Sendte studietilbud til over 100.000, bare knappe 60.000 møtte opp

Tirsdag kom tallene fra Samordna opptak som forteller hvor mange studenter som faktisk har møtt til studiestart i år og betalt semesteravgift.

Det er mange studieprogram som ikke fyller plassene. På 16 av studieprogrammene er mindre enn tjue prosent av plassene fylt opp gjennom Samordna opptak.

Se også: Her kan du sjekke oppmøtetallene for alle studiene

Nesten 60.000 begynte

Khrono skrev i sommer at Samordna opptak totalt hadde sendt ut tilbud til 103.531 studenter. Antall planlagte studieplasser ved alle statlige høgskoler og universiteter gjennom Samordna opptak var 58.200. Av de 103.531 som fikk tilbud er det 59.898 studenter som har betalt semesteravgift og er i gang med studier denne høsten.

En rapport fra OECD viser at nesten hver tredje søker i Norge enten takker nei til studieplass eller ikke benytter plassen de har fått tilbud om.

— Når nesten hver tredje søker ikke bruker studieplassen sin, betyr det at universitetene og høgskolene må gi tilbud til langt flere enn de har plass til, kommenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding da rapporten kom i september.

Nybø la til:

— Dette kan bidra til større usikkerhet, både for institusjonene som må overbooke og for søkere som står på venteliste.

200 prosent

Et tema blant utdanningsinstitusjonene er hvor mange flere studenter de må tilby plass for faktisk å ende opp med å fylle studieplassene når semesteret er i gang. For eksempel har Universitetet i Bergen gitt tilbud til dobbelt så mange studenter som de egentlig har plass til.

Institusjonene har lang historikk å lene seg på når de beregner hvor mange studenter de må tilby plass med tanke på hvor mange som faller fra eller takker nei, før studiestart. I tillegg legger institusjonene inn en margin overbooking med tanke på at studenter også faller fra etter at de har begynt sine studier.

Tall fra Samordna opptak viser nå at noen av studietilbudene var mer populære enn man kanskje skulle tro. 19 studieprogram har mer enn 200 prosent oppmøte. Blant dem er årsstudium i musikkvitenskap ved NTNU, bachelor i drama og teaterkommunikasjon ved OsloMet, program i Kunst og formidling ved OsloMet og nettbasert bachelor i historie ved Høgskulen i Volda.

— Klarer å treffe antall møtte med planlagte plasser er best

— Et godt møtt-tall er når studieplasser lærestedene har planlagt å tilby faktisk er fylt opp med godt kvalifiserte studenter. Et godt møtt-tall er også når lærestedene har klart å treffe med antall tilbud med tanke på at færre av de som takker ja til studieplass faktisk møter opp, skriver Samordna opptak i en epost til Khrono.

Blant de som hadde lavt oppmøte finner man blant annet ingeniør innen nautikk i Tromsø, med 17 prosent oppmøte, ingeniør med robotikk i Førde ved Høgskulen på Vestlandet med ni prosent oppmøte og petroleums- og prosessteknologi ved Universitetet i Bergen, med 17 prosent oppmøte.

Bare én student møtte til program i matematikk og statistikk i Tromsø.

Høgskolene og universitetene kan ha tatt opp studenter til disse fagene gjennom andre kanaler enn samordna opptak.

Vil ha betaling med en gang

Da OECD-rapporten ble kjent, reagerte Høyre-politiker Marianne Synnes Emblemsvåg.

— At en av tre som får tilbud om studieplass ikke bruker den, er en utfordring vi er nødt til å gjøre noe med. Tallene indikerer at mange sikrer seg en studieplass, i tilfelle de får lyst til å studere om en måned. Diverse diskusjonsforum bekrefter denne holdningen. Ungdom blir her forsikret om at det ikke er bindende å takke ja til en studieplass, og at det ikke koster noe hvis man ikke møter opp til studiestart. Det må vi gjøre noe med, sa Synnes Emblemsvåg til Khrono.

Hun tok den gang til orde for at man bør betale semesteravgift når man takker ja til studieplass, og sier det samme nå.

— Dersom man takker nei, er det ikke et problem. Men dersom man takker ja mener jeg man må betale semesteravgift med det samme, for eksempel innen 1. august. Da får andre mulighet til å overta studieplassen, sier Emblemsvåg.

Hun legger til:

— Hvilke studium som er populære går i en syklus, og påvirkes av trender. Jeg er opptatt av at det er universitetene selv som må se på hvilke studieplasser de trenger.