LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Foreløpige tall
Går mot høyeste BNP-andel til forskning noensinne:
— Langt fra målet
Penger brukt på forskning og utvikling utgjør 2,3 prosent av bruttonasjonalprodukt i 2020, viser foreløpige tall. Dette til tross for at forskningsutgiftene står på stedet hvil.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er en økning på 0,15 prosentpoeng fra 2019, der andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) for utgifter til forskning- og utviklingsarbeid (FoU) lå på 2,15 prosent.
I kroner og øre ligger Norges samlede pengebruk til FoU på litt over 78 milliarder kroner, viser de foreløpige tallene fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og SSB (Statistisk sentralbyrå).
— Tallet 2,3 prosent er fortsatt relativt langt fra målet på 3 prosent, skriver rektor Dag Rune Olsen i en kommentar.
Og det er også andre grunner til at den høye BNP-andelen kanskje ikke er noe å rope hurra for likevel. Mer om det senere.
Vekst i egenutført og kjøpt FoU
Det var næringslivet som dro lasset i 2020 og gjorde at de samlede utgiftene til FoU lå stabilt sammenlignet med 2019.
Næringslivet utførte forsking og utvikling for nesten 37 milliarder kroner, viser tallene. Av de 2,3 prosentene av BNP som gikk til forskning og utvikling, utgjorde næringslivets andel 1,08 prosent, opplyser Kristine Langhoff i SSB.
Justert for prisvekst er dette en økning i pengebruken fra næringslivets side på forsking- og utviklingsarbeid (FoU) på 2 prosent fra 2019, viser tallene fra SSB.
Dette resulterte i litt over 23 100 utførte FoU-årsverk i næringslivet, som var 4 prosent flere enn i 2019.
Ikke nok med det: Det var også vekst i næringslivets kjøp av forsknings- og utviklingstjenester fra andre aktører i 2020.
For 8,1 milliarder kroner kjøpte næringslivet forsknings- og utvikling i pandemiåret, skriver SSB.
Realnedgang for universitetene og instituttene
Denne veksten i satsingen fra næringslivet viser at covid-19-pandemien ikke har hatt så negative konsekvenser for FoU samlet sett som man kanskje skulle tro. Det skriver SSB på sine nettsider.
Hvordan tallene hadde sett ut dersom verden ikke ble rammet av koronapandemien er det imidlertid umulig å si.
Men dette følger trenden — andel av BNP som næringslivet har brukt på FoU har økt jevnt og trutt de senere årene.
Mens næringslivet hadde en realvekst i sine utgifter til FoU, hadde både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren realnedgang, opplyser Nifu til Khrono.
Pandemien satte ikke såpass stor brems på pengebruken til FoU i næringslivet, men det kan virke som den gjorde det for universitetene, høgskolene og instituttene.
Lavere kostnader til blant annet reiseaktiviteter, som for eksempel til konferanser og annen forskningsvirksomhet, forklarer trolig realnedgangen til disse to sektorene i pandemiåret.
Universitetene og høgskolene spyttet inn over 26 milliarder kroner, mens instituttene brukte 15 milliarder kroner på FoU i 2020.
Dette utgjorde 0,77 prosent av BNP for universitetene og høgskolene og 0,44 prosent av BNP for instituttene. Dette med forbehold om noen små justeringer når de endelige tallene kommer i februar neste år.
Nedgang i BNP
En økning i næringslivets satsing til tross, så indikerer de foreløpige tallene en tilnærmet nullvekst i Norges samlede FoU-utgifter fra 2019 til 2020.
Hvorfor er det da likevel en økning i andelen disse utgjør av BNP?
Jo, det skyldes en nedgang i BNP på hele 4 prosent fra 2019 til 2020.
— Når økningen skyldes at økonomien er svekket og at BNP dermed har falt mens investeringene i FoU ikke er økt, så er jo ikke dette godt nytt, skriver rektor Dag Rune Olsen i en e-post.
«De nærmeste årene er det varslet en økning i BNP. Det er med andre ord usikkert om den i norsk sammenheng høye FoU-andelen av BNP vil vedvare, men dette avhenger naturligvis også av utviklingen i FoU-aktiviteten», skriver Nifu på sine sider.
Og det vil jo avhenge av investeringene både fra det offentlige og private.
Avgått minister viser til realvekst
I statsbudsjettet for 2021 lå de offentlige investeringene på 1,1 prosent av BNP, mens den avtroppende regjeringen tidligere denne måneden leverte fra seg et forslag til statsbudsjett for 2022 hvor investeringsandelen ligger på 1,07 prosent av BNP.
— Dette viser vel først og fremst at investeringene i FoU har økt over tid. I løpet av våre 8 år i regjering hadde forskningsbudsjettene en realvekst på 27 prosent. Det er viktigere enn andelen av BNP, nettopp fordi BNP kan svinge. Men jeg er stolt av at vi prioriterte ytterligere penger til både FoU da pandemien rammet, skriver nylig avgåtte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en SMS.
— Vi må våge å investere i vår fremtidige verdiskaping
Rektor Dag Rune Olsen mente for et år siden at tallet for de samlede norske investeringene i FoU burde ligge på rundt 4 prosent av BNP.
Det mener Olsen fremdeles. Da statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem var han blant de mange som var skuffet over å se regjeringens reduksjon i investeringene målt i andelen av BNP.
— Selv om Sveriges BNP er svakere enn den norske, så mener jeg at vi bør ta de tre fremste industrilederne i Sverige på største alvor nå de i et innlegg i Dagens Nyheter i september i fjor skriver: «För att säkra Sveiges framtida välstånd måste vi öka satsningen på spetsforskning och utveckling från 3.4 til 4.3 procent av bnp.». Det er liten grunn til å tro at Norge har mindre behov for omstilling og faren er snarere at man setter ambisjonsnivået for lavt, skriver Olsen i en e-post.
Han mener det også er behov for vesentlig større ambisjoner etter å ha lest i Khrono tidligere denne uken, hvor det kommer frem at Sverige inntar 2. plassen på den globale innovasjonsindeksen, mens Norge befinner seg på 20. plass, et godt stykke bak Danmark og Finland og en av våre fremste handelspartnere Tyskland.
— En vesentlig forskjell er at mens de tre svenske industrilederne tar på seg ansvaret for å dekke i overkant av 3 prosent, så står det norske næringslivet for drøyt 1 prosent. Dette er en utfordring til det norske næringsliv og NHO. Samtidig må vi forvente at med et næringsliv bestående av svært mange og små bedrifter og basert på naturressurser, må det offentlige ta et større ansvar. Her må vi våge å investere i vår fremtidige verdiskapning og velferd, skriver Olsen.
Forskningsrådet har lenge bedt det offentlige om å øke sine investeringer til 1,25 prosent av BNP til FoU. Det holder administrerende direktør Mari Sundli Tveit fast ved.
— Norge trenger et taktskifte i investeringene til forskning og innovasjon både på kort og lang sikt. Den nye regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på forskning og forskningsdrevet innovasjon. Dette er mindre enn mange land vi konkurrerer med, og det er nødvendig at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. I tillegg bør næringslivets innsats øke til 2%, slik regjeringen også har mål om, skriver Tveit i en SMS.
