Valg23

Frp-politikeren: — Læreren gjorde meg politisk engasjert

Fremskrittspartiets Martine Jordana Baarholm sier partiet vil styrke finansieringen av universiteter og høgskoler. 

Martine Jordana Baarholm er ferdig utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen.
Martine Jordana Baarholm er ferdig utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Hvorfor valgte du å engasjere deg partipolitisk?

FAKTA

Valgintervju

  • Fram til kommune- og fylkestingsvalget 11. september intervjuer vi folk med tilknytning til akademia om deres politiske engasjement og hvorfor de stiller til valg.
  • I dag: Statsviter Martine Jordana Baarholm med utdanning fra Universitetet i Bergen.
  • Baarholm står på fjerdeplass på valglista til Fremskrittspartiet i Bergen.
  • Hun jobber som fraksjonsleder for bystyregruppa til FrP i Bergen. 

— Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet i 2014, etter lenge å ha vært interessert i politikk. Jeg hadde en lærer på videregående, i samfunnsfag, som virkelig fikk fram mitt politiske engasjement og som snakket mye om viktigheten av å våge å være engasjert og ta del i debatten. Det som appellerte mest til meg ved Fremskrittspartiet, var at det var det som snakket høyest om valgfrihet i hverdagen og at det er du som er sjef i eget liv.

— Hvilken akademisk sak brenner du for?

— Jeg er svært opptatt av å styrke samarbeidet mellom akademia, næringslivet og de offentlige instansene. Det å kunne sikre god kunnskapsutveksling og styrke arbeidslivsrelevansen i en rekke studier er viktig for å utvikle både nye arbeidsplasser og næringsliv. 

— Hvilke utdanningspolitiske saker bør tas opp i lokalpolitikken?

— Her mener jeg det er en rekke saker som er viktige også i lokalpolitikken, men om jeg skal velge en, så må det være å skape en arena hvor en får en god og unik kunnskapsdeling mellom de ulike institusjonen og tar de med når en skal forsøke å løse lokale utfordringer, om det er innenfor helse, barnevern eller byutvikling.

— Hvilket parti har den beste utdannings- og forskningspolitikken? Hvorfor?

Tidligere intervju i samme serie

— Jeg mener selvsagt Fremskrittspartiet har den beste utdannings- og forskningspolitikken. Grunnen til dette er at Fremskrittspartiet har en politikk som passer både for studenter, ph.d.-studenter og ansatte i akademia. Fremskrittspartiet vil styrke finansieringen av universiteter og høyskoler, bygge flere studentboliger og styrke samarbeidet mellom akademia og næringslivet.

— Hvordan har du nytte av din akademiske bakgrunn i politikken?

— De teoretiske og akademiske erfaringene bruker jeg nok ofte i politikken. Det er veldig spennende å kunne se hvordan teorien fungerer i praksis. Samt det å ha evnene til å trekke de større linjene og analysere problemstillinger fra flere hold. Likevel må jeg nok trekke fram at det som er svært nyttig, er de menneskene jeg har fått bli kjent med og som har vært og er gode sparringpartnere i utfordrende spørsmål.

— Er det en sak du er uenig med partiet ditt om?

— Det er nok ganske naturlig å ikke være helt enig i alt partiet mener.

— Hva liker du best ved å være politisk aktiv?

— Det må være å få møte, bli kjent med og diskutere med mange interessante og spennende mennesker. Men også det å kunne være med å gjøre en forskjell og gjøre hverdagen enklere for folk flest.

— Snakker du som politiker eller akademiker når du møter velgerne?

— Det kommer veldig an på hvem man møter, og jeg tilpasser alltid språket etter hvem jeg snakker med.

— Hva er forskjellen på akademiker- og politikerspråk?

— Forskjellen er nok at en akademiker bruker ofte mer fagterminologi og kanskje enkelte ganger noe vanskeligere ord enn en politiker. Men samtidig skal det sies at politikere også er altfor gode til å bruke vanskelige og store ord når de prøver å unngå å svare på et spørsmål.

— Hva kan akademia lære av politikken?

— Det akademia kan lære av politikken, er nok å benytte et språk som fanger rommet mer, men samtidig opprettholder kredibiliteten og tilliten til budskapet. Noe annet man kan lære mer fra politikken, er å bli flinkere på å få ut kunnskapen til flere også utenfor akademia og virkelig få fram engasjement enda mer når en snakker om tema en brenner for.

uib martine jordana baarholm valg23 valgintervju nyheter fremskrittspartiet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS