Gjeninnfør gratisprinsippet — fjern skolepenger for internasjonale studenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høsten 2023 ble et vendepunkt for norsk høyere utdanning da Senterpartiets Ola Borten Moe sørget for innføring av skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU, EØS, og Sveits. Med dette var et langt og stolt prinsipp om gratis høyere utdanning i Norge brutt. 

Dette skjedde til tross for at alle de 87 høringsinnspillene til regjeringens forslag var negative til innføringen. En så massiv overkjøring av en hel sektor, stikk i strid med faglige råd, er sjelden vare i norsk politikk. 

Siden da har Norge mistet nesten 80 prosent av alle internasjonale studenter fra land utenfor Europa, noe som har ført til nedlegging av flere studieprogrammer og en merkbar forringelse av kvaliteten på norsk høyere utdanning.

NSO landsmøte

Studentene grillet Aasland om studentøkonomi og studieavgift

«Norske studenter betaler i utlandet, hvorfor skal ikke internasjonale studenter betale her?» er et argument vi ofte har hørt, fra både ministre og andre skolepenge-forkjempere. Da overser man imidlertid den store verdien av å ha en mangfoldig og internasjonal studentmasse. 

Gratisprinsippet har vært Norges fortrinn i å tiltrekke seg internasjonale studenter og har delvis kompensert for et relativt lite antall engelskspråklig studieprogram og høye levekostnader. Argumentet om at vi Norge bør følge europeiske lands praksis, ignorerer vårt behov for internasjonalisering og forringer vårt komparative fortrinn med gratisprinsippet. 

Når studenter må betale like mye for å studere ved et norsk universitet, som på et internasjonalt prestisjeuniversitet, spilles norsk høyere utdanning dårligere av våre folkevalgte. Det er Norge som taper på dette i kampen om å tiltrekke seg kloke hoder.

I møte med det autoritære, med angrep på demokratiet og store globale utfordringer, er fellesskap og samarbeid helt avgjørende. Da er vi helt avhengige av kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser. 

I mars la forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland frem en ny stortingsmelding om forskningssystemet. Der anerkjenner regjeringen at ordningen ikke fungerer optimalt i dag, og åpner for å vurdere innretningen av studieavgiftene.

Det er positivt at universitetene kan få mer fleksibilitet i å sette studieavgifter, men vi frykter en situasjon der dette fører til at den økonomiske byrden flyttes over på universitetene. 

Systemmeldingen

Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater

Da gratisprinsippet fremdeles var gjeldende for alle studenter i Norge, var utdanning en rettighet. Nå kan det bli veldedighet for noen få utvalgte. 

Universitetene, som nå også generelt får strammere og strammere økonomiske rammer, vil måtte prioritere de studentene som kan gi inntekt, ikke de som gir økte kostnader på kort sikt. Resultatet blir fremdeles lavere tilfang av internasjonale studenter, færre perspektiver og lavere kvalitet på norsk høyere utdanning. 

Debatt ● Karen Spens og Svein Stølen

Vi trenger en nasjonal tverr­sektoriell strategi for å tiltrekke oss internasjonale talenter

Derfor må vi legge til rette for at internasjonalt samarbeid lønner seg. Det burde være høyt på prioriteringslista til regjeringen — særlig i en verden der høyere utdanning i økende grad er under angrep.

Det var Senterpartiets statsråder som kjørte gjennom innføring av skolepenger. Vi er glade for at Arbeiderparti-regjeringen tar til fornuft og anerkjenner at internasjonal deltakelse er en nøkkel til suksess for norsk høyere utdanning. Det mest fornuftige er å fjerne skolepengene i sin helhet og gjeninnføre gratisprinsippet.

Innlegget er skrevet av:

Kaja Ingdal Hovdenak, leder for Norsk studentorganisasjon

Øyvind Bryhn Pettersen, president i ANSA

Thea Tuset, leder for Organisasjonen for norske fagskolestudenter

Guro Kvilten, president i Erasmus Student Network Norway

Selma Bratberg, leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Debatt ● Marit Knutsdatter Strand og Oddmund Hoel

Den nasjonale vendinga i kunnskaps­politikken står fast