Skuffet UHR-leder ville hatt dobbelt så mye til forskning: – En tapt mulighet

Regjerings forslag til statsbudsjett ble lagt fram onsdag, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen, er skuffet over det han mener er for svake ambisjoner for investering i forskning.

Regjeringen foreslår å investere 1,10 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning.

Olsen mener tallet burde være på 2 prosent.

— Norge har stor og tykk nok lommebok til å investere seg gjennom denne krisa, men gjør vi det? Nei, ikke i tilstrekkelig grad. Dette kan være en «missed opportunity». Ambisjonene må være uendelig mye større. Vi står midt i en pandemi som krever kunnskap og omstilling. Derfor etterlyser jeg mer kriseforståelse og at man tar de grepene som vi virkelig trenger, sier Olsen til Khrono.

Forskningsrådet: — For svakt

På Olsens ønskeliste før statsbudsjettet kom, var en satsing på forskning på totalt 4 prosent av BNP.

I dag ligger det samlede tallet på rundt 2 prosent – det inkluderer både offentlige og private investeringer i forskning. Til sammenligning ligger tallet på 3 prosent eller mer i våre naboland, Danmark og Sverige, ifølge Olsen.

— Derfor skal vi absolutt også utfordre næringslivet på dette. NHO bør rette seg i ryggen og ha høye ambisjoner. De har ofte snakket om at de mener det offentlige bør investere 1,3 prosent, men sier aldri hva de selv skal investere, sier Olsen.

I Forskningsrådet er de positive til både tiltakspakkene og regjerings oppfølging av langtidsplanen, men også administrerende direktør John-Arne Røttingen mener totalt sett at statsbudsjettet er for svakt.

Han viser til at Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent av bruttonasjonalprodukt på forskning og forskningsdrevet innovasjon. Neste år er det foreslått å bruke 1,10 prosent. Denne forskjellen utgjør i underkant av seks milliarder kroner.

— Dessverre har vi ikke nok midler til å investere i alle støtteverdige prosjekter. I år har Forskningsrådet måttet si nei til mange gode prosjekter, og innvilgelsesprosenten på forskerprosjekter ligger an til å bli rekordlav på rundt 10 prosent, sier Røttingen.

NSO er opprørt over studentboliger

Norsk studentorganisasjon (NSO) er også blant organisasjonene som uttrykker misnøye med budsjettforslaget. NSO-leder Andreas Trohjell peker særlig på regjeringens forslag om å bygge 1650 nye studentboliger i 2021.

— Jeg blir opprørt over forslaget fra regjeringen. Hvert år ser vi tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart. Regjeringen sier at de satser på kunnskap samtidig som de legger opp til at studentene ikke har et sted å bo mens de studerer, her må Stortinget rydde opp, sier Trohjell i en pressemelding.

Han viser til at både KrF og Venstre har gått til valg på å bygge 3000 studentboliger i året, og at regjeringen over flere år har bevilget midler til å bygge over 2000 studentboliger årlig.

— Vi hadde forventet at regjeringen gjorde sitt for å løse den vanskelige situasjonen mange studenter står i hvert år, det blir en ansvarsfraskrivelse kun å skylde på samskipnadene, sier Trohjell.

Høyre svarer

Forsknings- og høyere utdanningsminster Henrik Asheim (H) sier nedjusteringen skyldes lave søknadstall fra samskipnadene over flere år.

— 1650 studentboliger er høyere enn det antallet som det foreløpig er søkt om i 2021. Det viktigste for oss er at det kommer flere prosjekter, sier Asheim.

Utdanningspolitisk talsperson for Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, sier at Høyre er enige med NSO i at det burde bygges flere studentboliger. Men:

— Over flere år har det vært bevilget rekordmange nye studentboliger, men dessverre har ikke studentsamskipnadene klart å bygge like mange studentboliger som de har fått penger til. Grunnen har vært at tilskuddssatsene og kostnadsrammene har vært for lave, men det gjorde regjeringen noe med i 2018. Regjeringen økte rammene og satsene, og tilskuddene blir prisjustert fremover.

— Det skulle bidra til at det blir enklere for studentsamskipnadene å få satt i gang byggeprosjektene sine – og dermed få tatt igjen etterslepet fra tidligere år, men vi ser dessverre at antall søknader til nye studentboliger har gått ned de siste tre årene. Antallet tilsagn er derfor redusert til 1 650 nye studentboliger i 2021.

SV: — Hadde forventet mer av Asheim

Utdanningspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti (SV), Mona Fagerås, stemmer i kritikken fra NSO. Hun har tidligere vært imponert over regjeringens satsing på studentboliger, men hun synes årets statsbudsjett vitner om en nedjustert ambisjon.

— Regjeringen har ikke opprettholdt ambisjonsnivået for byggingen av studentboliger. Det er en forskjell av en annen verden å ha en studentbolig og være leietaker på det private markedet, sier Fagerås, som sier at SVs alternative budsjett vil ha bevilgning til 3000 nye studentboliger.

