Grunnskolelærere: 349 tomme studieplasser, Nybø bekymret

De offisielle «foreløpige møtt-tallene» fra Samordna opptak viser at det er 219 ledige studieplasser for dem som vil bli lærere for de minste barna, grunnskolelærerutdanningene trinn 1-7.

Når man går gjennom de 34 ulike studietilbudene finner man at det er ledige studieplasser på 22 av 34 studietilbud. Tallet er til sammen 219 ledige studieplasser, eller 14,2 prosent av de planlagte studieplassene.

— Det bekymrer meg at vi ikke rekrutterer tilstrekkelig mange til denne utdanningen. Rekrutteringsutfordringer i distriktene er bekymringsverdig, og det er et mål fylle alle studieplasser, skriver Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, i en e-post til Khrono.

Satser på mer attraktivt læreryrke

Tallene viser også at det står 33 flere ledige studieplasser for de minste barna i 2019 enn det gjorde på samme tid i fjor. Da var tallet 186 ledige studieplasser for dem som vil bli lærere for de minste barna.

De to siste årene har søkningen til femårig grunnskolelærerutdanning (Glu) 1–7 vært høyere enn da utdanningen var ny i 2017. Det sa Nybø seg fornøyd med da søkertallene for høsten 2019 ble presentert. Men tallene viser altså at oppmøte slettes ikke er så godt som man skulle ønske.

— Hva vil regjeringen gjøre for å gjøre det mer attraktivt å bli lærer for de yngste barna?

— Hvis man tar lærerutdanning etter 2017 kan man få slettet store deler av studielånet. De som tar Glu 1–7 på normert tid kan få slettet 106.000 av studielånet. De som i tillegg jobber som lærer i Nord-Norge i tre år, får slettet 161 000 av studielånet. Mastergrad gir lektorkompetanse og høyere lønn, sier Nybø.

Hun sier videre at regjeringen også satser på å gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom sterkere fagmiljøer og gjennom videreutdanning, offentlig ph.d. og karriereveier for lærere.

Les også fra 2018: Ledige studieplasser på 19 av 30 lærerprogram for de minste barna

Bedre for de som går på trinn 5-10

For de som vil bli lærere for de litt større barna på trinn 5-10 er møtt-tallene bedre.

Likevel viser de at det står 130 ledige studieplasser landet rundt på trinn 5-10 på 12 av de 33 studietilbudene på dette nivået.

Les også:

Sendte studietilbud til over 100.000, bare knappe 60.000 møtte opp

I 2018 var tallet 64.

Også for 5-10 peker altså pilene i feil retning.

Bodø dårligst ved Nord universitet

De som prosentvis har dårligst oppmøte er tilbudet i Kautokeino på samisk Høyskole, med samisk, med 8 prosent.

Nord universitet sliter med å fylle opp alle studieplassen sine for trinn 1-7, men dårligst står det til med lulesamisk i Bodø med 10 prosent oppmøte målt i forhold til antall studieplasser, og sørsamisk i Levanger med 30 prosent oppmøte.

Som kjent har styret ved Nord universitet bestemt at Nesna skal legges ned som studiested. Men det er altså Bodø som har dårligst tall, både for grunnskolelærer 1-7 og for grunnskolelærer 5-10.

Den ordinære utdanningen for trinn 1-7 i Bodø har dekket opp 48 prosent av plassene sine. I Nesna har de 50 prosent dekning av studieplassene, mens i Levanger har de 75 prosent.

Ser vi på trinn 5-10 har det i Bodø møtt opp 39 studenter til 60 planlagte studieplasser på trinn 5-10, en oppmøte prosent på 65 prosent. Levanger har en oppmøte prosent på 78, mens Nesna også i år er «best i Nord-klassen» på trinn 5-10 med oppmøteprosent på 85.

Også Høgskolen på Vestlandet sliter med å fylle plassene sine. Verst er det på Stord, der det bare var 18 av 54 som møtte frem, mens flere av tilbudene i Bergen hadde mer enn hundre prosent fremmøte.

Nord tror på sterkere fagmiljø

— Nord universitet er opptatt av å ha gode lærerutdanninger, og jobber målbevisst både for å øke kvaliteten og attraktiviteten.

