Finansiering av forskning
Ny minister vil gjøre Storbritannia til «vitenskapelig supermakt»
Den konservative regjeringen i Storbritannia har svært ambisiøse mål for bevilgninger til forskning. Kan den nye ministeren, George Freeman, innfri?
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I midten av september fikk Storbritannia en ny vitenskapsminister, etter at statsminister Boris Johnson stokket om på ministerkabalen.
George Freeman, tidligere investor i bioteknologiselskaper, blir den niende vitenskapsministeren siden 2010 og tar over stafettpinnen fra Amanda Solloway, som hadde jobben fra tidlig 2020.
Flere følger nå tett med på hvordan Freeman vil klare å nå den konservative regjeringens ambisiøse mål når det kommer til bevilgninger til forskning.
Vil opp på 2,4 prosent av BNP
Regjeringen vil nemlig at Storbritannia skal gjenvinne sin status som «vitenskapelig supermakt» og har forpliktet seg til å øke bevilgningene til forskning- og utvikling (FoU) til 2,4 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen år 2027, skriver Nature.
Til sammenligning har målet i Norge lenge vært å komme seg opp og senere over 1 prosent av BNP. I statsbudsjettet for 2021 lå 1,1 prosent av BNP til forskning inne.
Per nå ligger britenes bevilgninger til forskning- og utvikling på 1,74 prosent, skriver Nature.
— Jeg er pessimistisk til 2,4 prosent-målet. Vi trenger et dristigere veikart for å komme dit, sier Nick Hillman som er direktør ved Higher Education Policy Institute i Oxford, til Nature.
Snart budsjettforhandlinger
Og den ferske vitenskapsministeren har dårlig tid. For om bare 24 dager starter regjeringens budsjettforhandlinger, hvor de ulike ministerene må kjempe om finansiering til sine poster.
Selv om mange ministere allerede har kommet med sine innspill, så er det først nå og i de kommende ukene at de faktiske forhandlingene foregår, ifølge David Willets, som var vitenskapsminister fra 2010 til 2014.
— Det er en utfordring fordi Storbritannia har sittet fast på 1,7 prosent av BNP i lang tid, sier Willets til Nature.
Populær
Er Freeman den rette til å endelig få en økning i budsjettene?
Freeman har vært medlem av det konservative partiet siden 2010 og har i tillegg til å være investor, tidligere jobbet som regjeringens livsvitenskapsrådgiver. Han har også tidligere vært transportminister.
Bakgrunnen hans gjør han til et populært valg til vitenskapsministerposten blant noen forskere.
— Det er flott å ha noen i rollen som forstår forsknings- og innovasjonssystemet, sier professor James Wilsdon ved Universitetet i Sheffield, til Nature.
Nyeste artikler
Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår