NSO landsmøte

Studentene grillet Aasland om studentøkonomi og studieavgift

25 år har gått siden forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sist var på et landsmøte i Norsk studentorganisasjon. 

25 år etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sist deltok på et landsmøte i en studentorganisasjon, var hun tilbake på NSOs landsmøte.
Publisert Sist oppdatert

— I forrige uke skulle jeg stille i spontan spørretime i Stortinget. Jeg hadde forberedt meg godt. Så kom listen med statsrådene som skulle stille. Det var Karianne Tung, meg og Jens Stoltenberg. Da skjønte jeg og Karianne at dette blir kjedelig. Jeg fikk ingen spørsmål. Hvis jeg ikke får spørsmål her heller, blir jeg skikkelig skuffet. 

På første dag av Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt landsmøte sto utspørring av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på agendaen. 

Foran en fullsatt sal av studentpolitikere fra hele landet ble statsråden «grillet» om alt fra studentboligbygging, studieavgiften for utenlandske studenter, studentøkonomi og lærermangel.

— På regjeringens nettside står det at jeg er forsknings- og høyere utdanningsminister, men jeg er også studentministeren. Det er viktig for meg at dere har det bra, sa Aasland i sin innledning. 

Jobber på spreng med studieavgift

Medlem og nestleder av internasjonal komité, Oscar dos Santos Hellberg-Kvalsvik, ville vite om regjeringen kom til å gjøre endringer i studieavgiften for internasjonale studenter før neste stortingsperiode. Han henviste til riksrevisjonen i Sverige som nylig gjennomgikk hvordan studieavgiften fungerer i nabolandet vårt. 

Aasland røpet nylig at regjeringen ønsker å se på måter å senke studieavgiften for studenter utenfor EU/EØS, men har uttalt seg negativt til å skrote den fullstendig. 

I dag må universitetene ta betalt det utdanningen faktisk koster, med satser fra rundt 140.000 kroner i året. 

Aasland mener en løsning kan være at utdanningsinstitusjonene får mer frihet til å sette lavere priser.

— Jeg er uklar fordi vi jobber med dette nå. Vi har jobbet med det en stund og er ikke helt i mål. Jeg tror vi må ta det i to trinn, fordi det tar lengre tid å endre en lov, mens det tar kortere tid å lage unntak, sier Aasland til Khrono. 

Vil ikke skrote det fullstendig

Aasland påpeker at unntakene må være i tråd med statsstøtteregelverk og loven. 

— Det vi prøver å få til, er relevante unntak som gir mer fleksibilitet til vi klarer å få på plass mer permanente endringer. Vi skal få til noen unntak, men hvor gode de blir, vet vi ikke. Det jobbes hardt blant juristene nå. 

Aasland ser ikke et poeng i at Norge skal være eneste land som har gratis høyere utdanning, men hun er bekymret for den dramatiske nedgangen i søkere utenfor EU/EØS som norske universiteter opplever.

— Universitetet i Stavanger har mistet 80 prosent av studentene sine. Om de kunne satt ned prisen litt, ville de antagelig økt inntektene. Den fleksibiliteten er jeg opptatt av. I tillegg gir ikke loven hjemmel for å benytte inntektene til stipend hvis institusjonene ønsker det. Det er muligens mer krevende å få til innenfor dagens lovverk, men vi prøver å få til en endring her også. 

— Det var gode politikersvar, oppsummerte NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak (til høyre) da utspørringen av Sigrun Aasland var over.

Kan knytte studiestøtten til G

Mens denne fredagen ble brukt på NSOs landsmøte, skal Aasland bruke neste helg på Arbeiderpartiets landsmøte. Der skal et nytt partiprogram for den neste stortingsperioden bestemmes, og blant punktene som foreslås er å «fortsette å øke studiestøtten, og knytte studiestøtten til G-systemet». «G-systemet» er grunnbeløpet i folketrygden. 

NSO har i en årrekke kjempet for å få knytte studiestøtten til 1,5 G, slik at støtten blir regulert årlig i stedet for at studentene kontinuerlig må kjempe for at studiestøtten skal holde tritt med pris- og lønnsveksten i samfunnet. 

Blir punktet vedtatt av Arbeiderpartiets landsmøte, vil det være første gang partiet går inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. 

— Jeg vil ikke foregripe hva landsmøtet skal bestemme, men jeg tenker at vi har gjort mye for å løfte studentøkonomien uavhengig av om vi knytter studiestøtten til grunnbeløpet. Det er et historisk løft på 40.000 kroner som begynner nå i august. Men det er noen fordeler med å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, fordi det gir større forutsigbarhet og man slipper å ta diskusjonen om igjen i hvert budsjett. Jeg synes det er et spennende forslag, sier Aasland til Khrono.

25 år etter

Turen til Tønsberg ble også en anledning for Aasland å mimre om sin egen tid i NSOs forgjenger, Norsk Studentunion (NSU), som hun ledet i 1999—00. 

— Det er utrolig gøy å være tilbake på landsmøte. Forrige gang var i år 2000 da jeg gikk av som leder. 

Fra scenen ønsket Aasland å vite om det fremdeles er en bråkete delegasjon fra Bergen, og fortalte at hun i 1999 først ble nominert av bergensdelegasjonen som lederkandidat for NSU før de gikk inn for å ha et valg om å melde seg ut av hele organisasjonen. 

En delegat fra Bergen kunne fortelle at faren hennes hadde vært aktiv studentpolitiker samtidig som Aasland. 

— Nå føler jeg meg litt gammel, svarte statsråden. 

Landsmøtet fortsetter lørdag, der blant annet en erstatter for Kaja Ingdal Hovdenak som leder av NSO, skal velges. 

I tillegg til å velge en ny leder, skal NSO også behandle fire resolusjoner denne helgen: 

  • Stopp studentfabrikken.
  • Trygg studiehverdag — beredskap for studenter nå.
  • Økt støtte i praksis.
  • Studenter skal ikke finansiere egen helsetjeneste.
Powered by Labrador CMS