innlevering 

Leverte oppgave for sent og ble avvist. — Urimelig, mener student­ombud

Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde bommet på innleveringsfristen og leverte oppgaven 22 timer for sent. Universitetet i Stavanger (UiS) godtar ikke innleveringen, men studentombudet mener fakultetet er for rigid.  

Studentene Anna Louise Sunde (lengst t.h.) og Hanne Eide Lohne (i midten) bommet på innleveringsfristen, men mener de straffes urimelig hardt. Studentombud Maren Anne Kvaløy (t.v.), synes fakultetet bør bruke skjønn i denne saken, og ikke kategorisk avvise innleveringen.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Det var antakelig den noe uvanlige innleveringsfristen — en søndag klokka 12 — som gjorde at studentene Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde bommet på den. 

Begge hadde innbilt seg at fristen var dagen etter, mandag klokka 12.

Masterstudentene i samfunnssikkerhet leverte den felles prosjektoppgaven denne mandagen i oktober i fjor, 22 timer etter fristen. I alt hadde de hatt 12 uker på gruppeoppgaven.

De ble klar over bommerten da de dagen etter fikk en e-post fra eksamenskontoret om at den ikke ville bli godkjent. De gjorde alt de kunne for å dette omgjort, ringte rundt, sendte mailer, men opplevde at de ikke fikk svar og ikke kom noen vei.

— Vi har gjort en kjempetabbe, og det har vi lagt oss langflate for og bedt om å få komme i kontakt med noen som kan hjelpe oss. Men de har bare avvist oss, de legger ikke opp til at vi skal finne noen løsning, sier Lohne.

Fakultetet vil ikke godkjenne oppgaven. Saken har gått videre til nemnda for studentsaker ved UiS, som skal behandle den tirsdag. 

Egentlig skulle de to hatt mastergraden i boks til sommeren. Men på grunn av de 22 timene må de vente i et halvt år til. 

Dette vil få store økonomiske konsekvenser, sier de. For de regner med ikke å få relevant jobb uten mastergrad.

Studentombudet: — Urimelig 

Er en frist en frist, uansett? Eller er det mulig å vise litt fleksibilitet, selv om den sene leveringen er studentenes egen feil? 

Studentombud Maren Anne Kvaløy ved Universitetet i Stavanger mener det siste. Hun har vært involvert i saken. I et brev til fakultetet starter hun med å skrive at «man selvsagt skal forholde seg til de innleveringsfrister som er oppgitt». 

Men dette har også studentene gjort, men de har av ulike grunner vært overbevist om at det var mandag klokka 12 som var innleveringsfristen, fortsetter hun. De fikk ingen feilmeldinger, og var sikre på at de leverte i god tid, rundt to timer før fristen. 

Hun skriver videre at når man har jobbet med en oppgave i 12 uker og «ikke minst den store konsekvensen det får for dem ved at fakultetet ikke utviser skjønn i saken, men står fast på at man har levert for sent, er urimelig etter ombudets skjønn».

—Bør se på saken på nytt 

«Studentombudet mener fakultetet bør se på denne saken igjen, før man kategorisk avviser å godta en prosjektoppgave som leveres for sent, når glippen er så åpenbar uintendert», avslutter studentombud Maren Anne Kvaløy.

Studentene viser til at de ikke har fusket, og mener de ikke har fått noen fordeler av å levere 22 timer for sent.

— Jeg skjønner ikke at det skal være så utrolig vanskelig å vise skjønn og ta hensyn til konsekvensene dette får. Hva har de egentlig å tape på å gi oss dette? Vi har ingen sene innleveringer tidligere, ingen plagiatsaker. Vi er to gode studenter som bare vil ha en mastergrad til sommeren. Men nå får vi ikke det, på grunn av en menneskelig feil som vi har gjort, sier Lohne.

