Grunskolelærerutdanningen ble femårig fra høsten 2017, men finansieringen av det femte året mangler fortsatt. Foto: Siri Ø Eriksen
Grunskolelærerutdanningen ble femårig fra høsten 2017, men finansieringen av det femte året mangler fortsatt. Foto: Siri Ø Eriksen

Lærerutdanningene: Aksjonerer mot statsbudsjettet for 2021

Pengemangel. Lærerutdanningene har ikke fått mer penger etter at de ble femårige. Nå ber utdanningene om mange hundre millioner ekstra i årlige bevilgninger.

Publisert   Sist oppdatert

I en koordinert aksjon rettet mot statsbudsjettet for 2021 ber alle 13 universiteter og høgskoler som utdanner lærere om midler til å finansiere det femte året på grunnskolelærerutdanningene.

Femårig grunnskolelærerutdanning ble innført fra høsten 2017 på 12 av universitetene og høgskolene, mens UiT Norges arktiske universitet innførte femårig allerede i 2010.

Fakta

Femårig lærerutdanning

Ble vedtatt i 2014.

Ble innført fra studieåret 2017/18.

De første kandidatene kommer ut våren 2022.

Det er 13 høgskoler og universitet som utdanner lærere. samtlige har undertegnet brev til Iselin Nybø.

De krever i sine innspill til statsbudsjettet for 2021 økte bevilgninger, også utover det selve studieplassene vil koste når man har et ekstra studieår.

I sine innspill til statsbudsjettet for 2021 ber alle 13 om å få dekket årlige merkostnader, og de er tallfestet til å ligge rundt 350-400 milioner kroner.

Det stresser meg, dette femte året. Jeg ser ikke tegn til at regjeringen kommer til å finansiere det.
Curt Rice
Rektor ved OsloMet

— Femårig lærerutdanning har skapt en meget bekymringsfull situasjon for oss, sa rektor Curt Rice på siste styremøte på OsloMet.

— Det er en krevende situasjon. Vi vet ikke om vi får disse midlene, sa han.

Venter på svar

Institusjonene venter fortsatt på avklaring om hvordan det femte studieåret for lærerutdanningen skal bli finansiert. Departementet og ansvarlig statsråd, først Torbjørn Røe Isaksen og deretter Iselin Nybø, har hele tiden sagt at det kommer penger til dette i 2021.

Men i tillegg har utdanningene store økte kostnader knyttet til at de har måttet øke andelen førstekompetanse fra 20 til 50 prosent, det betyr økte lønnsutgifter og mindre undervisning og mer forskningstid på de ansatte, og dermed i neste instans behov for flere ansatte.

Den nye femårige utdanningen ligger det også 10 ekstra praksisdager per student.

UHR: Trenger 1,1 milliard kroner mer årlig

Fagekspertene til Universitets- og høgskolerådet (UHR) - UHR Lærerutdanning har også spilt inn det de mener er nødvendig til Kunnskapsdepartementet.

De går lenger enn innspillet fra de 13 lærerutdannerne og mener i prinsippet lærerutdanningen bør heves fra kategori D til kategori C i finansieringssystemet. Dette får utslag både på det som kalles basisbevilgning, men også resultatkomponenten av bevilgningen lærerutdanningene får.

Leder for UHR Lærerutdanning, Asle Holthe.
Leder for UHR Lærerutdanning, Asle Holthe.

Full kompensasjon for det femte året og kategoriheving fra D til C i både basis- og resultatkomponent vil utgjøre 1,1 mrd. kroner årlig. Gjøres kategorihevingen kun gjeldende for resultatkomponenten og for basisfinansieringen av det femte året vil det utgjøre 650 mill. kroner årlig for landets 13 forskjellige lærerutdanninger, hvis UHR Lærerutdanning har rett.

Leder av UHR lærerudanning, Asle Holthe og Morten Ørbeck, som også sitter i arbeidsutvalget bekrefter at kategoriheving er deres primære krav. Begge er dekaner for lærerutdanning på hver sin høgskole, Holte på Høgskulen på Vestlandet, Ørbeck på Høgskolen Innlandet.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener at det trengs en kategoriheving, samt studieplasser til det femte året. «Det er helt avgjørende for en grunnskolelærerutdanning med den kvaliteten vi alle ønsker oss.», skriver UHR Lærerutdanning i en uttalelse.

UHR-Lærerutdanning mener at dette må kompenseres gjennom tildeling av nye studieplasser. Dels for å sikre økt basisfinansiering til dekning av økte kostnader ved areal og infrastruktur, og dels som «forskudd» på studiepoeng- og kandidatfinansiering til å dekke økte lønns-, drifts- og praksiskostnadene de første 2-3 år.

Se også: Uttalelsen fra UHR lærerutdanning

50 mill trengs årlig på OsloMet

OsloMet utdanner 14 prosent av landets grunnskolelærere og har beregnet at det femte året vil koste universitetet 43,5 mill. kroner i 2021, 58 mill. kroner i 2022 og 56,5 mill. kroner i 2023, tilsmmen 158 millioner.

I tallene er ekstra studieplasser til det femte året med, samt merkostnader som følge av økt praksis og økte krav til kompetanse samlet for hele det fem-årige løpet. OsloMet søker også om dekning av manglende resultatbasert bevilgning for de første studieårene, men dette utgjør kun 6 millioner over tre år.

Bekymret rektor

På siste styremøte på OsloMet beskrev rektor Curt Rive en bekymringsfull situasjon.

— Det koster oss 50 millioner mer årlig, og for sektoren 350-400 millioner. Det er en krevende situasjon. Vi vet ikke om vi får disse midlene, sa Rice.

— Det stresser meg, dette femte året. Jeg ser ikke tegn til at regjeringen kommer til å finansiere det. De kommer ikke til å komme med de 50 millionene til oss. Det synes jeg er dårlig gjort, sa han videre.

Rice spurte videre hva regjeringen mener OsloMet skal kutte i hvis de ikke får ekstra bevilgninger.

Han refererte også til den nye byrådserklæringen i Oslo, der det blant annet står at byrådet vil samarbeide tettere med Oslos kunnskapsmiljøer, næringsliv og sivilsamfunn for å utvikle Osloskolen videre.

Fakta

Dette skriver UiT om sine behov knyttet til lærerutdanningen

«UiT Norges arktiske universitet startet gjennomføring av femårig grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå fra opptaket i budsjettåret 2010.

En utvidelse fra fireårig til femårig grunnskolelærerutdanning innebærer iht. finansieringssystemet en styrket basisfinansiering tilsvarende 130 studieplasser for UiT.

Femårig lærerutdanning på mastergradsnivå innebærer i tillegg økte praksiskostnader og økte kostnader som følge av kravene til økt kompetanse.

Kostnadsøkningene vil variere noe fra institusjon, men beregninger viser en gjennomsnittlig kostnadsøkning på om lag kr 20 000 pr. studieplass.

UiT foreslår at merkostnaden kompenseres med en tilleggsbevilgning tilsvarende antall studieplasser multiplisert med kr 20 000.

Alternativt kan det innføres en egen studentkategori i finansieringssystemet for femårig lærerutdanning mellom nåværende kategori C og D med basissats kr 107 450.»

Kilde: UiTs innspill til satsinger utenfor rammen på statsbudsjettet for 2021, vedtatt på styremøtet 31. oktober

— Det er absurd at fem-årig lærerutdanning ikke er fullfinansiert, sa professor Nils Pharo, som representerer faglig ansatte i styret.

— Det er veldig skremmende at det ikke er finansiert, kommenterte Inger Vederhus, som også representerer faglig ansatte.

UiT tidlig ute

Styret ved UiT vedtok torsdag 31. oktober det felles innspillet til satsinger utenfor rammen, der universitetet ber om dekning av 20.000 kroner i merkostnader per studieplass, eventuelt kategoriheving for grunnskolelærerutdanningene.

— Dette er et innspill som fremmes av alle institusjoner som har grunnskolelærerutdanning. Det er jo slik at grunnskolelærerutdanningen ble utvidet fra fire til fem år uten at finansieringen ble styrket, så der mangler vi et års finansiering, sa rektor Anne Husebekk.

Rektor Anne Husebekk er ikke veldig optimistisk med tanke på å få til en bedre finansieringskategori for lærerutdanningene. Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor Anne Husebekk er ikke veldig optimistisk med tanke på å få til en bedre finansieringskategori for lærerutdanningene. Foto: Siri Øverland Eriksen

Husebekk at det generelt er sjelden man får til endringer ved å spille inn satsingsforslag utenfor rammen.

— Det er veldig sjelden vi får innvilget våre ønsker, men det fins gode unntak, så det er ikke sånn at det ikke er håp i hengende snøre, sa hun.

Bare UiT som kommer med nye lærerkandidater våren 2021

Husebekk viste til at studier kan endre karakter som gjør at det å gjennomføre studiene koster mer enn det de har fått i utgangspunktet.

— I praksis viser det seg at veldig sjelden får vi endring i finansieringskategori. Av og til er alle universitetene enige om at man skal fremme forslag, fordi det er et helt unisont behov, og da kan det vel tenkes at det blir gjort, sa hun.

På styremøtet påpekte hun også at UiT startet med femårig grunnskolelærerutdanning lenge før de andre, i 2010. De andre gikk over til femårig i 2017.

Dermed er det kun UiT som vil uteksaminere grunnskolelærere i 2021.

UiS trenger 16,6 mill

Universitetet i Stavanger (UiS) ber også om mer penger for å dekke merkostnader ved det femte året på lærerutdanningen. Her viser beregningene et udekket finansieringsbehov på 16,6 millioner i 2021.

«For UiS vil det (femårig grunnskolelærerutdanning, red.mrk.) innebære et ekstra kull på cirka 155 studenter. For å opprettholde kvaliteten i studiet etter full implementering av femårig grunnskolelærerutdanning , er vi avhengig av å få full studieplassfinansiering av det femte året, samt inndekning av kostnader til økt praksis og økte krav til kompetanse. Samlet vil dette utgjøre 16,6 millioner kroner for UiS», står det i innspillet som ble vedtatt på styremøtet 31. oktober.

USN-rektor realitetsorienterte det nye styret sitt

Da rektor på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, møtte det nye styret sitt i høst ville han realitetsorientetere dem. Både med tanke på konsekvenser av de stadige effektiviseringskuttene, men også med tanke på manglende klarhet rundt finansiering av lærerutdanningene.

Når det gjelder det femte året og lærermasteren, trakk Aasen fram følgende utfordring:

— USN er her i samme situasjon som mange av de andre universitetene og høgskolene som utdanner grunnskolelærere. Utfordringen er at selv om regjeringen kommer med finansiering til det femte året fra 2021, så vil fullfinansieringen av reformen først komme etter to år, sa han til Khrono og la til:

— Deler av finansieringen er resultatbasert, og baserer seg på resultatene til institusjonene to år tidligere. Hvis reformen finansieres gjennom den ordinære finansieringsmodellen vil med andre ord institusjonene selv måtte fullfinansiere de to første årene. Disse pengene får vi aldri igjen og må derfor belaste strategiske avsetninger.

Nord-problemer knyttet til manglende finansiering

På forrige styremøte ved Nord universitet åpnet styret for at det kan bli oppsigelsen på universitetets lærerutdanning.

Styret vedtok å kutte budsjettene til fakultetet som har lærerutdanningene med 20 millioner i 2020 og 10 millioner i 2021.

Mange av problemene ved lærerutdanning ved Nord universitet og fakultetet stammer fra den manglende finansieringen av oppgraderingen av lærerutdanningen i forbindelse med at den er blitt femårig.

Nå ber universitetet om 98 millioner i 2021 for å finansiere femårig lærerutdanning.

Fakultet har ansatt flere medarbeidere for å sikre nok førstekompetanse og også for å dekke opp behovet med tanke på at de førstekompetente normalt har mer forskningstid.

Ved fakultet har man nå redusert forskningstiden for alle til 10 prosent, og det kan ende med oppsigelser hvis man ikke får løst utfordringene ved naturlig avgang og eventuell overgang til andre utdanninger ved universitetet.

Les også: Nord-styret sier ja til å nedbemanne med inntil 30 årsverk på lærerutdanningen