Forslaget til statsbudsjettet viser også manglende gjennomslag for statsråden, mener Fagerås.

— Jeg hadde store forventninger til Asheim. Han er en ung kar som har vært opptatt av feltet tidligere. Det er tydelig at han ikke får gjennomslag for studentvelferd. Vi skulle helt klart sett en økning i studiestøtten, sier Fagerås, som sier SV vil knytte studiestøtten til 1,3G av Folketrygdens grunnbeløp.

Emblemsvåg mener kritikken fra Fagerås er «direkte usaklig».

— SV sin kritikk er direkte usaklig, all den tid Mona Fagerås også vet at selv om vi kaller inn alle stortingsrepresentanter til dugnad, hjelper ikke det på bygging av studentboliger så lenge det er samskipnadene som har ansvaret. At samskipnadene i enkelte kommuner sliter med å få gjennom byggeprosjekter er en annen sak. Der bør de enkelte kommunene spørre seg selv om de ikke ønsker å være vertskommuner for utdanningsinstitusjoner.

Setter studieplasser i medisin på vent

I Stavanger var det knyttet spenning til om statsbudsjettet ville inneholde en avklaring om Universitetet i Stavanger (UiS) kan etablere sin egen medisinutdanning. En skuffet UiS-rektor, Klaus Mohn, måtte innse at en avklaring haler ut i tid.

— Etter at Asheim før sommeren signaliserte en tilbakemelding på Grimstad-rapporten i forbindelse med fremlegget av statsbudsjettet, hadde vi forventet en mer tydelig avklaring og retning, sier Mohn i en pressemelding.

I statsbudsjettet er fremtidens medisinutdanning kun nevnt i noen få setninger.

«Regjeringa har som mål at ein større del av norske legar over tid skal bli utdanna i Noreg. Medisinutdanninga skal inkludere desentraliserte studiemodellar som tek ein større del av helsetenesta i bruk. Hovudmodellen skal framleis vere ei integrert seksårig utdanning. Regjeringa skal vurdere kostnader og moglegheiter for ulike alternativ for utvida utdanningskapasitet i medisin, inkludert bruk av alternative studiemodellar.»

Mohn tolker dette dithen at det ikke lukker døren for medisinutdanning i Stavanger. Etter det Khrono kjenner til ønsker regjeringen å utsette en avgjørelse til etter en grundig gjennomgang av høringsuttalelsene har blitt gjort.

Roser endring i Lånekassen-regler

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sjur Baardsen, savner en økt satsing på livslang læring i forslaget til budsjett.

Han mener regjeringen har gjort viktige prioriteringer på dette feltet i løpet av året, men savner mer fleksibilitet og satsing på etter- og videreutdanning i det kommende budsjettet.

Likevel roser Baardsen et av regjeringens initiativ:

— Jeg er positiv til at de endrer åtteårsregelen hos Lånekassen, slik at det blir enklere for deltidsstuderende å få studiestøtte. Totalt sett er dette en start, men jeg hadde ønska meg en enda større satsing, slik at det blir enklere for akademia og næringslivet å samarbeide om kompetanseløftene vi trenger, sier Baardsen i en pressemelding.

Regjeringen foreslår å endre åtteårsregelen i Lånekassen, som per i dag fungerer slik at hver enkelt får studiestøtte i til sammen åtte år. Også om man er deltidsstudent et halvt år, så telles det som et halvt år med støtte i denne beregningen.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at de nå heller skal telle antall studiepoeng.

«Departementet foreslår derfor å gå over til en studiepoengbasert tidsramme for lån og stipend. På den måten kan lån og stipend tas ut fleksibelt over lengre tid enn åtte år om man studerer på deltid,» står det i statsbudsjettet.

Kutt i reisestipend

For utenlandsstudentene inneholder årets budsjettforslag mye positivt, mener president i ANSA, Morgan Alangeh. Han viser til regjeringens satsing på både Erasmus+ og en videreføring av Panorama-strategi til 2027. Men forslaget inneholder også en kutt i reisestipendet til utenlandsstudenter.

— I et budsjett som er så internasjonalt tungt er det et rart signal å sende. Dette vil føre til at studenter som har stor gjeld vil få enda større gjeld, sier Alangeh.

I dag kan studenter rett til lån og stipend til reiser utenfor Norden. Til nå har andelen som gis som stipend vært på 35 prosent. I budsjettforslaget foreslår regjeringen å reduserer andelen til 17,5 prosent.

— Vi mener dette er et uheldig signal som ikke henger sammen med regjeringens ønsker om at flere skal reise ut, sier Diku-direktør Harald Nybølet, og viser til regjeringens kommende mobilitetsmelding.

– Selv om vi akkurat i dag er i en krevende tid når det gjelder mobilitet, er det viktig at vi forbereder oss på en ny normal normalsituasjon, og da er ikke dette veien å gå, mener han.