Gard (24) irriterer seg over professorer som er opphengt i «woke». — En veldig rar diskusjon

Det går knapt en dag uten at Gard Aasmund Skulstad Johanson mener noe offentlig — stort sett på Twitter, men av og til også i Khrono. 24-åringen har vokst godt inn i rollen som student-tillitsvalgt og meningsbærer.

Han har gjort seg bemerket ved Universitetet i Bergen (UiB) de siste årene. Det er uvanlig for studenter å være en del av universitetsstyret i hele tre år, slik han har.

— Jeg har hatt den posisjonen lenger enn jeg hadde trodd og håpet. Det har vært en glede og et privilegium. Jeg angrer ikke et sekund, selv om det tidvis har gått utover studiene, sier han til Khrono.

Liker rollen

Det er Universitets- og høyskoleloven som gjør at unge folk, uten arbeidserfaring i akademia, hvert år får en slik privilegert posisjon — i universitetets øverste besluttende organ. Loven sier at «studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet».

For Johanson startet engasjementet i Unge Venstre og som tillitsvalgt på medisinstudiet. Johanson er også vara for Venstre i bystyret i Bergen. Men det er som universitetsstyremedlem han virkelig har funnet seg til rette, skal vi tro Johanson selv.

— Det er mye mindre polarisert enn politikken. Styret er et kollegium der man diskuterer seg fram til enighet, stiller åpne spørsmål og har lov til å endre mening. Det liker jeg, sier han.

Derfor mener han at Kristin Clemet — leder for tankesmien Civita og styremedlem ved Universitetet i Oslo, tar feil når hun argumenterer for lukkede styremøter.

— Det synet reflekterer kanskje hennes politiske erfaring, der det er vanlig at åpen refleksjon og tvetydighet brukes mot en. Men dette strider mot akademiske idealer, sier Johanson.

les også:

Skal vi redde universitets­demokratiet må vi rydde i valgkulturen

Irriterer seg over professorer som er opphengt i «woke»

— Forstår alle verdien av studentmedvirkning tror du?

— Det er sikkert noen som tidvis mener at studenter bør innordne seg i det hierarkiet de ikke føler seg på plass i, men mitt inntrykk er at det i Norge er ganske stor enighet om at det er lurt å høre på det studentene har å si.

— Og hvorfor er det viktig egentlig?

— Det er grunn til å lytte til studentene, for vi kommer ofte med litt nye perspektiver. I større grad en professorene har vi fingeren på pulsen, og hva som rører seg blant de unge, sier Johanson.

Dessuten mener han det er viktig for studentene å ha eierskap til det som skjer ved utdanningsinstitusjonen deres. Han trekker fram fokus på mangfold, bærekraft og avkolonisering av akademia som eksempler på noe som har begynt hos studentene.

— Så er det ikke alt man kommer med som har livets rett, men bærekraft er et godt eksempel på et viktig fokus drevet fram av studenter. Dette blir jo dessverre ofte karikert av gamle menn som mener studentene er opptatt av å være «woke». Men ingen utdanninger blir uberørt av klimakrisen. Alle bør bringe noe til torgs her, sier Johanson.

— Er det like lett å bli tatt alvorlig i styret som studentrepresentant? Det er ikke noen som har litt vanskelig for det?

— Jeg er ydmyk for at jeg har lite forskningserfaring og ikke har vært fast ansatt i akademia. Men jeg har ikke opplevd at mine meninger har blitt tatt mindre seriøst på grunn av det. Det er det fine med universitetsstyret. Man er et kollegium, og er ydmyke for ulike perspektiver.

Blir kanskje ikke «bare» lege

— Du liker styrerollen altså. Men nå er jo det over. Ser du for deg at du vil engasjere deg i noe lignende etterhvert?

— Hehe, man kan ikke gjøre karriere ut av å sitte i universitetsstyret. Det tror jeg alle er takknemlige for. Jeg håper å kunne bli i akademia. Jeg har innsett at det er der jeg trives best, men man kan ikke planlegge for alt. Og først har jeg er studium som må bestås.

— Du drømmer ikke om å bli helt vanlig lege altså?

— Jeg tror jeg kan trives med det. Men det fine er at innenfor mange spesialiteter er det en forventing om at man også skal forske, så jeg føler ikke at jeg må velge enten det ene eller det andre. Jeg synes også ledelse er spennende, og tror nok ikke jeg er en sånn person som blir innen den medisinske sfære i kapasitet av å være lege hele veien. Det vil i såfall overraske meg, sier han.

— Ja, du er vel ikke en veldig typisk medisinstudent?

— Nei på ingen måte. Men leder av Studentparlamentet ved UiO er også medisinstudent. Det er noen av oss som gjør litt opprør. Det er gøy å engasjere seg litt, sier han.

— Kommer du til å klare å føle deg som en helt vanlig student nå?

— Ja, når jeg studerer, og forbereder meg til eksamen eller venter på sensur føler jeg meg som en helt vanlig student. Men årene i universitetsstyret har nok gjort at jeg har fått et litt annet fokus. Jeg er nok den eneste på mitt kull som leser Khrono, sier Johanson og ler.

Tar æren

Det siste året har Gard Johanson og Cora Gabrielle Møller Jensen som også er student, vært i en spesiell situasjon. De har nemlig sittet lenger i styret enn de andre, ettersom det var et styreskifte i fjor. De to har opplevd to ulike rektorer og to ulike statsråder for forskning og høyere utdanning.

— Jeg føler meg litt tryggere i rollen enn i starten, og sikrere i å snakke om ting som ikke er umiddelbart nær min hverdag. Jeg har særlig merket at jeg har hatt en fordel det siste året. Jeg og Cora har nytt godt av litt mer historikk i saker, sier Johanson.

Han er særlig stolt av å ha satt fokus på klima, og for å ha påvirket prioriteringene i innkjøpsstrategien og klimafondet til UiB.

— Jeg tror det er berettiget for meg å ta litt av æren for de to tingene, sier bergenseren.

les også:

Forskningsrådets røde liste: Disse programmene skal kuttes med inntil 20 prosent

Vanskelig å behandle sak om praksisportal

— Du har opplevd to ulike rektorater. Kan du si noe om det?

— Det er en luksus å kunne sitte så lenge, og se ulike måter å gjøre det på. Det er to helt forskjellige rektorater, med hver sine prioriteringer. Jeg vi ikke si at det ene er bedre enn det andre. Jeg har uansett vært opptatt av å stille kritiske spørsmål til begge rektorater. Styret skal ikke bare være en heiagjeng.

— Hva har vært vanskelig som styremedlem?

— Det er aldri gøy å behandle saker som omhandler oppsigelser, avskjedigelser og den type ting. Vi hadde den mye omtalte saken om praksisportalen. Det var en stor og vanskelig sak å behandle — et stort sakskompleks, som tidvis var alvorlig, sier han.

— Ja, det virker jo som om du har et godt forhold til tidligere rektor, Dag Rune Olsen, som var under lupen i den saken. Hvordan var det?

— Det var en del av jobben. Man må skille mellom det personlige og det saklige. I slike situasjoner får man eventuelt sette personlige relasjoner på pause i en periode.

— Har du blitt venn med dem du har sittet i styret med?

— Ja, jeg har fått noen gode vennskaper, både med folk i styret og folk jeg har blitt kjent med i tilstøtende roller. Det er og var fine folk, både i det forrige og det nåværende rektoratet. Det gjør det enklere når man må håndtere vanskelige saker — at man samarbeider godt med de andre, og kan snakke ærlig sammen.

les også:

UiB-styret: Olsen «har utvist sviktende dømmekraft»

Mener dagens regjering ønsker å styre mye

— Er det reelt selvstyre på universitetene?

— Verken eller. Man har mye frihet. Men så blir man jo også styrt. Vi kan instrueres, og vi er på det samme statsbudsjettet som alle andre.

Johanson mener vi særlig det siste halve året har sett en stat som ønsker å styre mye.

— Ola Borten Moe virker nærmest som om han har lagt akademia for hat. Han har i hvert fall bestemt seg for å ta litt hardere i enn tidligere statsråder — selv om det også var ganske sykt at Iselin Nybø troppet opp på styremøtet til Nord universitet den gangen.

Men alt i alt mener Johanson at universiteter og høgskoler har ganske vide fullmakter til å gjøre som de vil, sammenlignet med andre statlige etater.

— Sykehusene kunne nok ønsket seg den samme friheten, sier han.

les også:

Hvor fri er kunnskapen?

Tror ikke på systematisk trussel mot ytringsfriheten

Johanson har også noen tanker om tingenes tilstand i akademia, som han vil dele når Khrono snakker med han, i en lunsjpause mellom slagene på sommerjobben på Haukeland sykehus.

— Helt ærlig er jeg veldig bekymret for hvordan situasjonen vil være for forsknings-Norge på sikt, sier han.

Det er situasjonen i Forskningsrådet han først og fremst sikter til — etter at statsråd Ola Borten Moe kastet styret, og i praksis kuttet i budsjettet deres.

— Det er yngre forskere som i størst grad taper på kuttene i Fripro (Forskningsrådets pott for grunnleggende, fremragende forskning journ.anm.), sier han.

24-åringen synes også at noen av debattene som preger akademia for tiden er «inne på rare spor».

— Som debatten om akademisk ytringsfrihet. Den blir ofte preget av en gruppe akademikere som er livredde for at vi skal importere «kanselleringskultur» fra USA, samtidig som de er de første til å anklage dem de er uenige med for å være «woke». Dette er en veldig rar diskusjon. Det finnes noen grelle eksempler på at det ikke er helt ideelle kår for ytringsfriheten, men noen systematisk trussel har jeg til gode å se de store symptomene på, sier han.

— Det er jo godt dokumentert at svært mange vitenskapelig ansatte unngår å formidle forskningen sin i frykt for konsekvensene blant annet?

— Ja, absolutt. Men jeg vet bare ikke om jeg kjøper narrativet fra høylytte stemmer på Twitter om at nær sagt alt er kanselleringskultur.

les også:

Dette vil ikke forskerne uttale seg om