Debatt ● Hans Morten Haugen
Grunnlovsfestning av akademisk frihet
Hans Morten Haugen er uenig med Hans Petter Graver i hans konklusjon om at grunnlovsfesting av akademisk frihet kan føre til mindre frihet for vitenskapssamfunnet. Vi bør heller se til Finland.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Takk til Hans Petter Graver for innsiktsfull kronikk om fordeler og ulemper ved grunnlovsfestning av akademisk frihet. Det er Forskerforbundet og Norsk Studentorganisasjon som sammen har uttrykt støtte om dette.
Jeg er imidlertid uenig med Gravers konklusjon, at mulige ulemper — konkret at domstolene får for mye innflytelse over innholdet i akademisk frihet — innebærer at han spør om «mindre frihet» for forskersamfunnet i å selv definere innholdet er «verdt denne prisen.»
Forslaget om grunnlovsfestning av vitenskapens og kunstens frihet — ikke akademisk frihet — ble fremmet av det såkalte Lønning-utvalget. Dokument 16 (2011—2012), Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven har et kapittel med tittelen Kultur, åndsverk og vitenskap.
I komitebehandlingen våren 2014 gikk Høyre imot forslaget til ny § 107 første ledd, om deltakelse i kulturlivet. Forslaget til ny § 107 annet ledd — med ordlyden Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres — var ikke en del av Høyres kritikk. Høyre, sammen med Frp, stemte imot hele forslaget til ny § 107, og kravet om 2/3 flertall var dermed ikke oppfylt.
Debatten i Stortingets plenum 13. mai 2014 skapte ingen ny innsikt i hvordan Høyre stilte seg til forslag til ny § 107, annet ledd. Senterpartiet argumenterte tydeligst for § 107, annet ledd: «Denne frihet har stor betydning for opinionsdannelse og demokrati.»
Entallsformuleringen tildekker at forslaget omhandlet to friheter. Forslaget omhandlet imidlertid ikke akademisk frihet, som derfor ikke på reelt vis har vært utredet og drøftet som en mulig grunnlovsbestemmelse. Inspirasjonen kan komme fra Finland, hvis Grundlag lyder i § 16, tredje ledd: «Vetenskapens, konstens och den högsta utbildningens frihet är tryggad», der «högsta utbildningen» tilsvarer akademisk.
Utdannings- og forskningskomiteens innstilling til ny universitets- og høyskolelov, avgitt 30. januar 2024, begrunner akademisk frihet godt, og styrker denne. Viktigheten av en bred tilnærming til akademisk frihet, som omfatter langt mer enn kun akademisk ytringsfrihet, vektlegges i komiteinnstillingen.
Likevel er det én begrunnelse som løftes fram i regjeringens forslag — Prop. 126 L (2022—2023) — som ikke løftes fram i komiteinnstillingen Ved å vise til NOU 2022: 2 om akademisk ytringsfrihet påpeker Lovproposisjonen at «begrunnelsen for den akademiske ytringsfriheten ikke primært er hensynet til forskerne selv, men samfunnets behov for sannhetssøken.»
Betydelig innsats er nødvendig for at sannhetssøken skal prege den offentlige samtalen, og ingen samfunnsinstitusjon er viktigere for å sikre dette enn akademia.
Hans Morten Haugen
Denne verdien — på samfunnsnivå — kommer i tillegg til verdien — på individnivå — som akademisk frihet har. Betydelig innsats er nødvendig for at sannhetssøken skal prege den offentlige samtalen, og ingen samfunnsinstitusjon er viktigere for å sikre dette enn akademia.
Graver mener at en grunnlovsfestning «fratar … vitenskapssamfunnet makten …» til å fastslå innholdet i akademisk frihet og at «grensen for hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blir rettslige spørsmål.» Graver synes mer opptatt av statens mulighet til å styre forskning enn av arbeidsgivers styringsrett.
Også om dette siste tematiseres i Lovproposisjonen, som skiller mellom institusjonsnivå og enhetsnivå, og som understreker: «Arbeidsgivers styringsrett overfor ansatte i vitenskapelige stillinger er riktignok avgrenset av bestemmelsene om akademisk frihet, men bare i faglige spørsmål, og den akademiske friheten gjelder innenfor rammene av stillingen og arbeidsavtalen.»
Jeg mener at domstoler kan spille en rolle i å avklare hvor langt vernet for akademisk frihet strekker seg, og dersom akademisk frihet grunnlovsfestes understrekes samfunnsverdien av et slikt vern. I tillegg til ny universitets- og høyskolelov finnes to andre lover, som gir gode grunnlag for en bestemmelse inspirert av ordlyden i den finske grunnlovsbestemmelsen.
Den relativt ferske åndsverkloven (2018) vektlegger den moralske dimensjonen ved åndsverk over den instrumentelle dimensjonen, i tråd med ulik vektlegging i kontinental rett og anglo-amerikansk rett; merk at begge dimensjoner omfattes av Bernkonvensjonen (1886) om vern av litterære og kunstneriske verk.
Den betydelig eldre arbeidstakeroppfinnelsesloven (1970) gir i tråd med § 6, tredje ledd arbeidstakere frihet til å velge å gå for patentering eller publisering dersom man i sin arbeidstid har kommet til en oppfinnelse; publisering gjør at det patentrettslige nyhetskravet ikke lenger er oppfylt. En slik frihet til å velge finnes ikke i de fleste tilsvarende lover i andre stater.
