Debatt Marte Emilie Skjennem

Fysisk eksamen – er det virkelig forsvarlig?

Det kan virke som frykten for fusk veier tyngre enn faren for at grupper med studenter skal smittes av korona og må feire jul alene på hybelen, mener innleggsforfatteren.

Vi håpet vi skulle raskt tilbake til en normal hverdag med øl på kroa en torsdag og nerver i spenn i eksamenslokalene. Men sånn er det ikke, skriver studentleder Marte Emilie Skjennem.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 12. mars stengte Norge ned, over natta! Læringsmiljøet og utdanningskvaliteten ved de høyere utdanningsinstitusjonene fikk seg en real støkk. Det ble en helomvending fra et trygt og kjent fysisk møtested på campusene for studenter og ansatte til en digital hverdag. Det var vi, til tross for høy kompetanse, ikke klare for. Og kanskje var en del studenter mer klare for omveltningen enn en del ansatte. Enkelte studenter tilhører tross alt generasjonen som er oppvokst med digitale hjelpemidler.

Vi håpet jo alle sammen at vi skulle kunne gå raskt tilbake til en normal hverdag med øl på kroa en torsdags kveld, nerver i spenn i eksamenslokalene, lunsjpauser i kantina. Men sånn er det ikke. Og per nå er vi inne i den mest kritiske perioden i studieåret. Eksamenstiden. Samtidig har vi som forventet, en økt smittesituasjon. Ansatte oppfordres til å bli hjemme om de kan, og innenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige bør ikke gjennomføres. Er det da forsvarlig å gjennomføre fysiske eksamener? Det kan studentene ikke velge selv.

Vi har etterspurt nasjonale retningslinjer ettersom institusjonene velger å løse dette så ulikt.

Marte Emilie Skjennem

I august sto vi allerede klare for å kjempe for at både studiekvaliteten og læringsmiljøet skulle sikres ut året. Og vi var klare for å kjempe for at både nye og gamle studenter skulle gå en forutsigbar eksamenstid i møte. Det har vi også gjort. Men det virker som vi snakker for døve ører. Frykten for fusk og urealistisk lave strykprosenter veier tyngre enn frykten for at grupper med studenter skal smittes av korona og må feire julen alene på studenthybelen. Vi har etterspurt nasjonale retningslinjer ettersom institusjonene velger å løse dette så ulikt. Det har vi ikke fått. Vi har kun fått til svar at dette må løses på institusjonelt nivå. Ja, vi vet det er gjennomført risikovurderinger. Og ja, vi vet det er innført strenge smittevernstiltak for de eksamener det skulle gjelde.

Undersøkelsen NITO Studentene (som organiserer de som studerer ingeniør- eller teknologifag, red.anm) gjennomførte ved NTNU viste at omtrent 50 prosent av de som svarte ville møtt opp på en fysisk skoleeksamen selv om de hadde symptomer. Det er de samme signalene vi får på vår institusjon. For hva skjer om du ikke møter opp? Jo, du kan benytte deg av egenmelding. Terskelen er lav for å ikke møte opp på eksamen. Samtidig har svært få av studentene fått beskjed om når og hvordan en konteeksamen gjennomføres. Kommer det andre eksamensforsøket i januar mens man ennå har emnet friskt i minne? Må man da møte opp fysisk? Kommer konteeksamen i mars, midtveis i det nye semesteret. Og hva med studentene som enten selv er, eller bor, med noen i risikogruppen?

Det virker som om frykten for fusk og motviljen fra enkelte fagansatte når det kommer til å endre eksamensform står sterkt, og at studentene dermed kommer i andre rekke.

Powered by Labrador CMS