Reagerer på samskipnadens respons da samboeren banket henne opp på studenthybelen

— Som internasjonal student var jeg jo mer sårbar når noe sånt først hendte. Og jeg synes at studentvelferden bør ha en plan for hva de skal gjøre når slike situasjoner oppstår.

Bergen, januar 2018: Trude, som ikke er hennes egentlig navn, har nettopp flyktet fra studentboligen hun og hennes nå tidligere samboer bodde i.

Det siste året har det vært gjentatte hendelser med psykisk og fysisk vold mot den unge utenlandske studenten. Samboeren hadde sparket, lugget, truet, krenket og kontrollert henne, ifølge dommen fra Bergen tingrett som Khrono har fått tilgang til.

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med hennes tidligere samboer, blant annet gjennom hans advokat, uten å lykkes.

15 prosent under utdanning

Khrono har den siste tiden skrevet flere saker om vold i nære relasjoner i forbindelse med opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som behandles i Stortinget denne våren.

I 2022, som er det foreløpig siste året det finnes statistikk for, var det 2110 personer som hadde ett eller flere opphold ved de 20 krisesentrene som er medlemmer av Krisesentersekretariatet. 15 prosent av disse var under utdanning da de måtte flykte inn på krisesenteret, ifølge tall fra Bufdir. I tillegg fins det 24 krisesentre som ikke er med i sekretariatet.

I tillegg kommer de som har opphold ved de 24 sentrene som ikke rapporterer tall til Bufdir.

Tallene for 2023 kommer ikke før i juni, men flere sentre som NRK har snakket med melder om en kraftig økning.

Vold i nære relasjoner

«Birgitte» levde i et voldelig forhold. Mener universiteter og høgskoler har et ansvar

Opplevde at samskipnaden ikke visste hva de skulle gjøre

Mens Trude forlot studentboligen, og etter hvert dro til krisesenteret, ble satt i kontakt med en advokat og fikk anmeldt saken, ble hennes nå eks-samboer, en ikke-studerende bergenser, boende i studentboligen. 

— Da jeg ringte studentsamskipnaden og forklarte dem hva som hadde skjedd, fikk jeg til svar at jeg måtte komme ned på kontoret som lå i den studentbyen jeg hadde bodd i. Da jeg svarte at jeg ikke syntes det var trygt å dra dit ettersom han fremdeles bodde der, avviste de meg bare, sier Trude.

Samskipnaden i vestlandshovedstaden mente det var trygt for henne, og ga beskjed om at dette uansett ikke var noe de kunne løse på telefon. Hennes forslag om å møte noen på et annet av samskipnadens kontorer ble avvist, sier hun.

— Min opplevelse... Det virket ikke som om de helt visste hva de skulle gjøre. De var villige til å prate, men kun på det ene kontoret. Da jeg sa at det ikke gikk så var det akkurat som om det ikke var noe å gjøre noe med det, i hvert fall ikke før saken ble anmeldt. 

Eksen ble boende i leiligheten frem til politiet dukket opp på døren i etterkant av anmeldelsen. Da han flyttet ut ble det klart at Trude, som var den som hadde navnet sitt på kontrakten, ikke kom til å få igjen depositumet sitt.

— Jeg måtte jo bryte kontrakten, og det ble endel utestående leie. I tillegg kom skader han hadde påført leiligheten, og kostnadene for en seng han hadde stjålet, sier hun.

Selv etter at depositumet var trukket fra skyldte hun samskipnaden penger, noe som ble en betydelig ekstrabelastning for en som allerede hadde blitt utsatt for fysisk og psykisk vold fra sin partner.

— Jeg ble møtt av veldig lite forståelse i en veldig uforutsigbar situasjon. Samskipnaden kunne håndtert dette bedre, særlig da situasjonen var akutt, sier hun i dag.

— De beklaget situasjonen og fremmet sine krav. Da jeg ikke kunne betale, gikk det til inkasso. Da anså samskipnaden seg som ferdig med saken, mens det fikk store konsekvenser for min del. 

Trude påpeker at økonomiske bindinger som den hun og hennes eks hadde som samboere er noe som gjør det ekstra vanskelig for personer som blir utsatt for partnervold å bryte ut. 

— De burde være enklere å gjøre noe med den økonomiske biten i slike sammenhenger, sier hun.

LIVSMESTRING

Viet halve forelesningen i lineær algebra til å snakke om vold i nære relasjoner

Samskipnaden ønsker ikke kommentere

Ved studentsamskipnaden Sammen ønsker de ikke å kommentere enkelthendelser, men sier generelt at de alltid er bevisste på tematikken, og at alvorlige hendelser bekrefter nødvendigheten av dette.

— Mange studenter som tar kontakt med vår helsetjeneste står i større eller mindre livskriser de søker hjelp for. Mye av dette kan vi gjennom våre tilbud bidra til at de finner løsninger på. Vi har ikke akutt-tilbud eller noe tilbud tilsvarende krisesentrene, men informerer om disse mulighetene om aktuelle, sier Øystein Sandven, leder for avdelingen for psykisk helse i samskipnaden.

— Som andre helsetjenester har vi meldeplikt om det gjennom kontakt fremkommer opplysninger som utløser denne, sier han.

— Hvilken rolle mener du at dere kan, bør eller skal spille i slike sammenhenger?

— Ved å ha tjenester med kort ventetid og god tilgjengelighet kan studenter som står i kriser ha en enkel inngang til kvalifisert hjelp.

— Hva gjør dere på det forebyggende plan?

— Vi har konkrete tilbud som for eksempel «Bryt voldsarven ung», et tilbud i samarbeid med organisasjonen Alternativ til vold. Og så holder vi jevnlig par- og samlivskurs for studenter, sier Sandven.