Hvordan kan høyt utdannede akademikere bli mobbere?
Har akademia et mobbeproblem?
Mobbing på høyt utdanningsnivå
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Hvordan blir velutdannede akademikere mobbere?
Forrige uke kunne Khrono fortelle at det stormer ved Naturvitenskapelig fakultet på Lunds universitet. To professorer anklages for å ha mobbet kollegaer i en årrekke. Etter klager bestilte det svenske universitetet høsten 2020 to uavhengige granskinger, begge konkluderte med at to astronomer har diskriminert og mobbet kollegaer. En av dem avviser alt, den andre noen av anklagene.
Slik historier er ikke enestående, internett er fullt av anklager om mobbing fra høyt utdannede akademikere.
Så hva skjer? Er det noe med akademia?
Finnes i alle typer organisasjoner
— Du finner mobbing i alle typer organisasjoner, så du kunne egentlig ha snudd på spørsmålet og spurt hvorfor vi ikke skulle finne det i akademia når vi finner det andre steder. Fordi folk er så høyt udannet?
Spørsmålet blir hengende litt før svaret kommer:
— Det er ingen grunn til å tro det, du kan like gjerne tenke deg at det i såfall blir enda mer utspekulert. Vi vet også at mobbing forunderlig nok har sterkest negativ effekt på folk som i utgangspunktet er sunne, hardføre og med personlige mestringsevner.
Svaret på Khronos spørsmål kommer fra professor Ståle Einarsen, som leder et Toppforsk-prosjekt ved Universitetet i Bergen om mobbing og trakassering.
Det finnes i akademia fordi det finnes i alle typer organisasjoner, er Einarsens korte svar.
Men er det i tillegg noe i kulturen og organiseringen i akademia?
«Mobbing er endemisk i den akademiske verden, et miljø fullt av hierarkier og hyperkonkurranse, forsterket av en over-avhengighet av midlertidige kontrakter og et press for å sikre seg ettertraktede faste stillinger», slo nylig tidsskriftet Nature fast.
Flere undersøkelser om mobbing
Først, hvor omfattende er det egentlig? Smak litt på disse eksemplene.
- I 2019 offentliggjorde den prestisjetunge tyske forskningsorganisasjonen Max-Planck-Gesellschaft (MPG) en spørreundersøkelse blant 9000 av sine over 20.000 ansatte ved over 80 institutter og forskningssentre. Ti prosent svarte at de hadde opplevd mobbing de siste 12 månedene, 17,5 prosent sa at de hadde opplevd det over lengre perioder.
- Året før gransket avisa The Guardian mobbing ved britiske universiteter. De fant nær 300 akademikere ved 55 institusjoner, blant annet laboratoriesjefer og seniorprofessorer, som hadde fått klager mot seg for mobbing. Siden 2013 var minst 184 ansatte disiplinert og 32 oppsagt for mobbing ved 105 universiteter.
- I en undersøkelse blant 3000 ansatte ved tre australske universiteter i 2020, svarte et flertall at de hadde støtt på mobbing og/eller trakassering ved universitetet. En av fem sa at universitetet ikke hadde tilstrekkelig beskyttelse for de som rapporterte om ting, mer enn ti prosent mente institusjonen aktivt frarådet å rapportere.
- Av mer enn 6000 studenter som besvarte en PhD-undersøkelse fra tidsskriftet Nature, svarte en av fem at de hadde opplevd mobbing.
- Samme tidsskrift viste nylig til en studie fra 2020 som konkluderte med at vi med pandemien kan forvente en økning i tilfeller av akademisk mobbing. De advarte samtidig mot at det har betydelige og langvarige negative effekter på vitenskapelig integritet og helse.
Slik kunne vi ha fortsatt. Så hva med Norge?
I 2019 ble det gjennomført en nasjonal kartlegging av mobbing og trakassering ved norske universiteter og høgskoler. Nær 18.000 ansatte svarte. Av disse oppga 13 prosent at var blitt mobbet eller trakassert i sitt daværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene.
Nesten halvparten av de som rapporterte å ha blitt mobbet, sa det var kollegaer på samme nivå som sto bak.
Hard konkurranse om forskningsmidler
Einarsen setter fingeren på risikofaktorer han sier du finner både i akademia og andre steder. Det ene handler om roller sier han og peker på uklar organisering, motstridende forventninger og folk med flere hatter.
Om du kombinerer det med mangel på ledelse eller ledere som lar ting skure og gå, kommer snart klagene på mobbing, om vi skal tro mobbeforskeren, som også sier at gode og rettferdige prosedyrer for konflikthåndtering og fordeling av goder og ulemper, er generelt viktig.
Men, i tillegg til det generelle, er det noe med kulturen eller miljøet i akademia, som kan bidra?
— Det er flere ting, svarer Einarsen og fortsetter:
— Dette er en samling av høyt utdannede, flinke og ambisiøse folk, ikke minst folk som brenner sånn for faget sitt at det kan bli vanskelig å skille mellom sakskonflikter og personkonflikter. Samtidig er det vanskelig å avansere, du skal gjennom lange prosesser før du kommer deg til en trygg posisjon, ikke minst i våre dager.
Det er dessuten en knallhard konkurranse om forskningsmidler, med et gap mellom hvor mange som får midler og hvor mange som jakter på dem.
Spisse albuer og mikrorivalisering
BI-professor Stig Berge Matthiesen peker på noe av det samme.
— Det er mye knapphet på ressurser i akademia, sier han og viser til konkurranse om både stillinger og forskningsressurser.
Han peker på at rundt en av ti søknader til Forskningsrådet blir godkjent og legger til at en ser noe av det samme rundt publiseringer, der svært mye blir forkastet.
— Det er ikke overraskende om det blir spisse albuer og det vi kan kalle mikrorivalisering rundt omkring på arbeidsplassene.
Med knapphet på ressurser skal en dessuten ikke se bort fra at «misunnelsesfaktoren kan leve i beste velgående», mener han.
Matthiesen forteller om samtaler med utenlandske kollegaer som har vært i akademia i andre land og så har kommet til Norge.
— Selv om det kan være tøffe tak i akademia i Norge, så er det nok ikke verre her enn andre steder. Jeg ville tippet det snarere er tvert om, sier han.
Sammenlignet sjefen med Henrik VIII
Da The Guardians gransket mobbing ved britiske universiteter, slo Venki Ramakrishnan, som leder det britiske vitenskapssamfunnet Royal Society, fast at mobbing har festet seg som en del av kulturen til mange akademiske institusjoner.
— Som i mange kreative yrker, som filmindustrien, er det enorme maktforskjeller i vitenskapen, sa han og la til at intens konkurranse og mangel på tilsyn gjorde at en risikerte at mobbingen fikk fortsette ukontrollert.
Flere enn 200 kontaktet avisa for å dele sine opplevelser, flere av dem ble intervjuet, mange fortalte om oppførsel som «gikk langt ut over hard akademisk diskurs, profesjonell rivalisering og konflikter mellom personligheter», slik avisa formulerte det.
En av dem de snakket med sammenlignet lederstilen til sjefen med Henrik VIII, ansatte skal ha blitt utsatt for «tyrannisk» oppførsel. Sjefen var en anerkjent forsker.
Et annet sted skal presset ha vært så ekstremt at folk ble drevet til å forfalske data for ikke å pådra seg sjefens vrede. Det ble fortalt om studenter som ble drevet til selvmordsforsøk eller forsvant ut, en fortalte om posttraumatisk stress.
Ulike former for mobbing
Ifølge Einarsen er det tre hovedformer for mobbing i arbeidslivet.
— Det ene er jobbrelatert mobbing, som handler om å oppleve urettferdighet i fordeling av jobbressurser, at en blir forhindret i jobben sin, får urimelige arbeidsoppgaver, for lette oppgaver, for lite ressurser eller lignende.
En kan se for at det er ganske utbredt i akademia, mener han.
— Så har du den mer personrelaterte mobbingen, der en blir baksnakka, der det går rykter om deg, der du blir latterliggjort, skjelt ut eller tiltalt på krenkende vis. Så har du den sosiale og organisatoriske utsestengingen, at du ikke blir regnet med, ikke tatt med, ikke sett når beslutninger skal tas.
— Det siste høres ut som når du ikke blir invitert på bursdag eller på fest. Fortsetter vi der vi slapp i skolegården?
— Når mobbing pågår over tid kan det føre til at den som er utsatt, eller føler seg utsatt, begynner å endre adferd. Du kommer inn i onde sirkler som bidrar til en utstøtelsesprosess som blir selvforsterkende. Derfor er det viktig å gripe inn tidlig.
— Jeg mistet jobben, familieinntekten og nesten forstanden
I The Guardian-granskingen forteller en foreleser om det hun beskriver som et «kafkask mareritt» etter at hun leverte inn en formell klage på mobbing fra en kollega. Det endte med at hun måte si opp og signere en taushetserklæring.
— Jeg mistet jobben, familieinntekten og nesten forstanden. Over hele landet finner du ofre som meg, brakt til taushet, som prøver å gjenoppbygge livene, mens gjerningsmennene fortsetter å bygge sin karriere, sier hun.
Til tross for slike historier ligger britiske universiteter langt foran norske i å ha prosedyrer og varslingssystemer, ifølge Einarsen.
— Om du søker på bullying og university på google får du opp det ene universitetet etter det andre, sier han og fortsetter:
— I Norge har en generelt vært seine med å utvikle retningslinjer, politikk og varslingssystemer. Det er dessuten ikke nok å få på plass systemene, du må ha kompetanse og trening i å bruke det, ansatte må føle trygghet på at det går an å bruke. Her er det en kultur som skal bygges i tillegg til systemene.
