LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
KNudsen-saken
Lang veg for Olsen/Knudsens praksisportal-prosjekt
Det skandaliserte UiB-prosjektet med en praksisportal for disiplinfagene kommer ikke til å se dagens lys på lenge. — Verdien av en praksisportal for disiplinfagene er ikke like åpenbar, sier Unit-prosjektleder.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Prosjektet som førte til den såkalte praksisportal-saken ved Universitetet i Bergen står mer eller mindre i stampe.
Og det er langt opp og frem før det skandaliserte utviklingsprosjektet, som skulle lede fram til en praksisportal for disiplinfagene, ser dagens lys.
Profesjonsutdanningene først
Etter det som også er kalt «Knudsen-saken» ble lagt bort ved Universitetet i Bergen, skulle Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) overta en eventuell utvikling av en slik portal. Og UiB skulle finansiere et forprosjekt til 300.000 for å finne ut av behovene for teknologi som skulle lette arbeidet med praksis for andre fag enn de klassiske profesjonsfagene.
— Vi har jobbet med arbeidslivsportalen og hatt et godt samarbeid med sektoren inkludert Universitetet i Bergen. I fase 1, som ble ledet av OsloMet, har vi fått på plass den grunnleggende funksjonaliteten for profesjonsutdanningene. Her er det også en fase 2 der vi skal ha inn ytterligere funksjoner for disse utdanningene som dekker behov vi har sett underveis, sier prosjektleder Maria Kumle i Unit.
Hun er ansvarlig for arbeidslivsportal-prosjektet.
Kumle forklarer også at prosjektet har brukt ressurser på innsiktsarbeid for å finne ut av hvordan arbeidslivsportalen kan brukes av disiplinutdanningene.
— Der har samarbeidet med Universitetet i Bergen blant annet vært viktig, sier Kumle.
Inn i fremtiden
Prosjektlederen forklarer at det ennå ikke er gjort noe mer konkret ut av det som kalles UiB-initiativet.
—Dette handler om bruk av data og vil ligge inn i fremtiden som en mulighet, nå har vi fokus på å implementere funksjonalitet for de store profesjonsutdanningene med obligatorisk praksis, forklarer prosjektlederen.
Universitetet i Bergen har bidratt i det avtalte forprosjektet. Der ble konsulentselskapet Sopra Steria brukt til å gjennomføre 20 intervjuer med 22 personer.
Temaene som de fleste kom tilbake til var prosesser for hvordan praksis planlegges og gjennomføres og relasjonen mellom fagansvarlig, arbeidsgiver og student, skriver avdelingsdirektør Christen Soleim ved studieavdelingen hos UiB i en epost til Khrono.
Mindre åpenbar verdi
Maria Kumle i Unit forklarer at disiplinfagene er mer kompliserte når det handler om praksis.
— En viktig ting vi ser, er at det er veldig mange ulike måter å gjøre praksis på i disiplinfagene. Det betyr at vi må finne måter å standardisere dette på, noe som vil kreve mye arbeid sammen med institusjonene. I første omgang har vi benyttet ressursene på å samle innsikt.
— Er dette forprosjektet som UiB skulle finansiere?
— Ja, her har vi hatt et godt samarbeid med Universitetet i Bergen. De har bidratt godt til de funnene vi har gjort.
— Betyr dette at det vil være vanskeligere å lage et system for disiplinfagene?
— Vi har ikke noen endelige konklusjoner. Det finnes en verdi der, men den er ikke like åpenbar. Fordi i profesjonsfagene er det store volumer av studenter og praksisgjennomføring. I dag er det ikke det på disiplinfagene, sier Maria Kumle.
Hun legger til at disiplinfagene rent teknisk kan benytte store deler av funksjonaliteten som er utviklet for profesjonsutdanningene, men det må tas høyde for at disiplinutdanningene ikke vet på forhånd hvor studentene skal ha praksis.
— Det krever annen type funksjonalitet både for institusjon og praksissted. Det er ikke nødvendigvis så vanskelig å lage, men det vil kreve større grad av standardisering av praksis enn det vi ser er tilfelle i dag sier Kumle.
Forsinket fase 2
Utrullingen av arbeidslivsportalen startet i mars i år og den er tatt i bruk av profesjonsutdanningene.
— Når portalen tas i bruk oppdager vi ting som krever justering og dermed har vi jobbet ytterligere med den første fasen. Her har vi hatt en god samhandling med sektoren, samtidig som den neste fasen som følge av dette er blitt forsinket, sier Maria Kumle.
— Hva løser egentlig Arbeidslivsportalen?
— Den gjør det mulig for profesjonsutdanningene å sette opp praksis og la praksisstedene registrere seg, slik at det blir enklere for institusjonene å administrere praksis, for eksempel å fordele studenter på praksissteder og følge dem opp. her ligger det store gevinster. Også for studentene blir ting enklere.
— Altså et system som praksisstedene også kan benytte?
— Ja, de er en viktig gruppe utenfor sektoren som også må ivaretas og få god funksjonalitet. Dette ble ikke tatt tilstrekkelig høyde for i fase 1 og bidrar til at utrullingen av portalen har tatt litt ekstra tid, sier Maria Kumle.
Formelle rammer
— Hvor mange benytter portalen nå?
— Vi har avtale med 24 institusjoner der 10 nå er aktivt i gang.
Kumle forklarer at fase 2 i prosjektet handler om å videreutvikle systemet for profesjonsutdanningene.
— Hva blir viktigst i det dere kaller fase 2?
— Det vesentlige handler om funksjonalitet for avtalehåndtering, altså å få avtaler om praksis inn i formelle rammer. I tillegg vil denne inneholde en modul for samlet digitalisert vurdering av praksis for student, veileder og underviser som skal kobles til andre sentrale systemer, sier Maria Kumle.