Flere har fått tilbud om studieplass

(Se video fra presentasjon av tall og fakta, og innspill fra OsloMet, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Østfold, UiT Norges arktiske universitet og Iselin Nybø sine kommentarer nederst i saken.)

Les også:

Opptakstallene landet rundt: Mange fornøyde universiteter og høgskoler, men fortsatt bekymring i vest for lærertall

Unit – Direktoratet for IKT og felletjenester i høyere utdanning og forskning ved Samordna opptak sender i hovedopptaket for 2019 ut 99.319 tilbud om studieplass. Dette er 1042 flere tilbud enn i 2018, en økning på 1,1 prosent.

Av de kvalifiserte søkerne har 82,1 prosent fått tilbud om studieplass. Til sammenligning var prosentdelen i 2018 på 78,7 prosent, heter det i en pressemelding fra Samordna opptak.

Nye opptakskrav ga færre søkere, men flere tilbud

Iselin Nybø startet sin presentasjon av årets opptakstall med å snakke om sykepleieutdanningen. Hun trakk fram at SSB har påpekt at det blir større og større behov for sykepleiere i årene som kommer, og hun sier at regjeringen tar denne utfordringen på alvor.

— Siden 2016 har vi opprettet 225 nye studieplasser for sykepleiestudenter, forteller Nybø.

Om nedgangen i søkertall sier hun:

— Dette var som forventet da vi nå krever at studentene skal ha minimum 3 både i matematikk og norsk, sa Nybø.

Hun trakk fram at opptakstallene likevel viser at det er sendt ut 3,7 prosent flere tilbud.

— Det er fortsatt kamp om plassene, og på landsbasis har det ikke vært vanskelig å fylle opp plassene, sier Nybø.

Læreropptaket

For første gang viser tallene ved opptaket til grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 en nedgang.

Tallene fra Samordna opptak viser at det er planlagt 1675 studieplasser til grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, mot 1613 i 2018. Det er i år sendt ut 2218 tilbud, mot 2 324 tilbud i 2018, en nedgang på 4,6 prosent.

Dette kom også til uttrykk da ledige studietilbud ble utlyst lørdag 20. juli. Hele 41 av studietilbudene for grunnskolelærere hadde ledige studieplasser. Per i dag er det ledige studieplasser på 38 studietilbud for grunnskolelærere.

Det er i år planlagt 1537 studieplasser til grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, mot 1 450 i 2018. Det er i år sendt ut 1968 tilbud, mot 1 877 tilbud i 2018, det er en oppgang på 4,8 prosent fra 2018, men antall søkere per studieplass viser en ørliten nedgang (fra 1,29 til 1,28 søkere).

Iselin Nybø på sin side er godt fornøyd med årets søkertall og opptakstall for lærerutdanningene.

Hun trekker fram at flere søker seg til lærerutdanningene og at flere har fått studietilbud.

Hun har notert seg nedgangen for trinn 5-10, men mener det skyldes at 2018 var et rekordår.

Flest tilbud til kvinner

Seksjonsleder i Unit, Geir Sverre Andersen, la fram tallene på årets pressekonferanse.

Blant dem som får tilbud om studieplass, får 57 482 (57,9 prosent) tilbud på sin høyeste prioritert for studieønsker. Dette er en endring fra tallet i 2018, hvor tilsvarende tall var 56 453 (57,4 prosent).

Ved årets hovedopptak blir 39 845 av totalt 99 319 tilbud gitt til menn, mens 59 474 tilbud blir gitt til kvinner. Dette gir en kvinnedel del på 59,9 %, - mot 59,2% i 2018.

Endringer fra 2018

Det er størst prosentvis økning i tilbudet til informasjonsteknologi og informatikkfag (9,3 prosent) og til land- og havbruksfag (7,0 prosent).

Det er sendt ut færre tilbud enn i fjor til realfag (-6,6 prosent) og språkfag (-6,5 prosent). Tross relativ stor nedgang i tall på kvalifiserte søkjarar til helsefag er det sendt ut flere tilbud enn i fjor (2,6 prosent).

Det blir sendt ut flere tilbud enn det antallet studieplasser som er planlagt. Erfaring viser at mange takker nei til studieplass eller møter ikke opp ved studiestart. For å få fylt opp studieplassene er såkalte overbooking nødvendig på mange studier.

I 2018 svarte 65,8 prosent av søkjarane ja til det tilbudet de hadde fått om studieplass. 57 prosent ble til slutt registrert som møtt. I år er det planlagt 58 741 studieplasser, 1279 flere enn i 2018 . Overbooking i år er på 69,1 prosent mot 69,5 prosent i fjor.

Norsk studentorganisasjon: Håper på bedre undervisning

— Vi håper studentene vil oppleve god undervisning og veiledning i sine studier. NSO forventer at institusjonene har planene klare for hvordan de skal følge opp de nye kravene til pedagogisk kompetanse, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.

Les også:

Jordell: Opptak til lærerutdanning i et valgår

NSO trekker fram at det fra i høst stilles det nye krav til undervisningskompetanse gjennom endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger. NSO har i mange år jobbet for å sikre at undervisningsarbeid blir vektlagt og verdsatt på lik linje med forskningsarbeid.

— De nye kravene vil sikre at undervisning blir verdsatt i større grad, som igjen vil gagne studentene, sier leder av NSO, Marte Øien.

Pedagogisk kompetanse innebærer å formidle kunnskap på en forståelig måte som fremmer læring og utvikling hos studentene. De nye kravene til pedagogisk kompetanse vil sikre at ansatte utvikler seg som undervisere, og er et godt tiltak for å heve fokuset på undervisningskompetanse.

