— Viktig for demokratiet at vi kan stole på forskningen

— Hvorfor valgte du å engasjere deg partipolitisk?

— Jeg ble tidlig i tenårene miljøpolitisk aktiv og for meg ble det på et tidspunkt naturlig å videreføre dette i partipolitikken, både fordi det er gjennom politiske prosesser vedtakene faktisk fattes, men også fordi det for min del ga mening å være med og belyse saker fra flere ståsted. 

— Så vil jeg jo understreke at politikk er interessant — flere burde ta del og bidra til å trygge og styrke demokratiet! Det er nok det samme engasjementet som har ført meg inn i den yrkeskarrieren jeg har hatt hvor jeg nå jobber med miljøstyringssystemer og rapportering.

— Hvilken akademisk sak brenner du for?

— I forlengelsen av det jeg sa om demokrati i svaret over, må jeg trekke fram akademisk frihet og autonomi. I en verden med fake news og alternative fakta, er det viktig med uavhengig forskning, akademisk frihet og autonome institusjoner. Det er viktig for demokratiet at vi kan stole på forskningen og at de resultatene og innspillene som kommer fra universitet, høyskoler og forskningsinstitusjoner holder faglige mål. I tillegg vil jeg peke på rekruttering til sektoren siden det bekymrer meg virkelig. Vi må gjøre det attraktivt å jobbe på universitet og høyskoler. Akademisk frihet er en del av svaret her også, sammen med blant annet nok tid til å faktisk kunne forske. Mange opplever at vi her går i feil retning og at det blir stadig vanskeligere å sette av tid. Den trenden må snus.

— Hvilke utdanningspolitiske saker bør tas opp i lokalpolitikken?

— Utdanning er et veldig bredt felt og starter jo på mange måter i barnehagen og varer minst ut yrkeslivet gjennom etter- og videreutdanning. Det vil si at innretninga på barnehage og grunnskole, hva ungene og ungdommene her blir eksponert for for å trigge nysgjerrighet og lærelyst, er åpenbare tema i lokalpolitikken. Tilsvarende hvordan kommunen som arbeidsgiver legger til rette for etter- og videreutdanning. Trondheim kommune har blant annet et tett samarbeid med NTNU på flere områder og bruker ordningen med offentlig ph.d.-er. Det er bra. 

— Når det gjelder høyere utdanning, er kommunen sin rolle mer indirekte, men her er det viktig hvordan vi er som vertskommune, om vi tilrettelegger godt nok for studentene og om vi er flinke nok til å være testlab i utdanning og forskning og bruker kompetansen som finnes. For Trondheim spesielt er også campusutviklinga og koblinga mellom universitetet og byen for øvrig et viktig tema.

— Hvilket parti har den beste utdannings- og forskningspolitikken? Hvorfor?

— Jeg vil jo selvfølgelig si at SV har den beste politikken, og en viktig grunn er at vi gjennom vår politikk vil sikre alle, uavhengig av bakgrunn, muligheten til utdanning slik at de som har ønske og evner til utdanning skal ha tilgang på det. Det inkluderer både akademisk utdanning og fagutdanning. For å sikre dette må gratisprinsippet forsvares, universitet og høyskoler må være universelt utformet, studiestøtta må opp, tilgangen på studentboliger må bedres, vi må tilrettelegge bedre for de som får barn eller blir rammet av sykdom i løpet av studietiden, i tillegg til at vi må ha en mest mulig desentralisert utdanning.

— Det betyr ikke at alt kan smøres tynt utover, og jeg tror vi er et av få parti som også nevner de ‘små’ fagene eksplisitt i programmet — vi må sikre at vi har utdanning også innenfor fagområder hvor etterspørselen etter nyutdannede er liten, men hvor vi likevel trenger å opprettholde kompetansen. Når det gjelder forskning må den akademiske friheten og institusjonenes autonomi styrkes. Vi har tatt til orde for en generell økning av forskningsinnsatsen og økte basisbevilgninger for at vi ikke bare skal jage tellekanter. Så må selvfølgelig all forskning være offentlig tilgjengelig.

— Hvordan har du nytte av din akademiske bakgrunn i politikken?

— Enhver som er aktiv politisk tar jo med seg sin bakgrunn, og man har den bakgrunnen man har. I mitt tilfelle tar jeg både fagfeltet mitt med meg, men kanskje vel så viktig er det at jeg som akademiker er trent i å analysere og vurdere påstander man får servert. I et saksdokument er det for eksempel noen ganger like viktig å være bevisst på hva som ikke står som det som faktisk står, og om det er en logisk sammenheng mellom bakgrunnsinformasjon og anbefaling. Jeg er likevel mest opptatt av at folkevalgte organ skal gjenspeile samfunnet best mulig. I Trondheim er nok akademikere litt underrepresentert.

— Er det en sak du er uenig med partiet ditt om?

— Det er ikke mulig å komme utenom innføringen av studieavgift for studenter fra utenfor EU/EØS. Nå skal det sies at SV er mot dette og forsøkte å stoppe det i forhandlinger med regjeringa uten å komme i mål. Jeg er enig med stortingsgruppa vår om at vi ikke kan ta ansvaret for å rette opp alt tull som kommer fra sittende regjering, men det er likevel utrolig tungt å se at studieavgifta nå er innført for denne gruppen av studenter. Jeg tror ikke konsekvensene av dette har sunket helt inn. Vi kommer til å måtte legge ned studietilbud som gir et fattigere tilbud, også for norske studenter, og vi får en mindre mangfoldig studentmasse. Det taper vi alle på. I tillegg vet vi at mange som har kommet til Norge for å studere, blir værende og er viktige ressurser både i næringslivet og i akademia. Alle taper på dette og da er det utrolig trist å se at det blir innført som et sparetiltak. Jeg tror dette vil koste oss dyrt.

— Hva liker du best ved å være politisk aktiv?

— Det kanskje aller beste er alle folka en kommer i kontakt med som gir en skikkelig reality check rundt hva de er opptatt av. I tillegg så må vi alltid huske at som folkevalgt fatter vi vedtak som noen ganger griper rett inn i hverdagen til folk. De gangene vi greier å være med på å dytte dette i rett retning, så kjennes det meningsfullt. Nå må jeg si at det også kjennes meningsfullt å se forskningsresultat bli tatt i bruk og studenter bli ferdige og gå ut i arbeidslivet og bidra der. Sånn sett er jeg privilegert som får delta på begge disse arenaene. 

— Snakker du som en politiker eller akademiker når du møter velgerne?

— Spørsmålet antyder at det finnes et akademikerspråk og et politikerspråk, og som akademiker godtar jeg ikke det premisset. Jeg tror ikke forskjellen er særlig stor, i alle fall ikke når man møter folk ansikt til ansikt. Uavhengig av om jeg da står ovenfor en velger, en student, en prosjektpartner eller hvem det måtte være, så vil jeg jo forsøke å finne ut hva den jeg prater med er opptatt av og lurer på og møte vedkommende i den samtalen. Jeg vil uansett forsøke å unngå å være slagordpreget og formulere meg tydelig. Er det politiker eller akademikerspråk?

— Hva er forskjellen på akademiker- og politikerspråk?

— Igjen, er det nødvendigvis en forskjell? Hvis jeg skal sette det på spissen, så oppfatter jeg kanskje politikerspråket som mer agiterende, mens akademikerspråket er mer forklarende og nøyere med å definere begrep. Det hender jeg hører på andre folkevalgte som snakker om eller for noe, og jeg tar meg i å tenke at vedkommende ikke har satt det i en sammenheng eller definert hva han eller hun faktisk mener med ulike begrep eller formuleringer. Da kan vi risikere prat uten innhold, og det slipper man sjeldnere unna med i en akademisk sammenheng. Samtidig avgjøres dette av hvor mye tid du har til rådighet — som akademiker har du gjerne langt bedre tid til å forklare ulike sammenhenger og ulike forbehold du måtte ta, enn når du i et politisk møte skal argumentere for noe. Jeg tror strengt tatt mesteparten av forskjellen kan forklares med det.

— Hva kan akademia lære av politikken?

— Det kjedelige svaret er jo at så godt som alle sektorer har noe å lære av andre, men jeg skulle gjerne sett at akademia generelt var modigere inn i samfunnsdebatten. Som jeg påpekte over så er det viktig at akademia framstår som troverdig, og derfor skal en ikke trekke konklusjoner eller gi anbefalinger som det ikke er grunnlag for, men det er mye å gå på. Vi må bli langt flinkere til å fortelle om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvilken betydning det har. Forskningsresultat må formidles på en måte som forstås. Være litt tøffere rundt dette, rett og slett. Det vil også gi mer forståelse for viktigheten av solide akademiske institusjoner. Det kan vi ikke ta for gitt.