Bekymret for ansattes arbeidsvilkår og studentenes læringsutbytte

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fellesorganisasjonen (FO) er bekymret for hvordan koronapandemien har påvirket, og fremdeles påvirker de ansattes arbeidssituasjon. Våre tillitsvalgte innenfor sektoren, trekker særlig fram to forhold

• Økt arbeidspress og merarbeidstid
• Bekymring for studentene på profesjonsstudiene

For alle som jobber ved landets universiteter og høyskoler har pandemien medført store endringer i arbeidshverdagen. Da universiteter og høyskoler ble stengt ned i mars, startet et omfattende dugnadsarbeid for å få fullført vårens semester – et dugnadsarbeid som ser ut til å fortsette også i høstsemesteret.

I denne ekstraordinære situasjonen har FO fått tilbakemelding om økt arbeidsmengde blant ansatte. I vår ble undervisningspersonell kastet ut i en digital hverdag, som krevde en ekstra arbeidsinnsats og en bratt læringskurve i bruk av digitale løsninger og alternative undervisningsformer. Hjemmekontor er blitt den nye normalen og det forventes stor fleksibilitet i forhold til arbeidstid. Kveldsarbeid er vanlig.

Partene i staten gikk tidlig ut i en fellesuttalelse og understreket hvor viktig det lokale partssamarbeidet var i møte med koronapandemien og i staten ble det i april inngått en avtale om utvidede ramme for overtidsarbeid.

Det som framsto som en dugnad når pandemien herjet som verst, har på mange måter aldri blitt avsluttet og mange av våre medlemmer forteller at de fortsatt arbeider langt utover normalarbeidsdagen, men at denne ekstraordinære arbeidsinnsatsen i liten grad blir kompensert.

En fortsatt uforutsigbar situasjon med til dels strenge smitteverntiltak gir en knapphet på klasseromsressurser. Undervisningsopplegg må derfor lages i to versjoner - både en digital og en for klasserom. Samme undervisningsopplegg må i tillegg gjennomføres flere ganger fordi det ikke kan være for mange studenter til stede i rommet. Opplegg for ferdighetstrening som er så viktig i profesjonsyrkene, praksis, arbeidskrav og eksamen må endres og tilpasses en ny koronahverdag.

Alle disse faktorene krever mer tid av de ansatte til forberedelse og gjennomføring enn det som er normalt. Flere melder tilbake at alt ekstraarbeidet går ut over den tiden man har til å drive utviklings- og forskningsarbeid. Et arbeid som har stor betydning for kvaliteten på utdanningene.

Det er ikke mye som tyder på at koronasituasjonen vil gå over med det første, og FO mener partene lokalt må ta utfordringene rundt ekstraarbeidet på alvor. Det bør vurderes økte ressurser til U/H-sektoren for avhjelpe den ekstraordinære situasjonen og for å ivareta ansattes helse og arbeidsmiljø.

FO etterlyser derfor:

• Bedre systemer lokalt for å avdekke og kompensere arbeid utover det som er normalt
• Iverksetting av tiltak for å redusere arbeidsbelastningen for den enkelte, og at ansatte får tilbake tiden til forsknings- og utviklingsarbeid

Økt bruk av digital undervisning utfordrer ikke bare ansatte, men også studentene og det er en stor bekymring for studentenes læringsutbytte.

Barnevernspedagog-, sosionom og vernepleierutdanningen er profesjonsutdanninger som er sterkt knyttet til praksisfeltet. Mye av innholdet i disse utdanningene handler om ferdighetstrening, undervisning i små grupper, individuell oppfølging av studenter - ikke minst i praksis.

Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal kunne anvendes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Dette gir et viktig grunnlag for den skjønnsutøvelsen som yrkesutøvelsen innebærer, og som er sentral i den sluttkompetansen en barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier skal inneha. Da Norge ble stengt ned ble også tjenestene hvor studentene skulle ut i praksis stengt ned. Mange studenter fikk ikke fullverdig trening i praksis som er en viktig del av det å bli en god profesjonsutøver.

I tillegg til praksis består undervisningen av ferdighetstrening og undervisningen i små grupper. Dette har ikke vært mulig å gjennomføre uten fysisk oppmøte og svært mange studenter har heller ikke fått et fullverdig tilbud i denne perioden. Det er bekymringsfullt for den enkelte student og ikke minst for feltet de skal ut i.

Praksis og relasjonell ferdighetstrening på studiestedet er svært viktige arenaer hvor den enkelte students skikkethet vurderes. Det gir også studentene en anledning til å utforske om dette faktisk er en profesjon de ønsker å utdanne seg til. Det foreligger en egen forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For helse- og sosialfagutdanningene er det helt essensielt at ferdigheter som evne til å vise omsorg og forståelse, evne til samarbeid og etablering av tillit, og innsikt i kommende yrkesrolle er noe studentene skal framvise. Dette er ferdigheter som det er vanskeligere å vurdere i en digital studiesituasjon.

Vi vet også at mange av studentene ha slitt i denne perioden. Mye av det de lærer utfordrer dem personlig – noe de trenger å bearbeide sammen med andre. Mange har sittet alene på hybler og hatt lite kontakt med både medstudenter og lærere. Mange av de ansatte har hatt mye kontakt med studenter og strukket seg langt i å følge opp enkelte. Samtidig vet de at det er mange som ikke har tatt kontakt, men som man vet også hadde trengt noe ekstra.

Erfaringer fra denne perioden må tas med videre og vil danne grunnlag for andre måter å jobbe på. Mange trives godt med hjemmeundervisning og for mange fag så kan det nok være en god løsning. Men for profesjonene vi representerer er det ikke tilstrekkelig. Våre framtidige helse- og sosialarbeidere må ha en utdanning i nær tilknytning til praksisfelt og med god og tett personlig oppfølging fra lærere. Fagene de lærer er modningsfag som utvikles i samspill med andre – både med studenter og lærere. Gode profesjonsutdanninger er kostnadskrevende, og et hovedkrav fra FO er at disse utdanningene får en bedre finansiering

FO etterlyser:

• Tydeligere signal fra utdanningsinstitusjonene om at profesjonsutdanningene prioriteres ved tildeling av klasserom på campus slik at de får mulighet til å møte studentene og gjennomføre bla ferdighetstrening
• Mer forpliktende avtaler med praksisfeltet som sikrer at tilgangen på praksisplasser er tilgjengelig når det oppstår tilsvarende kriser som vi nå er inne i.
• En styrking av studentenes helsetjeneste