer det samme.

Totalt har 5 prosent av studentene opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. 6 prosent av kvinnelige studenter og 3 prosent mannlige.

I tillegg sier åtte prosent at de i løpet av de siste tolv månedene har fått kjennskap til at andre er blitt utsatt for seksuell trakassering.

Lavere pandemitall

Undersøkelsen ble gjennomført under koronapandemien. Professor og viserektor ved TKH, Anna Wahl, tror dette kan ha påvirket resultatene.

— Man skulle kanskje tro at tallene ville vært høyere om det ikke hadde vært for pandemien, spesielt på de spørsmålene som gjelder de 12 siste månedene.

— Her ligger nok tallene lavere enn de skulle gjort.

Men Wahl tror dette er fanget opp i spørsmålene som tar for seg hele studie-/arbeidstiden.

Også over tid

Studien stanser ikke ved de siste tolv månedene. De har også stilt folk spørsmål ved om de er utsatt for en rekke ulike former for uønsket seksuell oppmerksomhet i jobben eller på studieplassen, uten tidsavgrensning.

Da svarer totalt 38 prosent at de er utsatt for en eller flere former for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Her konkluderer undersøkelsen med at kvinnelige doktorgradsstudenter er mest utsatt. 53 prosent av de kvinnelige stipendiatene oppgir at de har opplevd minst en form for uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av arbeids/studietiden. Som figuren under viser er kvinner langt mer utsatt enn menn også blant ansatte og studenter.

De konkluderer med at det blant stipendiater først og fremst er kollegaer i samme organisasjon som utsetter andre for uønsket seksuell oppmerksomhet, etterfulgt av kollegaer utenfor organisasjonen, og andre stipendiater.

De slår også fast at analysene viser at menn er overrepresenterte blant de som utsetter andre for seksuell trakassering.

Har visst om det internt

Anna Wahl syns det er interessant og viktig at man får et blikk på de kvinnelige stipendiatenes sårbarhet.

— Jeg tenker vi har fått innsyn i kvinnelige stipendiaters utsatte posisjon. Vi har visst om det internt, men nå har det blitt mer synlig utad. Det er et spørsmål jeg tror vi må jobbe mer med, sier hun.

Wahl tror det er særlig viktig fordi stipendiater ligger et sted mellom studenter og ansatte, i tillegg til at mange stipendiater er utenlandske.

— Resultatet var ikke nødvendigvis så overraskende, men vi har fått innsyn i det og sett at vi må gjøre noe med det.

— Bredere syn

Anna Wahl fastslår at det finnes flere definisjoner at seksuell trakassering i forskning, i motsetning til lovverket som bruker en smal definisjon.

— I forskningen har vi et mye bredere syn på hva seksuell trakassering kan være, og det har flere ulike definisjoner. Det har blant annet å gjøre med sammenheng, relasjon og situasjon. Det er vanskelig å si at én spesiell ting er seksuell trakassering.

— I vår forskning er vi mer interessert å se på det som et arbeidsmiljø- eller organisasjonskulturspørsmål, eller spesielt for oss: akademisk kultur.

Wahl mener fenomenet handler mye om hvordan kulturen ser ut ved universitetene og høgskolene.

Forskningen bruker ikke samme definisjon på seksuell trakassering som lovverket, sier Anna Wahl.
Forskningen bruker ikke samme definisjon på seksuell trakassering som lovverket, sier Anna Wahl.

Kulturen prates ikke om

Wahl tror de fleste svenske universiteter og høgskoler håndterer saker om seksuell trakassering etter den smale definisjonen i lovverket.

— En formell ordning, understreker viserektoren.

— Det er jo viktig, men det blir på individnivå. Det vi ville få fram er at vi som universiteter og høgskoler kan gjøre så mye mer ved å se på miljøene og kulturene, og at dette er noe som trenger forebygging, fortsetter hun.

Wahl trekker også fram at de ønsket å se på hvordan man som tredjepart kunne varsle eller si ifra om at «dette er ikke okay».

— Det finnes mye man kan gjøre forebyggende, men det handler også hvordan man tar vare på et miljø der det har skjedd en hendelse. Hvordan skal man kunne arbeide i et miljø der en sånn ting har skjedd? Der tror jeg det finnes mye potensiale til å gjøre mer enn vi gjør i dag.

Wahl tror det finnes mange likheter mellom Norge og Sverige når man ser på seksuell trakassering og lignende. Hun trekker spesielt fram et eksempel:

— Det prates ikke så mye om denne kulturen i akademia. Mange tror kanskje at vi ikke har så mye av den. At det finnes en del motstand mot å snakke om dette tror jeg er likt for Norge og Sverige.

— Vi har et stort potensiale for å jobbe mer med kulturen på arbeidsplassen.

Vil ha ny norsk kartlegging

I mars 2022, fem år etter metoo, skrev Khrono at det har vært nær 50 varsler og seksuell trakassering ved norske offentlige høyere utdanningsinstitusjoner de siste tre årene.

I 2019 ble det gjennomført en nasjonal undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering blant ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Det ble blant annet avdekket 18 tilfeller av seksuelle overgrep i løpet av de siste 12 månedene. 1,6 prosent svarte de var blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt daværende arbeidsforhold det siste året.

Flere har også tatt til orde for en ny nasjonal kartlegging. Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og jussdekan ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, er en av de.

Ragnhild Hennum ønsker en ny nasjonal kartlegging.
Ragnhild Hennum ønsker en ny nasjonal kartlegging.

— Det er en fin måte å følge opp undersøkelsen fra 2019 — som bare ga oss ett bilde av situasjonen. En ny undersøkelse kan eventuelt vise endringer, og vil også hjelpe oss med å fortsette å ha oppmerksomhet på dette temaet, sa Hennum til Khrono i februar.

Akademikeropprop under metoo

Den ferske undersøkelsen kommer nesten fem år etter at 2400 kvinnelige akademikere i Sverige tok oppgjør med seksuell trakassering i et opprop som ble publisert i Svenska Dagbladet.

«Kvinnliga akademiker tvingas lämna universiteten och sina karriärer medan manliga förövare tillåts fortsätta trakassera sina kolleger och studenter. Detta måste få ett slut», het det i oppropet.

I oppropet var det også flere konkrete vitnesbyrd fra kvinner som var utsatt for trakassering i akademia.

«En senior professor säger på en konferens, framför flera kolleger, att den enda anledningen att jag får presentera är att jag har stora bröst», het det i en av dem.

En annen fortalte om hvordan hun ble voldtatt av en professor:

«En välbetald professor brottade ner mig tio gånger innan han satte sig gränsle över mina armar och tog ett strypgrepp samtidigt som han stirrade in i mina ögon. Jag visste inte om jag skulle dö nu. Sen våldtog han mig. Det tog fyra veckor innan chocken släppte och jag kunde polisanmäla, över ett år innan åklagaren la ner utredningen och tre år i traumabearbetning att bli av med alla flashbacks.»

Bare tolv prosent har rapportert

La oss ta noen andre sentrale funn fra den ferske studien:

  • Blant de som svarer at de er blitt utsatt for seksuell trakassering de siste tolv månedene, har bare tolv prosent rapportert om dette formelt.
  • Så hvorfor rapporteres det ikke? Den viktigste forklaring for kvinner er at «det var ikke så alvorlig», den viktigste for menn er «jeg håndterte det selv». Kvinner begrunner det oftere enn menn med at «det hadde ikke gjort noen forskjell» og at «jeg var redd for at det skulle påvirke meg negativt».
  • Blant utsatte ansatte og stipendiater sier 16 prosent av mennene og 27 prosent av kvinnene at de har fortalt om hendelsen til en arbeidskollega. Bare fem prosent av mennene og tre prosent av kvinnene har henvendt seg til HR-avdelingen. Yngre kvinner har langt oftere henvendt seg til noen i en sjefsstilling, enn eldre kvinner.
  • De som selv melder fra om seksuell trakassering rapporterer om dårligere helse, høyere stress og høyere grad av utbrenthet. De forteller også i større grad at de vurderer å slutte i arbeidet, eller med studiene.

Sju prosent utsatt for mobbing siste år

Studien har ikke bare sett på uønsket seksuell oppmerksomhet, de har også spurt folk om hvorvidt de er blitt utsatt for mobbing.

Som figuren under viser, svarer sju prosent at de selv er blitt utsatt for mobbing de siste tolv månedene, mens 16 prosent svarer at de har kjennskap til noen som er blitt det.

Undersøkelsen viser videre at flere kvinner enn menn rapporterer om mobbing blant ansatte og stipendiater, men ikke blant studenter.

Yngre rapporterer videre mindre om mobbing enn de eldre.

Powered by Labrador CMS