Andre gang de blir nektet å levere 

Egentlig skulle de ha levert denne oppgaven allerede høsten 2022. Det var et gruppearbeid med opprinnelig fem studenter. Men underveis hoppet tre av dem av. Det førte til at Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde ble sittende igjen alene på gruppa. Men da var gruppa for liten til at de fikk lov til å levere. I en e-post til Hanne Lohne skrev emneansvarlig:

«Jeg har diskutert med en kollega som også har gruppearbeid som en del av kurset, og vi kan ikke godkjenne at to personer fortsetter slik du foreslår. Det har blant annet å gjøre med at det skal være rettferdig for de andre gruppene som fullfører med 5 personer, som også er malen for dette gruppearbeidet. Det jeg foreslår er at dere søker om å ta skriftlig eksamen og utsette gruppearbeidet til neste høst».

Dette klaget de to studentene på. Nemnda for studentsaker ga dem medhold, og fastslo at det var en feil at de ikke fikk lov til å levere, selv om de bare var to. Men dette vedtaket kom først våren 2023, så innleveringen ble uansett forsinket. 

Dette mener også studentombudet bør spille inn i vurderingen om hvorvidt de bør få godkjent den sene innleveringen. 

— Må gjøre en skjønnsmessig vurdering 

Til Khrono sier studentombud Maren Anne Kvalø på generelt grunnlag: 

— Jeg tenker at man jo alltid bør gjøre en skjønnsmessig vurdering, hvis for eksempel dette er en oppgave som har pågått i flere måneder, og ikke en dags- eller ukeeksamen, der man selvfølgelig får en klar fordel av å bruke en dag ekstra. Det forholdet blir jo ikke det samme hvis du har jobbet med en oppgave i flere uker. 

Hun fortsetter:

— Jeg mener det i den enkelte sak må gjøres en skjønnsmessig vurdering og en rimelighetsvurdering av forklaringen til studentene og hvilke konsekvenser det får for studenten. Dersom det er åpenbart uintendert og ikke gir studenten noen rimelig fordel å levere etter fristen, bør det tas med i vurderingen av utfallet av saken, sier hun.

Dekan: — En frist er en frist 

Dekan Øystein Lund Bø på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastholder at en frist er en frist.

— For å likebehandle alle studenter, er vi nødt til å forholde oss til de fristene som er satt. Vi gjør ikke noe forskjell på om det er litt eller mye for sent.

— Men er det grunn til å tro at de har fått noen urettmessig fordel når de leverer 22 timer for sent, og de har hatt 12 uker på oppgaven?

— Men en frist er en frist. Det er samme som på en eksamen. Når du leverer en eksamensbesvarelse fem minutter for sent, så er det for sent. Og de har hatt god informasjon om hvilke frister som gjelder. Det er trist for dem, men de har fått veiledning i hvilke alternativer de har for å komme i mål med masteroppgaven sin.

— Er det ikke noe rom for å bruke skjønn i slike saker?

— Hvis det ikke er helt spesielle konkrete og dokumenterte grunner, som for eksempel tekniske problemer eller sykdom, så forholder vi oss til de fristene som er for å sikre likebehandling av alle studentene.

Når det gjelder sakens forhistorie, der studentene først ble nektet å levere gruppeoppgaven fordi de var for få på gruppa, sier dekanen at han på stående fot ikke kan gå inn i disse detaljene.

— Vi synes det er flaut

Ja, for er ikke tidsfrister til for å følges? 

— Bør alle studenter kunne levere ett døgn etter fristen?

— Nei, og det er bra at fuskeregler er strenge. Men dette er en menneskelig feil, sier student Anna Louise Sunde.

De er også frustrerte over hvor vanskelig det var å få hjelp og svar. Da de forsøkte å redde innleveringen, opplevde de at folk ikke ringte tilbake, at de ikke svarte på e-poster eller sa at det var ingen ting de kunne gjøre. 

— Vi synes det er flaut at vi gjort denne feilen. Men alle mennesker gjør feil. Og når noe sånt skjer, må det være mulig å finne en løsning. Det må være noen vi kan ta kontakt med som kan gi oss svar, og fortelle hvordan saksgangen blir videre. Det har ikke vært noe informasjon, sier hun. 

De mener de blir straffet for å være ærlige, og at det hadde lønnet seg for dem å lyve fra starten av, for eksempel ved å skylde på en teknisk feil. 

 — Ved å være ærlige blir vi likevel behandlet på samme måte som om vi hadde løyet, og derfor har ærligheten straffet seg for oss, sier Sunde. 

klagenemnd studenter uis universitetet i stavanger master nyheter student
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS