Vil åpne opp lærerutdanning for å få flere til å søke

Høgskulen på Vestlandet har styremøte onsdag 25.september. På dagsorden står en sak om å søke fritak fra forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, som det heter på «fint».

Kort fortalt handler det om at HVL ser at de, som de fleste andre som utdanner lærere i Norge, sliter med å rekruttere studenter til det som heter trinn 1-7, altså de som underviser de minste barna. Asle Holthe er dekan på HVL og har ansvar for lærerutdanningen.

Les også:

• Saksframlegget om dispensasjon fra rammeplan
• Vedlegg til styreforslaget

— Vi har ganske gode rekruttering på de som skal bli lærere for trinn 5-10 men det er på trinn 1-7 vi sliter, sier Holthe.

— Mest obligatoriske fag

Han trekker fram at utdanningene for trinn 1-7 samtidig er den utdanningen som har mest obligatoriske fag og minst valgfrihet for studentene.

— Vi ønsker derfor å lage større valgfrihet for studentene. Vi løser opp slik at de kun har norsk og pedagogikk som obligatoriske fag. Så kan de velge seg samfunnsfag, kroppsøving, engelsk og matematikk som valgfag, forteller dekanen.

Holthe forteller også at de ønsker å koble en postdoc-stilling på et slik forsøk, slik at de kan få forskningsbasert kunnskap ut av piloten.

— Det er også viktig å nevne at forsøket bare skal gjelde 75 av de 275 studentene vi tar opp hvert år, sier Holthe.

— Ingen vet helt hvorfor få søkere

— Hvor kommer dette forslaget fra?

— Det er jo noe vi har tenkt oss fram til kanskje kunne være et hinder for at studentene valgte denne utdanningen, men verken vi eller andre vet helt hvorfor det er slik at vi har såpass mange tomme studieplasser på 1-7, svarer Holthe.

Og han legger til:

— I dag har vi jo tomme studieplasser både i Stord, Sogndal og Bergen, så klarer vi gjennom dette forsøket å rekruttere flere er det jo rett og slett en vinn-vinn-situasjon.

Holthe understreker at han tar alle forbehold om styrets behandling.

Men får de styret med seg sender de en dispensasjonssøknad til departementet med tanke på opptaket i 2020 og 2021.

Har vært tema i Stortinget

I slutten av august spurte stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Magne Rommetveit statsråd Iselin Nybø, nettopp om forsøksordninger.

— Vil statsråden åpne for forsøksordninger som for eksempel å senke karakterkravet i matematikk og at studentene i lærerutdanningene på 1-7 og 5-10 kan gå i lag de første to årene? Dette for om mulig å øke rekrutteringa ved lærerutdanningen, og da særlig for dem som skal undervise i småskolen. Det er spesielt de mindre høyskolene i distriktene som har lave søkertall, spurte Rommetveit.

Han begrunnet det med at man går mot en stor lærermangel, og da spesielt i distriktene.

Han trakk fram at ved Høgskolen på Vestlandet, HVL, er situasjonen nå ved studiestarten i 2019 at Stord har 54 studieplasser for GLU 1-7, men bare 16 studenter, og for Sogndal, som har 36 studieplasser på GLU 1-7 er det om lag 20 studenter.

Les også:

Professor Hoel: Nå bør alarmen ved Høgskulen på Vestlandet gå

— I dag kan du ha 6 i norsk og 3 i matematikk fra videregående og du får ikke bli norsklærer gjennom lærerutdanningen ved høgskole. Men du kan ha 3 i norsk og 4 i matematikk og likevel bli norsklærer, trakk Rommetveit fram.

Nybø:— Vil vurdere alle søknader

I sitt lange svar til Rommetveit kommer Nybø inn på spørsmål om forsøksordninger på slutten av sitt svar.

— Representanten spør også om jeg vil åpne for forsøk med for eksempel å la studentene i GLU 1–7 og GLU 5–10 gå i lag de første to årene, som et tiltak for å øke rekrutteringa særlig for dem som skal undervise i småskolen. Som nevnt, kan styre ved institusjonene søke departementet om forsøksordninger, og alle søknader blir vurdert, understreker Nybø i sitt svar.

Hun minner om at de to utdanningene er ulikt innrettet og at det bare er faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) som er obligatorisk i begge utdanningene.

Nybø trekker fram at da rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene ble utviklet i 2015, ble det særskilt vurdert om en skulle ha en eller to utdanninger, og at den gangen anbefalte universitetene og høgskolene entydig å holde på to utdanninger.

— Med midler fra regjeringen blir det nå vurdert hvordan lærere som er utdannet for høyere klassetrinn, kan kvalifisere seg for å undervise på trinn 1–4 , trekker hun også fram.