Det svarer Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor for utdanning ved Nord universitet, når Khrono spør hva universitetet gjør for å gjøre studieplassene sine mer attraktive. Gårseth-Nesbakk har svart skriftlig.

— Nord skal legge ned i Nesna, men møtt-tallene er dårligere for Bodø. Tilbyr man lærerutdanning for mange steder?

— Nord universitet vedtok ny studiestedsstruktur for å bli et sterkere universitet. Fagmiljøene vil bli sterkere, vi skal forske mer og vi skal sikre høyere utdanningskvalitet. Dette vil øke attraktiviteten til universitetets studier, skriver Gårseth-Nesbakk.

— Kan det være aktuelt å avvikle program med dårlige tall?

— Antallet studenter som er optimalt for et studium ville kunne variere mellom de ulike studieprogrammene. Noen av studiene har måltall fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Vi vurderer naturligvis også grundig både hvor mange studenter vi kan ha på et studium og samtidig sikre høy nok studiekvalitet, i tillegg vil få studenter på et studium kunne være utfordrende for læringsmiljøet. I tildelingsbrevet i 2014 legger Kunnskapsdepartementet til grunn at det, av hensyn til studiemiljø og ressursutnyttelse, ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på under 20 studenter, sier Gårseth-Nesbakk.

Nybø sier at hvor man studerer har betydning for hvor man bosetter seg og tar jobb.

— Derfor er det viktig at alle lærerutdanningsinstitusjoner tar et regionalt ansvar. Det kan være flere måter å organisere dette på, og det er opp til universitet og høgskolene å finne gode løsninger.

HVL vil ha inntaksfag

Asle Holthe er dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved HVL. Han skriver i en e-post til Khrono at høgskolen har lyst ut grunnskolelærerutdanning 1-7 med inntaksfag i Bergen. Grunnskolelærer med naturfag har 117 prosent oppmøtetall, mens utdanningen med mat og helse som inntaksfag har 77 prosent oppmøte.

—HVL er opptatt av å fylle plassene, og vi vil lyse ut grunnskolelærer 1-7 i Sogndal og på Stord med inntaksfag, slik som vi har gjort i Bergen. Vi tror det vil øke rekrutteringer fordi det er mer forutsigbart hvilke fag studenten vil få i sin utdanning, skriver Holthe.

HVL har også bedt om å få få fritak fra rammeplanen for grunnskolelærerutdanning. I praksis betyr det at høgskolen ønsker å gjøre flere fag valgfrie.

— Vi ønsker å lage større valgfrihet for studentene, og løser opp slik at de kun har norsk og pedagogikk som obligatoriske fag. Så kan de velge seg samfunnsfag, kroppsøving, engelsk og matematikk som valgfag, sa Holthe til Khrono da høgskolestyret skulle behandle saken tidligere i høst. Styret vedtok å be om fritak.

Holthe viser til at tallene for grunnskolelærer 5-10 er bedre, også på Stord og i Sogndal.

— Når det er flere ledige studieplasser på grunnskolelærer 1-7 er det ikke gitt at det er studiestedsavhengig, men trolig utdanningsavhengig, sier han.

— Det er positivt at HVL ser etter nye måter å øke rekrutteringen på, og jeg vil vurdere søknaden. Da må jeg også ta hensyn til skolenes behov og kandidatenes mulighet for å få jobb, sier Nybø til HVLs søknad.

Lærermangel

Som Khrono har skrevet, er utdanningsinstitusjonene bekymret for kostnadene knyttet til femårig lærerutdanning. Det ble innført fra 2017, men institusjonene mener reformen ikke er finansiert godt nok. I en koordinert aksjon rettet mot statsbudsjettet for 2021 ber alle 13 universiteter og høgskoler som utdanner lærere om midler til å finansiere det femte året på grunnskolelærerutdanningene.

Siden lærerutdanningen ble gjort femårig, betyr det at det ikke vil være nyutdannede lærere som er klare for arbeidsmarkedet 2021. Unntaket er UiT Norges arktiske universitet, som innførte femårig lærerutdanning allerede i 2010.