ny undersøkelse

Dette vil ikke forskerne uttale seg om

Vi bør være litt på vakt når forskere skygger banen for enkelte temaer, mener Marte Mangset, som er ute med ny bok om ytringsfrihet i akademia.

— Når 50 prosent i undersøkelsen vår sier at de begrenser seg i forbindelse med forskningsformidling og tabloid medielogikk er den viktigste grunnen, er det noe vi må forholde oss til og tenke gjennom, sier Marte Mangset.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Noen forskere opplever at innenfor deres fagfelt blir de stemplet som umoralsk eller mistenkeliggjort om de ikke innehar det dominerende perspektivet, sier Marte Mangset, som er redaktør for den nyutgitte boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet».

Mangset er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning og førsteamanuensis i utdanningsforskning ved OsloMets Senter for profesjonsstudier.

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Undersøkelsen «Forskere i offentligheten: Hva motiverer dem, og hva frykter de?» er et av kapitlene i boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet» utgitt av Universitetsforlaget.
  • Boken er publisert som del av Monitorprosjektet om status for ytringsfriheten Norge 2020–22, initiert og finansiert av Fritt Ord.
  • Marte Mangset, Arnfinn H. Midtbøen og Kjersti Thorbjørnsrud er redaktører.
  • Resultatene er basert på en surveyundersøkelse blant personer ansatt i forskerstillinger i Norge ved universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter, på tvers av fag og forskningsfelt.
  • Undersøkelsen ble sendt ut via de største fagorganisasjonene for forskere i Norge.

Boken bygger på mye av materialet som ble offentliggjort i fjor, i samarbeid med Fritt Ord, der det kom fram at nesten halvparten av forskerne lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten.

Nå har man gått dypere inn i denne materien. Nye funn baserer seg på en surveyundersøkelse blant forskere i Norge og kvalitative dybdeintervjuer med til sammen 49 forskere som jobber med klima- og miljøforskning, kjønns- og likestillingsforskning og innvandrings- og integreringsforskning.

— Blir bråk med en gang

Det kan virke som om forskere innenfor disse temaene opplever større utfordringer knyttet til sin formidling enn andre forskere. Det kommer også fram i undersøkelsen at noen temaer oppleves som så sensitive at mange av disse forskerne unngår å snakke om dem offentlig.

— De kvalitative intervjuene utdyper hva dette handler om: kjønnsidentitet og rasisme. Informantene uttrykker at hvis de prøver å si noe om dette blir det bråk med en gang. Debattene blir fort harde og ubehagelige, sier Marte Mangset, som har vært med å gjennomføre studiene.

— Hvis man følger litt med i kommentarfelt er det ikke helt overraskende at det er akkurat kjønnsidentitet og rasisme det er ubehagelig å uttale seg om...

— Ja. Men det er noe med å faktisk sette fingeren på hva som skjer. Hvordan det oppleves for forskerne. Dette er jo gjerne folk som er vant til å debattere, og er ganske tøffe i trynet, men mange velger å trekke seg unna når det kommer til disse temaene. De velger gjerne å vri forskningen sin i en litt annen retning, sier hun.

FAKTA

Dette er hovedgrunnene til at forskere kvier seg for å formidle

  • Hensyn til status og karriere
  • Tabloid medielogikk
  • Frykt for hets og kritikk
  • Betydningen av arbeidsgivers og kollegers reaksjoner
  • Om man jobber med forskning på politisk kontroversielle spørsmål

Noen forskere velger å trekke seg helt vekk fra forskning og formidling fra disse temaene.

Moralsk kritikk fra kolleger

Marte Mangset er tydelig på at Norge ikke har noe stort ytringsfrihetsproblem sammenlignet med andre land, men hun mener det er nødvendig å være litt på vakt, når forskere skygger banen for enkelte temaer.

— Det er tydelig at i mange situasjoner blir faglig, moralsk eller politisk debatt sammenblandet. Hvis man har «feil» standpunkt, kan kritikken ofte virke faglig, men egentlig er den moralsk. Å få et slikt stempel er spesielt vanskelig for mange, sier hun.

Flere forskere i studien forteller at de har opplevd dette, og beskyldninger om kynisme, rasisme og manglende moralsk integritet er ikke uvanlig.

Dette sier en kjønnsforsker i undersøkelsen:

«Jeg tror ikke jeg vil orke å si noe i transdebatten eller om kritisk raseteori eller om kulturell appropriasjon – så lenge andre gjør det, og jeg kan bli fri for det. Jeg opplever et så uforsonlig klima på den identitetspolitiske siden at man ville risikere å bli lagt for hat på en måte som kan få [kjente samfunnsdebattanter] til å fortone seg som rene hyggeonkler. Jeg opplever det som formålsløst og veldig slitsomt å skulle diskutere med folk som ikke kan skille mellom argumenter og utskjelling, eller mellom uenighet og ondskap. Så overfor den gruppen vil jeg nok feige ut».

Mener forskere bør gå i seg selv

Klimaforskere, kjønnsforskere og innvandringsforskere får mer hets og trusler enn andre forskere, og mange av dem opparbeider seg såkalt «tykk hud». Det som er vanskeligst å håndtere er negative kommentarer fra andre kolleger og forskere.

