Guri Melby inviterer Ap til samarbeid: — Vi kan få til endringer raskt

Brussel (Khrono): Nå som Senterpartiet er ute av regjeringslokalene ønsker partileder i Venstre Guri Melby å utfordre Arbeiderpartiet og den ferske statsråden for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland. 

— Jeg håper vi ser en forskjell nå som Senterpartiet er ute og at Regjeringen vil satse på en mer internasjonalt orientert politikk, sier Melby.

Partilederen understreker at Arbeiderpartiet har flere valg. 

— De kan fortsette å søke flertall med SV og Senterpartiet, men da vil trolig lite endre seg. De kan også få flertall med Venstre og Høyre. Om de velger det, vil vi kunne få til endringer i sektoren veldig raskt, sier hun. 

Guri Melby er i Brussel på studieopphold for stortingsrepresentanter, men må reise hjem før tiden for å delta i tiltredelsesdebatten for den nye Arbeiderparti-regjeringen. Khrono møter henne i en lomme i et ellers tett program utenfor Europaparlamentet. 

— Arbeiderpartiet har latt Senterpartiet nedprioritere Norges kunnskapsberedskap. Det har vært nedskjæringer i sektoren år etter år. Det kan ikke fortsette. Jeg er spent på hvordan Arbeiderpartiet nå skal gripe denne muligheten, sier Melby.

— Fjern skolepenger 

I løpet av regjeringsperioden har Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet innført studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS-området og norskkrav for utenlandske forskere. Begge deler har blitt sterkt kritisert av sektoren. 

— Jeg vil oppfordre Aasland til å reversere kravet om skolepenger for studenter utenfor EØS-området, sier Melby. 

Når det gjelder skolepenger for utenlandske studenter, er Arbeiderpartiet på papiret enig. I Aps partiprogram går det klart frem at partiet er imot skolepenger. Der står det: At høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Dette står også nedfelt i Hurdalsplattformen.

— Norsk bør være frivillig

— Jeg vil også oppfordre den nye statsråden til å fjerne dagens norskkrav for utenlandske forskere. Det har ingen budsjettkostnad og kan gjøres med en gang, sier Melby.

Venstre vil endre det absolutte kravet om at alle kandidater må gjennomgå norsk språkopplæring. Slik opplæring skal tilbys, men være frivillig og relevant.

— Det er viktig satse på det norske språket uten at det er til hinder for internasjonaliseringen i akademia. En stor andel norske og utenlandske stipendiater blir værende igjen og jobber i Norge, uten at det har vært stilt krav om å lære norsk. Dagens krav er en barriere for å beholde kompetanse, sier Melby.

Hun oppfordrer også statsråden til å fjerne ordninger som gjør det vanskeligere for norske forskere og akademikere å delta i EU-programmer. En av disse barrierene hun viser til er at det er lovfestet at postdoktorstillinger må vare i tre år.

— Dette gjelder også postdoktor-stillinger innen EU-prosjekter selv om EU kun gir støtte for to år. Dette skaper unødig byrde og byråkrati for sektoren, og er en barriere for norsk deltakelse i internasjonale kunnskapssatsinger.

Melby mener at staten eventuelt burde stille med finansiering for det tredje året dersom universitetene klarer å få slike EU-prosjekter.

— Risikerer at Norge sakker akterut 

Guri Melby sier videre at det er avgjørende at det bevilges mer til forskning om Norge skal sikre en konkurransekraft i en krevende og urolig verden.

— Det er helt uforståelig for meg at høyere utdanningssektoren er den eneste i statsbudsjettet som opplever realnedgang, på hele 1,3 prosent, sier hun. 

— Vi kan ikke forvente at vi skal «finne opp den nye oljen», hvis vi ikke sørger for at universitetene og høgskolene våre fortsatt kan levere både studietilbud og forskningsopphold som er i verdensklasse, legger hun til. 

Melby viser til Draghi-rapporten som gjør det klart at Europa mister konkurransekraft sett mot USA og Kina, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon. 

— I landene rundt oss har de i flere år vært bedre enn oss på investeringer i forskning og utvikling. Se bare på den enorme satsingen Sverige har gjort. Fortsetter vi på denne måten risikerer vi at Norge sakker akterut som kunnskapsnasjon, og havner på B-laget i den internasjonale sammenhengen.

Melby peker på at nabolandene i mye større grad også har lykkes med å tilrettelegge for at private kan finansiere forskning.

— Vi må innføre politiske insentiver for å få opp andelen private midler til forskning. Dette vil også gjøre at sektoren blir mer uavhengig av staten og har flere ben å stå på, sier hun.

Sverige annonserte i høst at de vil øke forskningsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner. Sveriges utdanningsminister Johan Pehrson sa nylig i et intervju med Khrono at landet ikke ønsker å være middelmådig: 

— Sverige skal ikke være det «passe bra» landet, vi skal konkurrere med de beste i verden når det gjelder teknologisk utvikling.

Sverige

Sveriges forsknings­satsing vekker oppsikt

Konkurransekraft og sikkerhet 

Guri Melby sier at troen på hvor viktig det er å satse på forskning og kunnskap er forsterket etter dagene i Brussel. 

— Konkurransekraft er noe av det første som blir sagt i alle møtene, der satsing på forskning er et sentralt tema. I EU snakker de også om hvordan konkurransekraft henger sammen med sikkerhet. Vi bør få kontroll over større deler av verdikjeden i kampen mot gigantene, som Kina og USA. Vi kommer ikke til å få mer trygghet uten mer konkurransekraft, sier hun.

Nylig presenterte EU-kommisjonen sitt konkurransekompass, der det går fram at de vil øke investeringene til forskning og innovasjon, men det er også et sterkt fokus på strategiske teknologier. Økningene i investeringer ønskes velkommen av forskningssektoren, men flere innen uttrykker bekymring for at grunnforskning ikke prioriteres. 

— Det er et viktig poeng at man ikke blir for snever i hva man satser på ved forskning. For eksempel har det har sjelden vært viktigere å utdanne folk som kan russisk og kinesisk og som kan forstå disse samfunnene, sier Melby og understreket at humaniora og samfunnsvitenskap spiller en viktig plass i dagens verdensbilde. 

— Kampen mot fake news handler om mye mer enn teknologi og realfag om vi skal bygge mer motstandskraft, sier hun.

Lover endringer

Så langt har Arbeiderpartiet vært svært lite konkrete når det gjelder hva de ønsker å endre i sektoren. 

Den nye statsråden Sigrun Aasland har imidlertid understreket til Khrono at det skal merkes at Arbeiderpartiet har statsrådsposten. 

— Jeg er opptatt av at vi skal ha topp internasjonalt orientert forskning i Norge, som er med på å løse de store samfunnsutfordringene. Vi skal jobbe godt med kompetanse og bruke alle hodene enda bedre. Det er den viktigste ressursen vi har. Og så skal vi sørge for at det er kunnskap og vitenskap som ligger til grunn for debatten og politikken, sa hun.

På spørsmål om å bli mer internasjonalt rettet betyr at hun vil se på de upopulære avgjørelsene som er tatt av regjeringen svarte hun: 

— Man skal være villig til å justere der det må justeres. For du vil ha gode, varige kunnskapsmiljøer, der folk blir og forsker og utvikler institusjonene videre.

EU

Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene