Debatt ● Gard Aasmund Skulstad Johanson
Skal vi redde universitetsdemokratiet må vi rydde i valgkulturen
Pandemien har stresstestet valgkulturen. En heldigital valgkamp til både rektorat og styre ved Universitetet i Bergen har avdekket noen brister. Det må vi ta på alvor.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hvis det er en ting som er klart så er det at det valgsystemet vi nyter godt av å ha på ingen måte er selvfølgelig. Tvert imot er det krefter som gjerne skulle sett at universitetsdemokratiet var mindre innflytelsesrikt.
Universitetet i Bergen (UiB) forvalter et enormt ansvar på vegne av hele Norges befolkning. Ikke bare et budsjett på flere milliarder av skattebetalernes penger, men enda viktigere er ansvaret for kunnskapsutvikling, kunnskapsforvaltning og kunnskapsoverføring.
Jeg er en sterk tilhenger av universitetsdemokratiet, men det er også forståelig hvorfor myndighetene kan ønske seg en ledelsesmodell som er likere den en finner i det private næringslivet. Ikke bare er den mer kjent, den kan nok også oppleves som tryggere.
Jeg er ikke enig i dette, men vi må ta innover oss at dette er et inntrykk noen sitter med. Dersom vi skal forsvare universitetsdemokratiet for fremtiden er det et inntrykk vi kollektivt må jobbe for å korrigere.
Et velfungerende demokrati forutsetter en åpen og ryddig dialog som fremhever alle kandidatene og som opplyser velgerne. Heldigvis er dette fortsatt tilfellet ved UiB, men når glansbildet slår sprekker i kantene må vi ta det på alvor.
Vi legger bak oss en valgsesong som dessverre tidvis har vært preget av uryddigheter, halvsannheter og usannheter.
Når både faglige ledere og fagforeningstillitsvalgte bruker plattformer de har, i kraft av sine tillitsverv, som sine egne private kommunikasjonskanaler til å fremme egne kandidatpreferanser så er det problematisk.
Vi legger bak oss en valgsesong som dessverre tidvis har vært preget av uryddigheter, halvsannheter og usannheter.
Gard Aasmund Johnson, styremedlem UiB
Når Khrono kan melde om brudd i forvaltningen av personinformasjon i en fagforening, for å fremme én kandidat, så er det alvorlig.
Når usannheter og halvsannheter spres i anonyme fora blant studenter og ansatte så er det ødeleggende for demokratiet. Når disse samme kanalene brukes til personangrep mot kandidater så er det uakseptabelt.
Dette er eksempler som bryter med alt vi i akademia står for: En åpen og opplyst debatt, der alle kan delta på like premisser og der den kritiske røsten imøtegår den etablerte sannheten.
De trendene vi nå ser er på lang sikt illevarslende for fremtiden til de akademiske idealene. Og på kort sikt truer disse uryddighetene universitetsdemokratiets eksistens.
Hvis det er en ting som er klart så er det at systemet med valgt toppledelse på ingen måte er selvfølgelig. I disse dager skal stortinget konkludere om hvorvidt dagens modell med valgt rektor får bestå. Da må vi stille høyere krav til oss selv enn det vi har sett den siste tiden.
Selv om de enkelte hendelser i valgsesongen i seg selv ikke nødvendigvis er så alvorlige så er helheten graverende og avslører en forakt for demokratiet og dets spilleregler. Vi må sette en fot i bakken og reorientere oss om vi vil ha et universitetsdemokrati som er med oss inn i fremtiden. Et universitetsdemokrati tuftet på akademiske idealer om åpenhet, meningsbryting og fellesskap. Et universitetsdemokrati som er i stand til å forsvare den frie kunnskapen.
Bildet er heldigvis ikke helsvart. Begge rektor-teamene gjennomførte en valgkamp som var ryddig og preget av åpen dialog. De aller fleste andre valgene ved UiB foregikk også på en ordentlig måte. De hendelsene jeg nå viser til er forhåpentligvis bare mindre uværsskyer på en ellers blå himmel.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Det forutsetter imidlertid at vi tar problemene på alvor og forsøker å finne løsninger. Slik unngår vi at uryddighetene fra dette valget blir normen i neste valg.
Dette er en for stor og kompleks kursjustering til at det finnes ett svar.
Sammen forvalter vi en stolt og demokratisk universitetstradisjon. Som universitetssamfunn står vi på skuldrene til de akademikerne som kom før oss og vi forvalter det universitetssamfunnet som kommende generasjoner skal overta.
For nåværende, fortidige og fremtidige akademikere er det viktig at vi ikke slipper ballen, men forsvarer demokratiets fremtid ved UiB. Jeg inviterer hele universitetssamfunnet til å gå sammen om en bred og åpen prosess for å sikre at universitetets fremtid er både åpen og demokratisk.
(Innlegget er en forkortet versjon av et innlegg Johanson holdt muntlig under styremøtet ved UiB torsdag).