FAKTA

Noen hovedfunn om formidling i Norge

  • Om lag halvparten av forskere formidler i bredere nyhetsmedier.
  • Formidling oppfattes ikke som meritterende i det akademiske systemet.
  • Forskere innen innvandrings-, kjønns og klimaforskningsfeltene formidler mer enn andre forskere.
  • Forskeres villighet til å formidle i nyhetsmedier og sosiale medier synker dersom offentliggjøring av forskningsresultater kan føre til negative reaksjoner fra overordnede eller konflikt med kolleger.
  • Klart minst villige er forskerne til å formidle forskningsresultater hvis de kan oppfattes som krenkende for personer eller grupper.
  • Samfunnsvitenskapelige forskere begrenser seg i større grad fra å formidle sammenlignet med forskere på andre fagområder. Da handler det om frykt for hets og kritikk, fordi temaet de forsker på er politisk kontroversielt, eller av hensyn til status og karriere.
  • Når det gjelder frykt for hets og trusler og karrierehensyn, skiller både innvandringsforskerne og kjønnsforskerne seg ut ved å oftere oppgi disse som grunner til at de har begrenset seg i sin formidling.

    Kilde: Boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet»

— Det vanskeligste er når kritikken er usaklig, personrettet. Her kan det være at mange forskere sett og slett bør gå i seg selv, sier Marte Mangset.

Hun mener at forskere kanskje kan tenke litt gjennom hvor lett de kommer med moralske fordømmelser av sine kolleger.

— Forskere seg imellom bidrar til å legge lokk på noen debatter. De bør selv ta ansvar og tenke over hva slags form en ønsker at debattene skal ha. Her bør det være rom for perspektivmangfold, sier hun.

En ting som hjelper forskere som står i stormer er å få støtte fra kolleger og ledere. Her tror Mangset at institusjonene kan være flinkere til å ta vare på medarbeiderne sine.

— Det er mye fokus på å lære folk å gå ut i debatter, men det er ikke så mye fokus på hvordan man skal håndtere å stå i tøffe debatter. Jeg tror mange glemmer at det er mulig å støtte kolleger selv om man ikke er enige med dem, sier hun.

Det kommer fram i forskningsrapporten at for de forskerne som har opplevd det de betegner som belastende oppslag og reaksjoner i mediene, var støtte fra arbeidsgiver eller kolleger avgjørende for at opplevelsen likevel ble håndterbar.

Frykter media

Det som blir kalt «tabloid medielogikk» er en av hovedgrunnen til at forskere vegrer seg fra å formidle. Og forskere innen klimaforskning, kjønnsforskning og innvandringsforskning oppgir i større grad enn andre forskere at de har unngått å formidle aktuelle funn fordi de mener at journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet.

For kjønnsforskere gjelder det faktisk hele 31 prosent av utvalget i denne studien.

Negative erfaringer nevnes av mange forskere som en årsak til at de har blitt mer forsiktige, opptatt av å ta forbehold og beholde så mye kontroll som mulig. Noen ved at de velge å skrive kronikker og innlegg, opptre på direkten slik at det de sier, ikke kan klippes, eller ved å bruke mye tid på sitatsjekk og omskrivinger av intervjuer de har gjort, for å unngå misforståelser og misbruk.

— Bør redaksjonene tenke over hvordan de jobber og forholder seg til forskere?

— Ja, jeg tror nok det altså. Samtidig, funnet om hvor ubehagelig det kan være for forskere å forholde seg til media er viktig, men også trivielt. Det er en iboende motsetning mellom medielogikk og forskningslogikk. Forskningen skal ha med alle nyanser og forbehold — det skal i hovedsak formidles til et fagmiljø. Journalister har per definisjon et helt annet publikum. Det har også mange forskere forståelse for, sier hun.

Samtidig påpeker Mangset at det er noen nedslående sitater i studien. Dette sier for eksempel en kjønnsforsker:

«Når du deltar på et seminar eller i et panel, så har du kontroll over hva som er formidlet. Men det er ganske annerledes med pressen. Det var et par ganger jeg ble intervjuet av en journalist, og jeg ønsket å løfte fram en slags nyansert kunnskap, men til slutt ble det som om de bare valgte punktene de ville ha og klippet setninger. Og plutselig står det i avisen, med en argumentasjon som ikke var ment slik. Jeg ble veldig frustrert. Men jeg tror også at dette kanskje var min feil, fordi jeg ikke hadde så mye erfaring med journalister. Nå er jeg veldig forsiktig»

— Veldig mange forskere har gode erfaringer, men det er nok rom for forbedring. Når 50 prosent i undersøkelsen vår sier at de begrenser seg i forbindelse med forskningsformidling og tabloid medielogikk er den viktigste grunnen, er det noe vi må forholde oss til og tenke gjennom, sier Mangset.

amanda schei nyheter ytringsfrihet kjønnsidentitet og rasisme marte mangset ytringsfrihet i en ny offentlighet klimaforskning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS