Fristens fristelser

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Frister settes for å gi studenter og ansatte en forutsigbar ramme, samtidig som de skal sikre at vurderinger og vedtak blir gjort til rett tid. De bidrar også til likebehandling. Studenter skal for eksempel som hovedregel ha like lang tid på en eksamen. Studenter med tilretteleggingsbehov kan få ekstra tid.

Noen frister er fastsatt i loven. Studenter skal for eksempel få sensur innen tre uker, og har tre uker på seg til å klage på karakter. Utdanningsinstitusjoner fastsetter gjerne også frister for når studenter kan søke om tilrettelegging eller permisjon. Det vi imidlertid har sett konkrete eksempler på, er at frister må vike for lovbestemte rettigheter. En student som søker om permisjon «for sent», må få permisjon dersom denne er lovfestet.

innlevering

Leverte oppgave for sent og ble avvist. — Urimelig, mener student­ombud

Frister er nyttige. Studenter med tilretteleggingsbehov har en klar egeninteresse i å søke tidlig, slik at man rekker å klage hvis man ikke er fornøyd. Andre frister er viktige av likebehandlingshensyn, som innleveringsfrister for hjemmeeksamen. Noen leverer i god tid før fristen, andre heseblesende i siste sekund, og enkelte for sent. Noen faglærere ser gjennom fingrene på leveringer som kommer for sent, mens andre er strenge. Det er viktig med et godt samspill mellom fagmiljø og administrasjon i slike saker, for å sikre likebehandling i praksis.

En gjenganger for debatt i akademia når det gjelder frister, er sensurfrist. Loven sier tre uker. Sensorer som ikke holder fristen, er likevel et relativt stort problem ved flere utdanningsinstitusjoner. 

Debatt ● Anita Tøien

En frist er en frist

Som studentombud kan vi godt påpeke dette overfor institusjonen, og fortelle om studentens rett til å få sensur innen fristen, men det er som oftest en mager trøst. Når alt kommer til alt får ikke fristoversittelsen konsekvenser for andre enn studentene som venter. Under koronapandemien ble det også lempet på sensurfristene, uten at for eksempel Samordna opptak endret på sine frister, noe som kunne føre til konsekvenser for søkere.

Det er ikke enkelt dette. Semestrenes varighet kan legge press på institusjonene om å være relativt raske, sammenlignet med ellers i forvaltningen. Der andre tåler å vente på å få svar på en byggesøknad, kan studenter bli forsinket i studiene sine i påvente av en beslutning.

Klagefristen i forvaltningen er tre uker, men det er ikke en tilsvarende frist for å få svar. Selv om klage er en viktig rettssikkerhetsgaranti, mister studentsaker ofte sin praktiske betydning på veien mot endelig avgjørelse som følge av saksbehandlingstiden. Det kan være fristende å fastsette interne saksbehandlingsfrister for når studenter skal få svar, men å etterleve slike frister er verre. 

Heller ikke her har utdanningsinstitusjonene noe å frykte. En innføring av dagbøter på besvarelser som er mer enn en uke forsinket har vært testet ved flere institusjoner, men ordningen er avviklet de fleste steder på tross av massive brudd på sensurfristene ved flere universiteter. Forsinket sensur på mellom 20-40% av eksamensbesvarelsene er normalen.

Ny lov

Én endring som få har lagt merke til kan spolere ferien for sensorene

Det er en ubalanse i hvordan frister håndheves for studenter og utdanningsinstitusjon, men det er uansett ikke slik at en frist er en frist. Lovverket har regler som gjelder ved oversittelse av klagefrist som tar høyde for at uforutsette ting kan skje, og regler om fristforlengelse hvis en frist løper ut på en helligdag. Man kan ha gode grunner for å ha oversittet en frist, og man kan ha mindre gode grunner, men man har rett til å få sin fristoversittelse vurdert. Det er viktig at studenter som opplever seg urimelig behandlet, sier fra.

Vi studentombud tar gjerne imot henvendelser om forsinket sensur, eller hvis du selv har oversittet en frist og trenger hjelp. Velkommen skal du være. Utdanningsinstitusjoner er store organisasjoner som er avhengige av tilbakemeldinger fra flest mulig nettopp for å kunne utvikle seg videre, og som studentombud vil vi bidra i samspillet. 

innlevering

UiS har behandlet klagen: Studentene får ikke godkjent for sent levert oppgave

Frister og retningslinjer bidrar til å skape en forutsigbar og ryddig studiehverdag for alle involverte parter, men man må ikke falle for fristens fristelse og kun se svart/hvitt på slike saker.

Innlegget er undertegnet av:

Marianne Høva Rustberggard, studentombud ved UiO og NIH 

Maren Anne Kvaløy, studentombud ved UiS

Pål Gustavsen, studentombud ved utvalgte høgskoler

Rebekka Midgaard, studentombud ved OsloMet

Karsten Olav Aarestrup, studentombud ved UiB, BAS og NHH

Maija Heinilä, studentombud ved utvalgte fagskoler

Hanne Seljesæter, studentombud ved Nord universitet

Rosanna Haakestad, studentombud ved Høgskolen i Innlandet

Lennart Soligard, studentombud ved NTNU

Lene Loy, studentombud ved HVL

Marit Solvik, studentombud ved Kristiania m.fl.

Torill Varberg, studentombud ved UiT 

Aina Karlstad, studentombud ved HiØ