Ledige studieplasser på 19 av 30 lærerprogram for de minste barna

Samordna opptak har kommet med fasiten for årets læreropptak. Det handler om antall studieplasser institusjonene har meldt inn til samordna opptak, og hvor mange studenter som har møtt fram til utdanningen og har betalt semesteravgift.

Når det gjelder trinn 1-7 er det 19 av 30 studieprogram på 8 av 12 universiteter og høgskoler som tilbyr lærerutdanning som har tomme studieplasser for de som vil bli lærere for de minste barna.

Se også: Fasiten fra Samordna opptak

Over- og underbooking

Khrono har tidligere hentet inn tall for lærerutdanningene for trinn 1-7 fra institusjonene selv. Vi kom fram til at det sto 138 studieplasser ledige for denne delen av lærerutdanningen. Tallene fra Samordna opptak viser at tallet er 186.

Les også: 138 tomme studieplasser for de som vil bli lærere for de yngste barna

Samordna opptak har også tall for trinn 5-10, og lektorprogrammene trinn 8-13. Disse viser at det står 64 ledige studieplasser på lærerutdanninger trinn 5-10 landet rundt, og 29 for trinn 8-13.

Samtidig viser tallene at en rekke utdanninger også har tatt opp flere lærerstudenter enn de har plasser til. Derfor viser balanseregnskapet at på trinn 5-10 og trinn 8-13 har det startet flere studenter på lærerutdanningene enn det er avsatt plasser for på nasjonalt nivå. For trinn 1-7 viser balanseregnskapet at det til tross for at man tar med overbooking, er det 82 færre studenter på lærerutdanningen enn det man hadde satt opp som nasjonalt antall plasser.

Særlige utfordringer i nord og vest

Det er særlig Nord universitet og Høgskulen på Vestlandet (HVL) som har problemer med å fylle sine studieplasser. For Nord sin del er det tøffe tall både for de som har søkt seg til trinn 1-7, men også 5-10. For studietilbudet i Bodø for trinn 5-10 har man bare klart å fylle 28 av 60 plasser. Over halvparten av studieplassene står tomme.

Bodø sliter også for trinn 1-7, der det kun er 16 studenter møtt til 40 plasser. Også her står langt over halvparten av plassene ledige. Studiestedene Levanger og Nesna har relativt sett litt bedre tall, men også Nesna har ledige studieplasser i begge grupper.

Høgskulen på Vestlandet har særlig utfordringer på studiestedene i Sogndal og Stord. Her er det ledige studieplasser både for trinn 1-7 og 5-10, men det er spesielt programmene for de minste barna som trekker for få studenter.

Fikk én million til tiltak

Asle Holthe er dekan på lærerutdanningen ved HVL. HVL er blant institusjonene som fikk grei uttelling da regjeringen delte ut 10 millioner til tiltak for å bedre rekruttering av lærerstudenter. Høgskulen på Vestlandet fikk 1 million av disse.

— Vi har et mangfoldig rekrutteringsopplegg, og ekstrabevilgningen fra Iselin Nybø vil hjelpe oss til å få til en enda flere tiltak, sier Holthe til Khrono.

Han forteller at i tillegg til kampanjer gjennom sosiale medier og andre reklamekampanjer jobber de også med et nytt opplegg for å synliggjøre muligheten i lærerutdanningen og bidrag som skal høyne statusen til læreryrket.

— Men dette er ikke bare et problem for oss lærerutdannere. Det er også en stor utfordring for skoleeieren. Vi må alle samarbeide for å sikre flere studenter til dette yrket, sier Holthe.

— Hvorfor sliter dere mer i Sogndal og Stord?

— Det kan hende at vi ikke har vært dyktige nok til å promotere alle studiestedene våre. Dette er noe vi vil se på fram mot neste års søkerunde, sier Holthe.

Færre søker seg til norsk?

Han trekker samtidig fram at det også er viktig å følge med på hvilke fagområder studentene søker seg til.

— Vi jobber med undersøkelser hos oss på dette nå. Vi har et inntrykk av at det er litt flere som søker seg mot realfag og matematikk, men resultatene av våre undersøkelser foreligger ikke ennå, ser Holthe og legger til:

— Vi skal jo ikke bare utdanne lærere i distriktene, men det er viktig at vi har kompetente lærere også i alle fag.

Nybø grillet om lærerutdanningen i spørretimen

Diskusjonen om opptak til lærerutdanningen var også tema i spørretimen sist uke. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ble grillet av representanter både fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Senterpartiets Marit Arnstad spurte om statsråden var urolig over situasjonen og de nye framskrivningene fra SSB, eller om regjeringen fastholder at situasjonen kommer til å løse seg av seg selv etter hvert.

Arnstad trakk fram at man lenge har visst at det er et stort innslag av ansatte i undervisningsstillinger som mangler formell utdanning.

— Vi vet at det vil være et underskudd av utdannete lærere i grunnskolene i årene framover, og vi vet også at regjeringens politikk med avskilting av allmennlærere, 4-krav i matematikk for lærerstudenter og en lærernorm kommer til å forsterke en fra før av vanskelig situasjon, beskrev Arnstad i sitt innlegg.