— Vi håper de nye kravene vil føre til stadig mer læringsfremmende undervisning og veiledning. Selv om endring i regelverket er et steg i riktig retning, er det imidlertid en vei å gå for å sørge for at undervisnings- og forskningskompetanse sidestilles i ansettelser av vitenskapelig ansatte, sier leder av NSO, Marte Øien. ­­

Tekna: Bra med IT-økning

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, er fornøyd med tallene fra Samordna opptak, som viser at det er størst prosentvis økning til informasjonsteknologi og informatikkfag på 9,3 %.

— Det er gledelig at flere nå får plass på IKT- og teknologistudiene. Det viser at regjeringen og utdanningsinstitusjonene har lyttet til Tekna og ser at vi trenger flere med slik kompetanse, sier randeberg i en pressemelding fra Tekna.

Hun fortsetter:

— Samtidig er det klart at kapasiteten på IKT-fagene må økes ytterligere. Det vil være et sterkt økende behov for denne kompetansen i årene fremover. Vi må nå få en tydelig strategi på hvilken type kompetanse vi trenger, og hvilke fagretninger som må bygges opp, sier Tekna-presidenten.

Hun mener det spesielt er viktig med mer kunnskap innenfor sikkerhet og sårbarhet.

— Vi trenger flere folk innen teknologi - og realfagene. Disse fagene er avgjørende for at vi skal løse viktige samfunnsutfordringer som vi står ovenfor innen blant annet helse, klima, energi og samferdsel, sier hun.

Samordna opptak viser at i alt 13 294 kvalifiserte søkere har fått tilbud om plass innen informasjonsteknologi og teknologifag.

Imidlertid er det sendt ut færre tilbud enn i fjor til realfag.

— Denne nedgangen på 6,6 prosent er bekymringsfull, sier Randeberg.

UiB-rektor: — Stolt av medieutdanningene

Dag Rune Olsen, rektor på Universitetet i Bergen var også til stede på dagens presentasjon av opptakstallene. Khrono intervjuer han i etterkant om tallene for UiB.

— Hvis du skal trekke fram noe du er mest stolt av ved årets opptak på UiB, hva er det?

— Jeg synes det er veldig morsomt å se at, i en tid hvor mange oppfatter det som om medievirksomhetene er i en relativt stor krise, søker flere seg til våre medieprogrammer enn noensinne, sier Olsen til Khrono og fortsetter:

— Jeg er ganske sikker på at det skyldes det vi kan kalle klynge-effekten på Media City Bergen. Dette gir et helt annet studie- og utdanningstilbud. Studiet blir integrert i virksomhetene, men har også en spillover-effekt til teknologiutvikling og annen type næringsliv. Studentene elsker det, og jeg tror jungeltelegrafen har hjulpet oss, sier han.

Bachelor i journalistikk og bachelor i TV-produksjon er blant studiene som har flest førstevalgsøkere per studieplass ved UiB.

Flere av studiene som i år opplever en økning i antallet søkere, holder til i Media City Bergen. I medieklyngen samarbeider UiB med flere innovasjons – og teknologimiljøer om å tilby utdanninger i medieproduksjon og IKT.

Ønsker flere søkere til disiplinfagene

— Er det noe du er mer bekymret for på UiB sine vegne akkurat nå?

— Selv om vi nå får veldig gode søkertall innenfor noen av språkfagene våre og historie på lektorprogrammet, er nok en bekymring at færre søker seg til en del av de humanistiske fagene som ikke har en klar profesjonsinnretning, sier Olsen.

Olsen mener samfunnet trenger denne kompetansen og tror næringslivet er for dårlig til å utnytte denne typen kompetanse.

— På noen av våre humanistiske fagområder sliter vi med antall søkere og inntakskvaliteten. Det gjør vi også på realfag og samfunnsvitenskapelige fag, sier han.

— De klassiske disiplinfagene altså?

— Ja. Det er ikke så stor interesse for disse fagene blant studentene, men hvis man ser på lektorprogrammet innenfor de humanistiske fagene er det derimot veldig godt søkertall. Det er strålende og det er vi veldig glade for! Men vi er også opptatt av at vi skal ha gode, og mange studenter til de rene disiplinutdanningene, også innenfor humaniora, sier han.

— Det henger vel kanskje sammen med at søkerne er redde for å ikke få jobb med disse utdanningene?

— Ja. Det er vanskelig for meg å si at «slapp av, det ordner seg». Unge mennesker i dag er veldig ansvarsbevisste. De vil sørge for å få seg en utdanning som er både til deres beste og samfunnets beste. Det står det respekt av, sier Olsen og legger til:

— Samtidig må vi ikke bli så opptatt av den kortsiktige yrkeskarrieren at man kun velger ut i fra hvor det er mulig å få jobb når man er ferdig om tre til fem år. Samfunnet trenger en breiere sammensatt kunnskapsportefølge enn det, sier han.

— Det er klart at det er lett å si dette som universitetsleder, men det er jo den enkelte student som foretar individuelle valg, og da ser det ofte annerledes ut, sier Olsen.

(Saken blir oppdatert med flere fakta og kommentarer.

23.07.2019: kl. 12.30 Er oppdatert med kommentarer fra NSO. kl. 14.15 kommentarer fra Tekna-presidenten.

23.07.2019: kl. 16.02: Oppdatert med kommentarer fra Dag Rune Olsen, rektor UiB.)