Dekan for lærerutdanningene ved Høgskulen på Vestlandet, Asle Holthe. Foto: HVL/ Eivind Senneset
Dekan for lærerutdanningene ved Høgskulen på Vestlandet, Asle Holthe. Foto: HVL/ Eivind Senneset

Vil åpne opp lærerutdanning for å få flere til å søke

Minste barna. Over hele landet sliter man med å fylle opp studieplassene for de som vil bli lærere på de laveste skoletrinnene. På Høgskulen på Vestlandet forsøker de å finne fram til forsøk som kan snu trenden.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskulen på Vestlandet har styremøte onsdag 25.september. På dagsorden står en sak om å søke fritak fra forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, som det heter på «fint».

Fakta

Ledige studieplasser på lærerutdanningen, HVL

Det har de siste årene ikke vært tilstrekkelig med søkere til til lærerutdanningen for trinnene 1-7. klasse (GLU 1-7), hverken på landsbasis eller ved HVL.

GLU 1-7

Ved HVL var det for eksempel pr. oktober 2018

  • 12 ledige studieplasser ved studiested Bergen,
  • 34 ledige studieplasser ved studiested Stord
  • 14 ledige plasser ved studiested Sogndal.

For høsten 2019 var det pr 5. september

  • 38 ledige studieplasser ved studiested Stord,
  • 14 ledige plasser ved studiested Sogndal og
  • 3 ledige plasser i Bergen.

Ved HVL er søkningen til GLU 5-10 bedre enn søkningen til GLU 1-7.

Pr. oktober 2018 var det for eksempel

  • 5 ledige studieplasser ved studiested Stord og
  • 11 ledige plasser ved studiested Sogndal.
  • På studiested Bergen ble alle plassene fylt opp i 2018.

Tilsvarende tall for GLU 5-10 pr. september 2019 viser at det var

  • 5 ledige studieplasser i Bergen og Sogndal,
  • mens en på studiested Stord klarte å fylle alle studieplasse.

Kilde: Vedlegg til styrepapirer, HVL

Kort fortalt handler det om at HVL ser at de, som de fleste andre som utdanner lærere i Norge, sliter med å rekruttere studenter til det som heter trinn 1-7, altså de som underviser de minste barna. Asle Holthe er dekan på HVL og har ansvar for lærerutdanningen.

Les også:

— Vi har ganske gode rekruttering på de som skal bli lærere for trinn 5-10 men det er på trinn 1-7 vi sliter, sier Holthe.

— Mest obligatoriske fag

Han trekker fram at utdanningene for trinn 1-7 samtidig er den utdanningen som har mest obligatoriske fag og minst valgfrihet for studentene.

I dag har vi jo tomme studieplasser både i Stord, Sogndal og Bergen, så klarer vi gjennom dette forsøket å rekruttere flere er det jo rett og slett en vinn-vinn-situasjon.
Asle Holthe
Dekan, HVL

— Vi ønsker derfor å lage større valgfrihet for studentene. Vi løser opp slik at de kun har norsk og pedagogikk som obligatoriske fag. Så kan de velge seg samfunnsfag, kroppsøving, engelsk og matematikk som valgfag, forteller dekanen.

Holthe forteller også at de ønsker å koble en postdoc-stilling på et slik forsøk, slik at de kan få forskningsbasert kunnskap ut av piloten.

— Det er også viktig å nevne at forsøket bare skal gjelde 75 av de 275 studentene vi tar opp hvert år, sier Holthe.

— Ingen vet helt hvorfor få søkere

— Hvor kommer dette forslaget fra?

— Det er jo noe vi har tenkt oss fram til kanskje kunne være et hinder for at studentene valgte denne utdanningen, men verken vi eller andre vet helt hvorfor det er slik at vi har såpass mange tomme studieplasser på 1-7, svarer Holthe.

Og han legger til:

— I dag har vi jo tomme studieplasser både i Stord, Sogndal og Bergen, så klarer vi gjennom dette forsøket å rekruttere flere er det jo rett og slett en vinn-vinn-situasjon.

Holthe understreker at han tar alle forbehold om styrets behandling.

Men får de styret med seg sender de en dispensasjonssøknad til departementet med tanke på opptaket i 2020 og 2021.

Har vært tema i Stortinget

I slutten av august spurte stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Magne Rommetveit statsråd Iselin Nybø, nettopp om forsøksordninger.

— Vil statsråden åpne for forsøksordninger som for eksempel å senke karakterkravet i matematikk og at studentene i lærerutdanningene på 1-7 og 5-10 kan gå i lag de første to årene? Dette for om mulig å øke rekrutteringa ved lærerutdanningen, og da særlig for dem som skal undervise i småskolen. Det er spesielt de mindre høyskolene i distriktene som har lave søkertall, spurte Rommetveit.

Han begrunnet det med at man går mot en stor lærermangel, og da spesielt i distriktene.

Han trakk fram at ved Høgskolen på Vestlandet, HVL, er situasjonen nå ved studiestarten i 2019 at Stord har 54 studieplasser for GLU 1-7, men bare 16 studenter, og for Sogndal, som har 36 studieplasser på GLU 1-7 er det om lag 20 studenter.

— I dag kan du ha 6 i norsk og 3 i matematikk fra videregående og du får ikke bli norsklærer gjennom lærerutdanningen ved høgskole. Men du kan ha 3 i norsk og 4 i matematikk og likevel bli norsklærer, trakk Rommetveit fram.

Nybø:— Vil vurdere alle søknader

I sitt lange svar til Rommetveit kommer Nybø inn på spørsmål om forsøksordninger på slutten av sitt svar.

— Representanten spør også om jeg vil åpne for forsøk med for eksempel å la studentene i GLU 1–7 og GLU 5–10 gå i lag de første to årene, som et tiltak for å øke rekrutteringa særlig for dem som skal undervise i småskolen. Som nevnt, kan styre ved institusjonene søke departementet om forsøksordninger, og alle søknader blir vurdert, understreker Nybø i sitt svar.

Hun minner om at de to utdanningene er ulikt innrettet og at det bare er faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) som er obligatorisk i begge utdanningene.

Nybø trekker fram at da rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene ble utviklet i 2015, ble det særskilt vurdert om en skulle ha en eller to utdanninger, og at den gangen anbefalte universitetene og høgskolene entydig å holde på to utdanninger.

— Med midler fra regjeringen blir det nå vurdert hvordan lærere som er utdannet for høyere klassetrinn, kan kvalifisere seg for å undervise på trinn 1–4 , trekker hun også fram.