Iselin Nybø startet med å understreke at regjeringen er opptatt av at man skal ha gode, motiverte lærere i skolen, og at man skal ha kvalifiserte lærere til å drive undervisningen.

— Så er det riktig som representanten sier, at vi har fått ny statistikk som viser at vi vil ha en utfordring i framtiden, sa Nybø, som trakk fram at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak.

Hun trakk fram nedskriving av studielån, en ordning som gir ekstra god uttelling i Nord-Norge der man ser de største utfordringene.

— Vi har satt av 10 millioner kroner som vi skal bruke til å rekruttere lærere. Rekrutteringsjobben må i stor grad gjøres lokalt. Vi har satt av litt av de pengene til å gjøre litt nasjonalt, men i hovedsak må det skje lokalt, sa Nybø og la til:

— Det skjer også mye bra rekrutteringsarbeid der ute, og når vi ser på de tallene vi får inn, ser vi at flere ønsker å bli lærere. Vi ser at flere møter opp på lærerutdanningen, men vi må få dem igjennom lærerutdanningen. Vi må få dem inn i læreryrket, og så må vi holde dem i læreryrket og aller helst må vi ha noen av de lærerne som er der ute i dag, tilbake igjen til læreryrket, svarte Nybø.

— Hvordan bevare desentral utdanning?

Marit Knudsdatter Strand, representant for Senterpartiet, kom med tilleggspørsmål rundt lærerutdanning.

— En desentralisert universitets- og høyskolestruktur er avgjørende for å sikre alle deler av landet lik tilgang på kvalifisert arbeidskraft til tjenester nær folk – som lærere, sa Strand og fortsatte:

— I fjor begynte bl.a. Nord universitet med å se på strukturen sin. Her er det diskusjon om hvilken faglig aktivitet og hvilke studiesteder de skal ha. Jeg besøkte Campus Nesna, med lange tradisjoner for lærerutdanning, tidligere i høst. De har gode søkertall, godt forskermiljø, god gjennomføring og høy trivsel. Framtiden deres er likevel usikker, sa Strand før hun spurte:

— Hvordan vil regjeringen sikre at desentraliserte studiesteder, mindre campuser og lærerutdanninger ikke gradvis bygges ned? Og hvilke muligheter får utdanningsinstitusjonene til å opprettholde campuser og studietilbud rundt i landet?

— Det er opp til universitetene selv

Nybø startet med å trekke fram at hun sist uke hadde vært på besøk hos Lister kompetanse og sett gode eksempler på desentral utdanning.

— Så er det ikke til å stikke under stol at det er ulike erfaringer med desentraliserte tilbud. Noen plasser lykkes de godt og har et godt samarbeid – regionen og universitetet. Andre plasser legges det ned, som også representanten sier, med litt ulike begrunnelser, sa Nybø og fortsatte:

— Litt er med bakgrunn i søkere som de får inn, men også fordi universitetene og høyskolene ikke klarer å gi et godt nok tilbud, og de ser at det er høy strykprosent og stort frafall – altså at de kvalitativt ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Det er opp til universitetene selv å opprette og nedlegge tilbud, det er en del av økonomien de har.

— Femårig utdanning er viktig

Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet sa for sin del at han synes det er urovekkende at regjeringen er så passiv til den økende lærermangelen og styrer blindt mot den lenge varslede lærerkrisen. Han trakk også fram at det er urovekkende å se statistikken over hvor mange som slutter underveis i utdanningen.

— Det hjelper lite å skryte av hvor mange som har søkt hvis vi ikke klarer å få disse til å fullføre som lærere, sa Solberg.

Statsråd Iselin Nybø svarer blant annet:

— Jeg mener at det å gjøre lærerutdanningen til femårig, er viktig kvalitativt fordi en styrker lærerutdanningen ved å øke den med ett år. Det er ganske nytt, vi har ikke sett hele konsekvensen av det ennå, men vi må få dem ut i yrket etterpå, og der mener jeg de incentivene vi har lagt der, er viktige.

Grøvan vil rekruttere barnehagelærere inn i skolen

Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti, kom også med et tilleggspørsmål.

— I Kristelig Folkeparti tror vi det er mulig å ta flere virkningsfulle grep for å redusere lærermangelen, som f.eks. mer desentralisert lærerutdanning og innføring av mentorordning, som vi allerede har foreslått i vårt alternative budsjett for 2019, for å nevne noe, sa Grøvan men så foreslo han for Nybø:

— Ser vi nærmere på framskrivningen, kan vi også lese at samtidig som det er for få lærere, blir det et overskudd av førskolelærere. Med en skole som forhåpentligvis skal bli en bedre skole for seksåringene med mer plass for lek som læringsmetode, vil statsråden vurdere muligheten for å kunne utnytte overskuddet av førskolelærere, og gjennom tilleggsutdanning sette dem i stand til å bli kvalifisert for å undervise på 1–4 trinn, slik at det også kan være med på å bidra til å løse noe av lærermangelen, spurte Grøvan.

Nybø svarte at dette var et konstruktivt forslag hun absolutt ville se nærmere på.

Les også: Alle Khrono sin innlegg og saker om årets læreropptak