Mener akademia er en livsnødvendig frisone

— Hvorfor valgte du å engasjere deg partipolitisk?

— Demokrati er noe vi gjør, ikke noe vi har. Derfor har det vært viktig for meg å bidra på de måtene jeg kan helt siden tenårene. Så var jeg også heldig og traff på Arbeiderpartiets Universitetslag som student. Der mange politiske grupper er heiagjenger, er Universitetslaget en tverrfaglig gruppe med engasjerte mennesker i alle aldre, med usedvanlig stor takhøyde for meningsmangfold, saklig uenighet og kritikk. Det har vært et politisk hjem siden da.

— Hvilken akademisk sak brenner du for?

— Jeg brenner for breddeuniversitetet, og at vi prøver å hjelpe de unge til å orientere seg i verden og bli nysgjerrige, ydmyke helstøpte mennesker med grep om en vitenskapelig tenkemåte. Jeg misliker den ensidig instrumentelle tilnærmingen til forskning og utdanning som ofte kjennetegner norsk politikk. Kunnskap, systematisk tvil og vitenskapelige metoder er mål i seg selv som transformerer både mennesker og samfunnet, og vi vet jo heller ikke hva slags kunnskap som fremtiden fordrer. 

— Så er det klart at det er mange viktige formål og problemer som må løses med nye forskningsresultater, men vi er best tjent med pålitelige forskningsprosjekter som er designet etter rene faglige kriterier. Og for å være veldig konkret: Universitetenes grunnfinansiering og de frie grunnforskningsprogrammene i Forskningsrådet bør styrkes, slik Ap gikk til valg på i 2021. Her lokalt er oppbyggingen av Vestlandslegen, oppussingen av realfagsbygget og kulturhistorisk museum investeringer av nasjonal betydning som jeg brenner for.

— Hvilke utdanningspolitiske saker bør tas opp i lokalpolitikken?

— Gjennom kunnskapsklyngene og andre samarbeid, som for eksempel Bergen BYLAB, jobber kommunen og fylkeskommunen for å løfte ny forskning direkte inn i forvaltningen. Det er arenaer som har hatt svært høy politisk prioritering i disse periodene Ap har sittet ved makten, og som bør videreutvikles. Det gir rom til å utvikle kunnskapsbasert politikk, på måter hvor byråkratiet og forskerne får ivaretatt sine ulike roller og behov.

— Adgangen til livslang læring og videreutdanning for lærere må styrkes på alle nivåer i skolesystemet, og faglig pedagogisk dag bør prioriteres som en verdsatt faglig møteplass mellom universitetet og resten av utdanningssystemet. Det er viktig! Jeg jobbet en stund som lærer, og husker effekten dialogen med forskere hadde både for meg selv og kollegaene. Slike samarbeid gjør at lærerne regelmessig får ta del i den faglige samtalen. Det er viktig både for å lære nye ting og for å styrke den faglige selvbevisstheten. Slik kan universitetet inspirere og heve anseelsen til fagene. Det er et godt supplement til det livsviktige fagmiljøet på lærerværelsene — som også må få bedre livsvilkår på de mange skolene i regionen.

— Hvilket parti har den beste utdannings- og forskningspolitikken? Hvorfor?

— Jeg er fornøyd med Arbeiderpartiets program. Forskning er mest troverdig når den ikke er politisk styrt. Derfor har vi et ambisiøst ønske om en tillitsreform for forskning og høyere utdannelse som skreller bort unødvendige og byråkratiske kontrollregimer, og budsjettvekst til forskning og høyere utdanning. Så ønsker vi også forskningsbasert politikk. Dessverre tenderer vi til å komme litt i skyggen av samarbeidspartiene våre. Det er for lenge siden Hernes.

— Hvordan har du nytte av din akademiske bakgrunn i politikken?

— Tja, jeg har et deliberativt ideal for politikken. Jeg leser meg inn i sakene og prøver å se på spørsmål fra ulike vinkler før jeg bestemmer meg for hva jeg mener. Og så prøver jeg å lytte til kloke motstandere. Jeg jobbet i kommunepolitikken som politisk rådgiver fra 2015-18, og det er få jeg har lært like mye av som Inger-Lise Skarstein og Peter Frølich (H), Sondre Båtstrand (MDG), Torstein Dahle og Sofie Marhaug (R), ofte uten å bli enig med dem.

— Er det en sak du er uenig med partiet ditt om?

 — Fra dumping av gruveavfall i Førdefjorden til vindturbinene på Fosen, Ap nasjonalt må prioritere naturvern tyngre.Det grønne skiftet må skje uten at vi bygger ned den uberørte naturen vi har igjen. Staten må tyngre på banen og verne utsatte naturtyper i mye større grad enn i dag. Dessuten gir det ikke mening å gi leterefusjon for nye oljebrønner i Nordsjøen som skal produsere etter 2040.

— Men så vil jeg si: Arbeiderpartiet i Bergen har et grønt rulleblad å være stolt av. Kommuneplanens arealdel var en prisvinnende radikal opprydding i plankartet som verner matjord, grønne lunger, hundremetersskoger og byfjell, og stiller estetiske og miljømessige krav til nybygging i kommunen. Bergen kuttet klimagassutslippene raskere enn Oslo året de var europeisk klimahovedstad. I Bergen er det AP som er pådriveren for en fremtidsrettet miljøpolitikk, ikke småpartiene med grønne logoer. Når Bergen Høyre nå går inn for et nytt frislipp i arealpolitikken og vingler om Bybanen, er det denne grønne byutviklingen som står på spill.

— Hva liker du best ved å være politisk aktiv?

— Samtalene! Det er alltid lærerikt å snakke med velgere og andre aktivister, det gir innblikk i helt andre oppfatninger og erfaringer.

— Snakker du som en politiker eller akademiker når du møter velgerne?

— Som politiker. Men det er ulike hatter på samme hode, så de historiske anekdotene sitter løst.

— Hva er forskjellen på akademiker- og politikerspråk?

— Makt. Politikerspråk er helt uunngåelig alltid maktspråk, og handler om å identifisere og begrunne de rette politiske veivalgene på måter som gjør komplekse sammenhenger tilgjengelige og gjennomsiktige. Akademikerspråket må alltid utforske og spørre. Det handler om å analysere komplekse sammenhenger, og bør også være tilgjengelig og gjennomsiktig, men må også være grundig og metodisk og må helt kategorisk være kritisk til makt. Vel, min fagbakgrunn som historiker gjør seg kanskje gjeldende når jeg vektlegger språkets forhold til makt. Jeg spurte en god partifelle som er realfagsforsker om dette. Han vektla det akademiske språkets krav om objektivitet og nøkternhet. Det er også fine idealer, særlig i realfagene.

— Hva kan akademia lære av politikken?

— Ingenting. Akademia er en av de livsnødvendige frisonene i samfunnet, som kunsten, kirken og det frivillige organisasjonslivet. Akademias verdi ligger i at det er noe helt annet enn staten eller markedet. For å være et korrektiv må akademia bygge på sine egne livsverdener og verdier.